Foto: Pixabay
- Din stemme kan være den ene som gjør hele forskjellen | Attia Mirza Mehmood - 10.09.2023
- Kvinnekampen har stor relevans for unge | Attia Mirza Mehmood - 08.03.2023
- N-ordet er rasistisk - 15.06.2020
La oss snakke om hverdagsdiskrimineringens språk i en tid da det demonstreres mot rasisme i store deler av verden og i Oslo. Holdninger og språkbruk læres fra barndommen av, men kan også endres i voksen alder dersom velvilje og empati er tilstede.
Start tidlig med de unge
Det mest historisk belastede ordet med en tydelig negativ konnotasjon er ordet «neger», evt. den engelske varianten ‘nigger’, som brukes om melaninrike personer. For å unngå å normalisere bruken av et ord mange har kjempet for å få ut av språket, brukes ofte bare begrepet «n-ordet». Ordet assosieres med en vond del av historien, herunder slavetiden – og de fleste er jo kjent med at «ord er makt».
Hvis man lærer at bruken av n-ordet er diskriminerende og rasistisk, slutter man da å si det? «Den må tidlig krøkes som god krok skal bli» er et ordtak, og dette kan vel også være passende hva god språkbruk angår. Vi som er opptatt av god språkbruk hos barn og unge vet hvor vanskelig det er å forklare de unge hvorfor et slikt ord, og andre nedlatende ord, ikke skal brukes for å beskrive andre menneskers tilhørighet i ulike kategorier.
«Negerkongenes tid» er heldivis over
Vi voksne skal gå foran som gode eksempler på oppførsel og språk. Barn og unge er jo også ganske gode til å se nye muligheter og ta til seg endringer. Det er vanskeligere med den eldre generasjonen som er oppvokst med en nøytral bruk av n-ordet som beskrivelse på mørkhudede personer. Uten betenkeligheter, og ikke nødvendigvis med dårlige hensikter, har en del eldre gjort det til vane å bruke ordet på en hverdagslig måte. En vane som er vond å vende mener noen, men andre ikke ser problemet da de mener ordet ikke er negativt ladet. De argumenterer gjerne fortsatt med at ordet alltid har vært en del av språket vårt bl.a. i Pippi-bøkene.
Føles ordet krenkende for den som tiltales, er det den fornærmedes følelse som er viktigst og ikke skribentens ønske om ordvalg
Dette argumentet holder ikke lenger, for nå er til og med Pippi-bøkene fri for ord som «negerkonge». Kanskje til forargelse for noen, men for meg, og likesinnede, er det en anerkjennelse på at n-ordet ikke skal brukes i det norske språket lenger.
Nødvendig med bredt oppgjør mot n-ordet
Politiske føringer må til, og vi må begynne hos offentlige undervisningsinstitusjoner. ‘Black history’ må inn i fagplaner. Det er skolemyndighetene som har ansvaret for å ha klare retningslinjer på at n-ordet ikke skal brukes i norske klasserom. Dette handler om ytringsfrihet under ansvar.
Hvis det trengs en sterkere overbevisning, anbefaler heller ikke Språkrådet bruk av n-ordet. Språkrådet sier at ordet i utgangspunktet ikke bare er rasistisk i seg selv, men det kan opplagt både brukes og oppfattes slik. Det er best å velge andre ord eller å «bruke folkeskikk», som Språkrådet også kaller det. Føles ordet krenkende for den som tiltales, er det den fornærmedes følelse som er viktigst og ikke skribentens ønske om ordvalg. Er ordet valgt for diskriminere, er det jo nettopp snakk om rasisme.
Dette er så viktig at det er på tide at skolene får n-ordets historie inn i pensum slik at bagatellisering unngås både hos lærere og elever. Mye av språkforståelsen oppstår på skolen og derfor er det den beste arenaen for å forme et godt språk. Lærere har stor påvirkningskraft, og sammen med foreldrene kan de jobbe aktivt med å bevisstgjøre unge rundt disse ordenes opprinnelse og hvor sårende de kan oppfattes.
Tiden er inne for å et endelig oppgjør med n-ordet. En bevisstgjøringskampanje som involverer musikkindustrien, SoMe og tv-serier for ungdom bør jobbe sammen mot språkbruk med diskriminerende og rasistiske undertoner.
