Foto: Pixabay
- En liberal bevegelse mot islamisme | Basel Kadem - 08.07.2021
- Muslimhat må takles innenfra | Basel Kadem - 24.06.2021
- Religion er en faktor i økt korona-smitte | Basel Kadem - 15.05.2021
Nylig skrev meningsmotstander Mina Bai et tilsvar til en motinnlegg fra min side, (basert på Bais uttalelser i Nettavisen) begge publisert Utrop. For å være ærlig, hadde jeg forventet et konstruktivt tilsvar som kunne bidra til intellektuelle diskusjoner der man imøtekommes med gode argumenter. Dessverre oppfatter jeg tilsvaret heller som ganske desperat, og jeg leser at Bai begår flere logiske feilslutninger og tilskriver meg meninger jeg ikke har. Det er nærmest så flaut at jeg synes synd på Bai.
Min mening at islamske stater er kriminelle
Ingen steder har jeg skrevet at islamske stater praktiserer menneskerettigheter. Tvert imot har jeg offentlig ytret at mye av skepsisen og hatet mot islam skyldes islamske imperiers ugjerninger i form av kolonialisering, terrorisme og slaveri mot ikke-muslimer gjennom 1400 år, og at muslimer har en tendens til å dyrke diktatorer som hellige forbilder. Det jeg derimot skrev om er samfunn som er fundamentert på islam, her utelukkende i betydningen ortodoks islam slik den ble anvendt av Mohammed og hans familiemedlemmer som han utpekte. Jeg skrev ikke om samfunn som kun hevder å være islamske men som praktisk anvender noe helt annet enn hva islam egentlig er. Det er en stor forskjell.
SIAN og Resett har jeg tatt til forsvar gjentatte ganger
Ingen steder har jeg trukket frem SIAN og Resett som menneskerettsstridige. Hadde Bai fulgt med, hadde hun sett at jeg faktisk er den første konservative muslimen som har skrevet for Resett, og det flere ganger. Jeg har faktisk gått så langt som å forsvare SIAN-leder Lars Thorsen i et eget innlegg på Resett etter vedkommendes fengslingsdom, samt kritisert blasfemiloven og rasismeparagrafen. Det jeg siktet til var det kapitalistiske systemet, der arbeidsgivere – bedrifter og stater – har en forhandlingsmakt overfor arbeidsmarkedet, og der arbeidstaker blir nødt til å tilpasse seg arbeidsgivers stadig økende krav til kompetanse og tilpasning til sosiale trender. Ettersom SIAN og Resett ofte utsettes for hets i media og akademia, blir det vanskelig for en etnisk norsk islam- og innvandringskritiker å profilere seg gjennom disse plattformene, av frykt for at det kan skape konsekvenser på arbeidsplassen, og at dette dermed begrenser individets handlingsrom til et fritt liv, og dermed begrenser ytringsfriheten. At jeg har tatt dem til forsvar også i egen religiøs krets, er en av flere grunner til at jeg har blitt et hatobjekt blant egne og beskyldes for å være Mossad-agent.
Kapitalismen begrenser religiøse minoriteters handlingsrom
Bai uttrykker forundring over min påstand om at eksempelvis muslimske kvinner og sikhiske menn må kaste henholdsvis hijab og turban. Det er ikke det jeg hevder, men jeg sikter til at den stadig økende konkurransesituasjonen om arbeidsplasser – grunnet stadig økende krav fra arbeidsgivere – legger press på minoriteter i en retning der de stadig må tilpasse seg mer til trender de ikke er ideologisk overbeviste om. Det blir plasskrevende å utdype mer i dette tilsvaret, så jeg henviser til tidligere artikler der jeg så vidt har belyst kritiske aspekter og utfordringer ved kapitalistiske systemer.
Hvordan fungerer straffeloven i islam?
Ingen steder har jeg rettferdiggjort kutting av hender for tyveri fordi samfunnet er styrt nedenfra. Dessverre demonstrerer Bai uvitenhet om det faktum at de sjiamuslimske rettskildene ikke foreskriver kutting av tyvens hender som straff. Dessuten ser hun bort fra det helt grunnleggende i den sjiamuslimske teologien og tilnærmingen til sharia, som jeg hadde redegjort for, nemlig at i prinsippet er dannelsen av en islamsk stat blasfemisk – med implisitt: strengt ulovlig – jf. ultra-ortodoks sjiaislam. Dessuten ser hun bort fra at tekster som tar for seg straffeloven kun utgjør en ørliten prosentandel av lovverket og aldri har noen anvendelse i et modent og sivilisert samfunn. Dette fordi systemet er ment å være organisert på en måte som takler forutsetningene til kriminalitet til å begynne med. Dette sår tvil om Bais påstand om at hun har bakgrunn i en troende og praktiserende familie og at hun har god kjennskap til lovverket.
Forstår ikke Bai at jeg fordømmer Khomeini?
Da jeg leste Bais absurde påstand om at jeg roser Khomeini, tenkte jeg at dette må være en dårlig spøk. Men nei, i all seriøsitet hevder hun at jeg roser Khomeini og at jeg mener at Iran praktiserer menneskerettigheter mer enn Norge.
Det kommer klart frem i min artikkel at jeg kaller Khomeini for en tyrann og nevner kriminalitet begått av det iranske regimet. Ikke minst har jeg belyst hvordan Bai ser bort fra regimekritiske lærde. Det er merkelig at en aktivist som er engasjert i hva som skjer i hjemlandet, ikke kjenner til de dusinvis av teologer og rettslærde, som ikke bare er kritiske til regimet, men også har blitt forfulgt, torturert og drept av regimet.
