Foto: Pixabay
- Ramadan – faste under en pandemi - 05.06.2020
Våren 2020 har vi levd med konsekvensene av et nytt, dødelig virus som spres via luft og som ingen i utgangspunktet er immun overfor. Pandemien i Norge nådde toppen rett før årets ramadan.
Immunforsvar og ramadan
Koronaviruset SARS-CoV-2 som gir covid-19 er et helt nytt og dødelig virus vi ikke har hverken immunitet, vaksine eller behandling mot.
Jeg er immunolog. I forbindelse med covid-19-pandemien har jeg vært mye i media og forklart sammenhengen mellom viruset og immunforsvaret.
Før ramadan ble jeg kontaktet både av NRK og Islamsk Råd Norge (IRN) med spørsmål om ramadan og covid-19. Jeg påpekte da at det kan være uheldig å ikke drikke 18 timer i strekk, fordi det vil gi perioder med dehydrering i løpet av dagen og kanskje svekket immunforsvar i luftveiene.
Medisinstudent Shaista Basit skriver i Utrop 4. mai at «helserådene fra en professor ved Universitetet i Oslo til fastende muslimer er en smule overflødige. – Muslimer kan uansett ikke faste dersom det kan føre til helseskade».
Dette var da også mitt poeng. Altså at ramadan-faste med væskerestriksjon under pandemien ville kunne føre til helseskade, også hos personer som vanligvis faster uten problemer.
Et helt nytt virus
SARS-CoV-2 dukket opp første gang i Kina i desember 2019. Viruset som smitter ved hjelp av dråper fra luftveiene, er svært smittsomt. Det gir sykdommen covid-19 som har et svært variabelt forløp.
Mens noen får ingen eller milde symptomer, blir andre alvorlig syke og kan dø. Særlig eldre og personer med diabetes, overvekt eller hjertekarsykdom er i risikogruppene for å få alvorlig covid-19.
Sosial avstand for å hindre smitte
Da Ramadan startet 24. april i år hadde viruset allerede smittet mer enn 2,8 millioner mennesker over hele verden og ført til mer enn 200 000 døde.
Uten vaksine og uten virksomme medisiner mot sykdommen, er det bare virusets mulighet til å smitte flere mennesker vi kan påvirke. Norge og mange andre land innførte strenge regler om avstand og håndhygiene for å begrense smittespredningen i samfunnet.
Det er godt etablert både i forsøk hos dyr og mennesker at faste kan ha positive helseeffekter. Det er mer uklart om faste beskytter mot alvorlig virusinfeksjon
Reglene for sosial avstand har også preget årets ramadan, med stengte moskeer og færre på besøk hjemme enn vanlig.
Medfødt forsvar i luftveiene
Selv om vi ikke er immune mot koronaviruset, har vi et medfødt immunforsvar som beskytter mot infeksjoner. Det første viruset møter er veggen i luftveiene.
Overflatecellene i luftveiene har flimmerhår dekket av slim [1]. Det fungerer som et «rullebånd» som fanger opp partikler, virus og bakterier og frakter det vekk til svelget. Det hindrer infeksjon i luftveiene [2].
Det er ikke vitenskapelig bevist at ramadan-faste med 18 timers væskerestriksjon gir endret slimtransport i luftveiene, men det er heller ikke godt undersøkt [3]. Det er imidlertid ganske klart at ramadan-faste gir perioder med dehydrering i løpet av døgnet [4].
Faste og virusinfeksjoner
Shaista Basit påpeker i Utrop at faste i seg selv kan påvirke immunforsvaret. Hun viser til studier av ulike blodverdier knyttet til immunforsvaret før, under og etter ramadan-faste [5].
Hva slike endringer i blodverdier betyr i forhold til immunforsvarets funksjon i møte med et nytt virus er imidlertid uklart.
Det er godt etablert både i forsøk hos dyr og mennesker at faste kan ha positive helseeffekter [6]. Det er mer uklart om faste beskytter mot alvorlig virusinfeksjon [7].
Vi trenger mer kunnskap
Covid-19 er en helt ny sykdom. Det er derfor mye vi fortsatt ikke vet.
Mange av tiltakene under pandemien har vært satt i verk uten vitenskapelig dokumentasjon på at de virker. De viktigste tiltakene under årets ramadan har vært å begrense sosial kontakt for å hindre viruset i å spre seg.
I hvilken grad selve fasten påvirker risiko for virusinfeksjon mener jeg er dårlig belyst i vitenskapelig litteratur, og bør undersøkes nærmere.
Referanser:
1 Button B, Cai LH, Ehre C et al. A periciliary brush promotes the lung health by separating the mucus layer from airway epithelia. Science. 2012 Aug 24;337:937-41.
2 Benam KH, Vladar EK, Janssen WJ, Evans CM. Mucociliary Defense: Emerging Cellular, Molecular, and Animal Models. Ann Am Thorac Soc. 2018 Nov;15:S210-s5.
3 Develioglu ON, Sirazi S, Topak M, Purisa S, Kulekci M. Differences in Mucociliary activity of volunteers undergoing Ramadan versus Nineveh fasting. Eur Arch Otorhinolaryngol. 2013 May;270:1655-9.
4 Leiper JB, Molla AM, Molla AM. Effects on health of fluid restriction during fasting in Ramadan. Eur J Clin Nutr. 2003 Dec;57 Suppl 2:S30-8.
5 Adawi M, Watad A, Brown S et al. Ramadan Fasting Exerts Immunomodulatory Effects: Insights from a Systematic Review. Front Immunol. 2017;8:1144.
6 de Cabo R, Mattson MP. Effects of Intermittent Fasting on Health, Aging, and Disease. The New England journal of medicine. 2019 Dec 26;381:2541-51.
7 Kugelberg E. Immunometabolism: Feast or famine to combat infection. Nat Rev Immunol. 2016 Sep 27;16:597.
