Søndagsspalten: Utrop ber politikerne fortelle om sin visjon for Norge
Ilham Hassan, den 15 år gamle jenta, var på nyhetene søndag den 7. juni og fortalte om rasismen hun hadde blitt utsatt for. Hun satt i en buss da hun ble spyttet på av en godt voksen mann fordi hun gikk med hijab og var mørkhudet. Selv om hendelsen var sjokkerende, spurte hun seg selv om dette kunne være et uhell eller om angrepet ble utført med fullt overlegg. Hun følte seg krenket og politianmeldte saken, men forklarer at politiet ikke tok anmeldelsen alvorlig.
Motet Ilham demonstrerte
Det er nedverdigende, å bli spyttet på av noen som om du er en verdiløs ting. Enda verre er det når din opplevelse av en slik behandling ikke blir trodd, eller i beste fall bagatellisert av politiet, de som skulle sikre din trygghet. Ilham opplyste videre at dette ikke var første gangen hun ble utsatt for hatkriminalitet. Hun og hennes mor, og flere andre hun kjenner, har opplevd dette tidligere, og et par ganger har hun politianmeldt hendelsene.
Det som engasjerte meg var ikke hennes historie, for den var ikke unik. Dessverre er det mange som blir ofre for diskriminering og fremmedfrykt. Ei heller overrasket det meg at hun bare var et barn. Det jeg bet meg merke i var motet hun viste til tross for alderen sin. Det må hun roses for. Hun ga ansikt til en type hatkriminalitet som rammer særlig kvinner med hijab, især de som er mørkhudede. Slike forbrytelser oppleves som dobbel rasisme, og er dessverre økende.
Politiets kompetanse må styrkes
Rasisme, fremmedfrykt og hatkriminalitet forekommer unektelig i Norge. Disse er sykdommer som dreper alle gode cellene i kroppen. De gjør deg til noe du ikke er. Medisinen mot et slikt virus er at du ikke tier og ikke bøyer deg for slik behandling. I disse tilfellene er å tale bedre enn å tie.
Det jeg bet meg merke i var motet hun viste til tross for alderen sin
Det er dessverre bekymringsfullt at hatkriminalitet skjer oftere og er blitt grovere. Den kan finne sted når som helst og hvor som helst. Det er ikke snakk om bare spytting, trakassering eller blikk, men det er også mer fysiske angrep. Dytting, slåssing eller tvangsfjerning av hijaben er ikke uvanlig. Her er det utrolig viktig at politiet er både synlig og handlingsklare, og innehar den kompetansen som trengs.
Et tillitsvekkende samfunn gir tillitsfulle borgere
Å politianmelde en slik sak oppleves ofte som en belastning. Det kreves mental og fysisk anstrengelse. En god del vegrer seg for å ta dette skrittet. Det er ikke språkproblemer som står i veien, slik noen vil ha det til, men offeret er nødt til å ha tillit til norske myndigheter. Andre forbinder rasisme med skam som setter dem i en sårbar posisjon. I tillegg har mange erfaringer fra stater der tillit til myndighetene er lik null. Likevel klarer noen mennesker å bryte disse barrierene og melder fra til politiet. Derfor er det så avgjørende at politiet er handlingsklare og rettferdige i slike saker.
Kloke og anstendige mennesker har evne til å forutsi fremtiden. Handlingene vi utfører i dag kan påvirke samfunnet slik vi ønsker oss det i fremtiden.
Politiets tilnærming og håndtering av slike hendelser kan ha ringvirkninger på andre områder. Ilhams sak illustrerer at ting henger sammen. Hadde hun blitt møtt med den beskyttelsen hun trengte, kunne dette hatt store og positive ringvirkninger langt fram i tid:
Hvis hun hadde opplevd å få beskyttelsen hun trengte i en vanskelig situasjon, og blitt møtt med seriøsitet og respekt, hadde politiet vunnet hennes tillit. Effekten av en slik rettferdig behandling og opplevelsen av å bli sett og verdsatt ville forplantet seg videre til den dagen hun selv er voksen og arbeider med å oppdra egne barn.
Ting henger sammen. Folket trenger politiet – og politiet trenger folkets tillit. En slik gjensidighet ville vi komme langt med.