Kanskje Bai forstod det som en rosing fordi jeg beskrev tyrannen som liberal og Iran som sekulært. Med liberal siktet jeg til den lingvistiske definisjonen, som jf. Oxfords ordbok betyr handlingen eller prosessen av å gjøre noe, så som en lov eller et politisk eller religiøst system, mindre strengt. Med sekulær siktet jeg også til den lingvistiske definisjonen, som jf. Oxfords ordbok betyr troen på at religion ikke skal involveres i organisasjonen av samfunn, utdanningssystem osv.
Sosialdemokratier, relativt sett, gjør det bedre enn andre land når det gjelder økonomi og menneskerettigheter, men fordi de anvender tre hovedelementer av mohammedansk økonomi
Med andre ord, siktet jeg til at de i realiteten handler uislamsk jf. hva ortodoks islam egentlig er, selv om de måtte gi sine handlinger og agendaer et islamsk dekke. Det var dette jeg mente ved å kalle Iran liberalt og sekulært, og ikke den tekniske eller akademiske definisjonen av den liberalistiske ideologi slik vi kjenner i Vesten, som bærer verdier som toleranse, frihet og rettigheter.
Islamkritikere mangler fargesyn på nyanser
Naivt tilskriver Bai meg verdensbilder og historiske meninger jeg ikke forfekter; hun demonstrerer uvitenhet om grunnlaget og kildene jeg baserer mine premisser på. HHadde hun fulgt med, hadde hun lært at narrativet jeg forfekter er at Mohammed aldri hadde noen mindreårig kone, at kvinnen Bai refererer til, Aisha, ikke var jomfru, og at de aldri hadde noe samvær. Ikke minst at alle Mohammeds kriger var defensive, og at ikkevoldsprinsippet og maksimal unngåelse av blodsutgytelse – også i krig – er godt integrert i Mohammeds lære, spesielt i krigskapittelet i lovverket. Det samme gjelder Ali, hvis alle kriger var defensive og fulgte Mohammeds lære; hans tveeggede sverd er et symbol på bekjempelse av tyranni og beskyttelse av de svake, også de ikke-muslimer og avgudsdyrkere som levde under hans regjering. Forholdet mellom islam, blasfemi, frafall, ytrings- og religionsfrihet ser jeg frem til å skrive mer om i fremtiden.
Hva er egentlig menneskerettigheter?
Bai uttrykker en subjektiv forståelse for hva menneskerettigheter er. Jeg viste til usannheten i påstanden om at Vesten setter mennesket i sentrum. Denne påstanden er bygget på en feilsluttet relativitet; bare fordi Vesten praktiserer visse rettigheter, omgjør ikke dette Vesten til et ideal. Vesten – og islamske land, for den sakens skyld – har fremdeles lange veier å gå, selv om Vesten har kommet lengre enn islamske stater hva dette angår.
Hadde Bai vært bedre kjent med mitt ståsted, hadde hun skjønt at jeg mener at sosialdemokratier, relativt sett, gjør det bedre enn andre land når det gjelder økonomi og menneskerettigheter, men fordi de anvender tre hovedelementer av mohammedansk økonomi; gjensidig tillit mellom ulike samfunnsklasser; relativ liten statlig innblanding i privatliv, og sosialhjelp for de økonomisk svake. Dette er elementer jeg mener er inkorporert i naturlig, medfødt, menneskelig disposisjon, uavhengig av religiøs tilhørighet.
En subjektiv forståelse av rett og galt, er selvdestruktiv
Bai gir ingen argumenter for hvorfor perfekthet ikke kan eksistere, ei heller noen premisser hvis grunnlag man definerer perfekthet på. Dette er dessuten en avsporing fra Bais side; jeg åpnet ikke en diskusjon om feilfriheten eller perfektheten til Mohammed og Ali, men nevnte aspekter av deres økonomiske tradisjon og sammenlignet dette med det norske systemet og velværen eliter nyter på bekostning av fattige. Jeg har heller ikke nektet at det eksisterer visse menneskerettigheter i Vesten.
Dessverre er det ganske utbredt at man snakker om slike spørsmål som om de har en objektiv sannhet, uten å definere hva de er, ei heller nevne noen premisser for rett og galt, sannhet og falsum. Det er ikke annet enn absolutte påstander uten at man argumenterer hvorfor; påstandene er på ingen måte bindende for motparten og kan ikke fungere som et argument.
Dette demonstrerer et speilbilde av det utbredte hedonistiske prinsippet, der man har en subjektiv forståelse for hva rett og galt er, gjerne basert på egne lyster og preferanser. Med et slikt prinsipp er det paradoksalt å hevde at ideologiske og filosofiske konsepter (kall det hva du vil), er konsistente og kan være objektive. Bais verdensbilde er dermed selvdestruktivt.
Et oppriktig råd, kjære meningsmotstander
Til slutt vil jeg sterkt anbefale meningsmotstander Bai til i neste omgang å lese nøye det hun ønsker å kommentere på. Man må forstå motpartens argumenter før man svarer. Gjør man ikke det, faller man i feilslutninger og stråmenn og gjør avsporinger, fordi ens bidrag ikke er godt gjennomtenkt, og blir ankret i feilaktige konklusjoner basert på skumlesning av ny informasjon.
