Foto: Firuz Kutal
De siste ukene har rasisme vært et brennhett tema, også i Norge. Etter en stor demonstrasjon foran Stortinget fredag 5. juni, under slagordet ‘Black Lives Matter’, har flere vært ute med et ønske om å «nyansere diskusjonen». Deriblant et par stortingspolitikere fra Fremskrittspartiet. Det har blitt hevdet at rasisme ikke er et problem i Norge, eller at det får ufortjent mye plass i mediene. Som tilsvar har enda flere reagert med å fortelle om sine møter med rasisme.
Slå ned holdninger – ikke statuer
Nå begynner diskusjonen til dels å går over til å handle om andre ting enn det som var utgangspunktet, altså fysisk og verbal rasisme. Det fremmes krav om at statuer av Churchill og Holberg fjernes fordi Churchill var rasist og Holberg investerte i slavehandel, ifølge VG.
Jeg kan til dels forstå dette ønsket fordi man hyller en person ved å sette denne på pidestall, men hvor mange visste ærlig talt at vi har en statue av Churchill ved Solli plass i Oslo. Eller at det er Holberg som står i parken ved siden av Nationaltheatret. Vil vi bli kvitt rasismen ved å rive ned noen statuer?
Det vil være en symbolsk handling, og vil ikke ha noe annen effekt enn det rent teatralske ved selve handlingen. Vil vi bli kvitt rasismen så må vi slå ned holdninger og meninger. Og rettferdigheten, slik jeg ser det i hvert fall, fyllestgjøres når duer og måker skiter i hodene på Churchill og Holberg.
Forskjellsbehandling satt i system – et større problem
Fokuset vi bør ha er å gjøre noe med den strukturelle og institusjonaliserte diskrimineringen og forskjellsbehandlingen, den gjennomtrengende og overgripende rasismen. Vi vet at folk ikke får jobbe på grunn av navnet, etnisiteten og religionen. Hva gjør vi med det? Vi vet at personer med etnisk minoritetsbakgrunn blir oftere stoppet i rutinekontroll av politi. Hva gjør vi med det? Vi vet at personer med etnisk minoritetsbakgrunn blir utsatt for hatytringer når de uttaler seg offentlig. Hva gjør vi med det? Det er nok å ta tak i, hvorfor tar vi ikke tak i det som virkelig vil bety noe?
Vil vi bli kvitt rasismen ved å rive ned noen statuer?
Jeg har tidligere skrevet om særskilt norskopplæring i skolen, og hvordan denne ordningen fungerer. Kort oppsummert er det en ordning for elever som ikke mestrer norsk språk godt nok til å følge vanlig undervisning. Skolen kan da gjøre et vedtak om særskilt norskopplæring, noe som medfører at skolen får ekstra midler. Denne ordningen har blitt kritisert i mediene flere ganger.
Kommunerevisjonen i Oslo har i sin rapport fra 2015 vist at det gjøres vedtak uten nødvendig kartlegging og at veldig mange elever får vedtak gjennom nesten hele skoleløpet selv om ordningen skal være midlertidig. Ordningen med særskilt norskopplæring fungerer ikke etter hensikten, og elever med minoritetsspråklig bakgrunn blir melkekuer for skolene. Jeg vil ikke kalle ordningen rasistisk, samtidig vil jeg gå så langt som å si at ordningen praktiseres på en måte som kan være diskriminerende. Det er strukturell og institusjonalisert forskjellsbehandling, så hva gjør vi med det?
Kontroller for å unngå maktmisbruk
Når ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn forteller at de stadig vekk blir stoppet av politiet, da er det også et strukturelt problem. Vi vet det skjer, vi vet det har skjedd i mange år, men hva gjør vi med det? Oslo SV har for eksempel foreslått å innføre en kvitteringsordning, slik at man får dokumentasjon på at man har blitt stoppet i kontroll. Noen vil si at det er unødvendig og ekstra papirarbeid, men jeg vil si at det er en måte å kontrollere kontrollørene. Når noen har makt, om det er politi eller skolen, må disse institusjonene underlegges en kontroll slik at de ikke misbruker makten sin.
Rasismedebatten er også en maktdebatt. Det er institusjoner som må presses og som må kjenne sin besøkelsestid hvis og når vi skal få gjort noe med rasismen i Norge. Og det er folk flest som må reagere mot rasisme og hatytringer, mot fysisk og verbal rasisme. Ingenting av dette vil vi bli kvitt ved å rive ned noen statuer. La måkene skite dem ned!
