Foto: Pixabay
Kunnskapen som har vært høstet fra koronapandemiens reise gjennom Vest-Europa og USA har avdekket flere risikofaktorer assosiert med alvorlig sykdomsforløp. Alder, kjønn, kroppsmasseindeks, diabetes, hjerte- og karsykdom, og røyking, for å nevne noen.
Både i Storbritannia og i USA er det observert at sannsynlighet for COVID-19-dødsfall er høyere blant individer med brun hudfarge. Årsakene til dette er sammensatte, og som en artikkel i The Guardian nylig har påvist: den økte risikoen i denne gruppen går ned, men er fremdeles tilstede, etter korrigering for sosioøkonomiske forskjeller. Hva kan forklaringen være da?
Grupper ekstra utsatt for D-vitaminmangel
Kanskje kan en av de mulige årsakene ligger rett over hodene våre, på samme sted som vi finner noe av forklaringen bak forskjellen i forekomsten av hudkreft mellom mennesker med lys og mørk hudfarge: Solen.
I tillegg til å være kreftfremkallende, er solens UV-stråler kilden til 90% av vitamin D-behovet vårt. D-vitaminmangel oppstår når man får for lite sol under hudens overflate, uten erstatning fra et adekvat kostinntak. De fleste forbinder D-vitaminmangel (regnet som et målt serumnivå 25-hydroxy vitamin D under 25nmol/l) med beinskjørhet, samtidig som de fleste tror at mangel kan forebygges med nordisk kost og levemåte. Dette har de også stort sett rett i.
Men inadekvat (25-50nmol/l) til manglende (<25nmol/l) nivåer finnes også i Norge. D-vitaminmangel er assosiert med forekomsten av hjerte- og karsykdom, tykktarmskreft, og – relevant til COVID-19 – virale luftveisinfeksjoner. D-vitamin er viktig for vårt immunforsvar.
Mennesker utsatt for D-vitaminmangel er de som ikke eksponerer seg tilstrekkelig for solens UV-stråler (mye innendørs eller mye dekket til), og mennesker med mye pigment i huden sin (pigmentet demper penetrasjon av UV-strålene).
Ingen «kvikk-fiks» i vente
Vitamindannelsen fra UV-strålene skjer best når solen sitter 50 grader eller mer over horisonten, det vil si at skyggen skal være kortere enn personen den tilhører. Denne type eksponering blir sjeldnere jo lengre man beveger seg nord eller sør fra ekvator, spesielt etter 37 grader nord, der mesteparten av europeere befinner seg, inkludert det meste av Italia og Spania. Vinter hjelper ikke. Undersøkelser har avdekket D-vitaminmangel i flere europeiske populasjoner, inklusivt her i Norden, og spesielt blant borgere med mye pigment i huden (melaninrik) eller de på institusjon.
Mennesker utsatt for D-vitaminmangel er gjerne de som ikke eksponerer seg tilstrekkelig for solens UV-stråler, og de med mye pigment i huden
Men er D-vitaminmangel relatert til alvorlig COVID-19-forløp? Ja, i følge studier som ser på sykdomsforløpet etter kategorisering av vitamin D-nivået blant covid-19 smittede, er det dét.
Finnes det evidens fra Skandinavia at grupper med relativ høy forekomst av vitamin D-mangel har en høy prevalens blant de alvorlig syke med COVID-19? British Medical Journal påpeker at seks av de første femten COVID-19-dødsfallene i Stockholm var svensk-somaliere. Individer som er «somalskfødte» utgjør bare 0,84% av Stockholms befolkning.
Svenske forskere angir mulig D-vitaminmangel som en av deres forklaringer, selv om det erkjennes at ikke hudfargen alene forårsaker lave vitamin D-nivåer blant migranter. Andre forskere foreslår at måling av vitamin D inngår i observasjonsstudier for å hjelpe å belyse en eventuell sammenheng mellom vitamin D-nivået og forløpet med COVID-19. Man har fremdeles en vei å gå for å se om behandling av D-vitaminmangel reduserer sykelighet med koronainfeksjon. En «kvikk fiks» blir det nok ikke, og høydosetilskudd påvirker trolig ikke sykelighet fra luftveisinfeksjoner. Overdosering med vitamin D er heller ikke sunt.
Bra med vitamin D – for alle
Men, som med mye annet, koronapandemien minner oss på ting vi kanskje har forsømt: at D-vitaminmangel er usunt, og at korrigering med nordisk kost, og eventuelt tilskudd, er enkelt, trygt og generelt helsefremmende. Vitamin D er viktig for folkehelse, uavhengig av alder, kjønn eller fødeland.
Se også Alnæs-Katjavivis forrige innlegg «Er fødeland viktig i smittesporing? Medienes slurv med begreper hjelper ikke på tilliten til Folkehelseinstituttet».
