Foto: Pixabay
USA ble i vinter rystet av et drap på en ung, svart mann i sine beste år. Ahmaud Arbery ble på brutalt vis drept på en måte som minner om det man gjorde «in the good old days». I en tid der afroamerikanere og angloamerikanere ikke ble sett på som likeverdige, var dette daglig kost, men i år 2020, blir dette bare en grotesk henrettelse av en uskyldig, svart mann.
Historien er gjenkjennelig. Mange har hørt om den afroamerikanske 14-åringen Emmett Till som ble lynsjet i 1955 etter at han angivelig plystret etter en 21 år gammel dame i Mississippi. Han skulle lide for det han hadde gjort. I dag, flere tiår etter Jim Crow-lovene, som sørget for rasistisk segregering i mange amerikanske stater, er vi inne i en tid hvor afroamerikanere fortsatt må kjempe for likebehandling.
Nå er det særlig politivold som rammer det afroamerikanske miljøet. I løpet av de siste tiårene har flere svarte, unge menn blitt drept i rene henrettelser. Siden drapet på Trayvon Martin i 2012 har USA sett flere overskrifter av typen som melder om drap på en ung mann. Felles for de mange drapene som blir belyst og diskutert i offentligheten, er at de er utført på en måte som minner om metoder fra en annen tid. En tid der folk tok til tilskuerbenkene for å vitne ren og skjær henrettelse og likskjending av svarte menn og kvinner. En tid hvor korsbrenning og segregering var normen.
Nå er vi inne i en ny tid; en hvor hvit makt og hvitt privilegium er på agendaen til enkelte radikale grupper. Hva er det som gjør at disse nå får oppslutning? Er det grunn til å anta at en del av dem skjuler seg bak en blå uniform?
Shoot first, ask later
Gjerningspersonene i drapet på Ahmaud Arbery er to menn, en far og en sønn. De trodde at Arbery var en trussel. De trodde han var kriminell. De trodde, de visste ikke. De visste ikke at Arbery bare var ute og jogget, på det som skulle bli hans siste gang. I stedet skjøt de han, fordi de trodde han var innbruddstyv. Dette skaper selvfølgelig reaksjoner i samfunnet fordi mange er lei av den behandlingen afroamerikanere opplever i mange tilfeller
Skygge fra fortiden
Arbery ble drept i delstaten Georgia. En stat som huser en stor andel afroamerikanere og er fødestedet til borgerrettighetsaktivisten Martin Luther King. Han hadde en gang en drøm, en drøm som USA enda ikke har klart å virkeliggjøre. Han påpekte at man ikke ville bli tilfredsstilt så lenge afroamerikanere fortsetter å være offer for politivolden som preget samfunnet på den tiden. Skyting, henging, steining og tortur var brutale måter å ta livet av svarte amerikanere som havnet på kant med samfunnet. For det var ikke alltid straffene var av det slaget som det var dekning for i lovverket. Store gjenger samlet seg for å ta del i frarøvelsen av en annens liv – og de lynsjet.
USA er ikke ukjente for begrepet lynsjing, og metoden brukes for å ta livet av folk på grotesk vis. Begrepet stammer fra en tid hvor svarte og hvite ikke var sett som likemenn under den amerikanske grunnloven. I 1792 ble Lynch-lovene skrevet av Charles Lynch, for å gi slaveholdere retningslinjer om hvordan de skulle behandle deres løsøre.
Stille protester har ikke ført til endringer i politiets holdninger
Den siste tids hendelser har som kjennetegn at de fremstår som rene lynsjinger fordi, litt som på 1700-tallet, ikke stilles noen spørsmål før lynsjingen er i gang.
Åtte minutter
Politiet i USA har mye makt i gatene. Som lovens lange arm skal de beskytte og betjene (‘protect and serve’) samfunnet for øvrig. Likevel er det en rekke hendelser der folk mister livet i politiets hender, eller som følge av politiets håndtering av en hendelse.
Den 25. mai i år ble nok en gang en svart mann drept. Det var 46 år gamle George Floyd. Han ble beskyldt for å ha brukt en falsk pengeseddel. Politiet ble tilkalt, og Floyd fikk ikke beholde livet etter konfrontasjonen. Hva gjør at politiet håndterer en anklage på en så grotesk måte at den mistenkte må bøte med livet før man kommer til en konklusjon i den opprinnelige saken? Hva er det som gjør at man tar pusten fra svarte menn og kvinner slik at de aldri får smake luft igjen?
Floyd ble hold nede mot asfalten med et kne presset mot nakken i åtte minutter. Han klaget over å ikke få puste, han tryglet om at det skulle lettes på grepet slik at han i det minste fikk puste. Oksygen. Hans ord ble hørt og oppdaget av tilskuere. Han trygler i det som virker som en evighet, med en tung, bevæpnet politimann over seg.
Anklagen gikk ut på at han angivelig skulle ha brukt en forfalsket 20-dollarseddel. Hvis man skal veie opp et liv mot en seddel, papir med gitt verdi, så bringer det tankene tilbake til auksjonene på kontinentkystene hvor menneskekroppers verdi ble veid opp mot mynter og gull.
De siste sakene I USA har satt i gang en bølge av aksjoner og demonstrasjoner over hele kloden. «I can’t breathe» er slagordet både på grunn av hvordan henrettelsene har foregått, og fordi det rett og slett slår pusten ut av oss som sitter igjen med bildene fra henrettelsene, med beretningene, med frustrasjonen og forargelsen.
Black Lives Matter
Som en reaksjon på behandlingen av afroamerikanere I USA har bevegelsen Black Lives Matter forsøkt å minne samtlige på at man ikke må glemme at det her er snakk om mennesker. Det ligger en lang historie bak den urettferdige behandlingen av afroamerikanere, og i uendelige forsøk på å få oppleve rettferdighet, fortsetter de å marsjere, protestere – og vandalisere. For de er lei. Mange er forbi stille protester fordi de har skjønt at det ikke fører noen vei.
Dette har vakt oppmerksomhet lang vei, og president Trump har respondert. Han vil at opptøyene som nå er i gang i USA skal opphøre, men stille protester har ikke ført til endringer i politiets holdninger. Folk har marsjert, de har krevd endringer i måten politiet håndterer konfrontasjoner, likevel fortsetter afroamerikanere å bli drept av politi uten lov og dom. Politivolden mot minoriteter går langt tilbake, og vi lever nå i en tid hvor hele verden følger med. Det er ikke lenger langt unna. Det foregår foran våre øyne gjennom sosiale medier som når ut til alle verdens land. Vi kan ikke lenger observere dette stilltiende. Vi må si fra. Vi må heve våre stemmer og vi må stå opp mot urett som foregår hos et folk vi anser for å være våre allierte.
Man skal kunne være svart og leve sitt liv, uten at sivile skal føle at de har rett til å ta et liv eller sette liv i fare. Og man skal ikke trenge å frykte lovens lange arm, fordi de er til for å beskytte andre folkegrupper enn den du måtte tilhøre. Afroamerikanere føler på en maktesløshet. Den maktesløsheten kjennes over hele verden. De vil bare leve. Som Martin Luther King påpekte fra talerstolen i Washington: «We cannot walk alone.» De kan ikke ta kampen alene.
