Foto: MVSLIM
Et utvalg i Kristelig folkeparti foreslår å tillate politifolk og dommere å bruke hijab. Det er ikke første gang forslaget kommer opp. For litt over ti år siden ble politihijab nesten tillatt. Men bare nesten.
Føringene fra forrige runde
Det er litt vanskelig, dette med hijab. En rød klut nærmest. Til tider kan det virke som at en del mennesker i Norge ikke klarer å se dette plagget uten å bli sinna eller lei seg. De på ytterste fløy vil rope opp om islamisering og at muslimene tar over, de moderate vil si at politiet og dommere må opptre som nøytrale og ikke flagge en bestemt religion, mens de liberale vil si at det bør være lov fordi vi lever i et fritt land og alle, uavhengig av religion, må ha like muligheter. Og så vil de fra ytterkanten rope at de liberale er apologeter og vil undergrave den norske staten og lignende. Dette er kort fortalt hvordan en debatt om en politihijab vil foregå, basert på tidligere debatter om nettopp dette temaet.
Tillit til at folk gjør jobben sin – med eller uten hijab
Men hvis vi prøver å tenke oss forbi hvordan ordskiftet til vanlig ville ha gått for seg, kan vi nå for en gangs skyld prøve å se nærmere på det som blir brukt som argument i diskusjonen om politihijab.
Det mest brukte argumentet er nøytralitetsargumentet. I debatten blir dette argumentet presentert som et prinsipielt argument med begrunnelsen at statens myndighet og voldsmonopol skal fremstå nøytralt. At politiuniformen på ingen måte skal gi uttrykk for religiøs, politisk eller ideologisk tilknytning. For å illustrere det prinsipielle poenget sidestiller man bruken av hijab med bruken av pins for et politisk parti på uniformen, etterfulgt av det retoriske spørsmålet; det hadde vel ikke vært greit?
Jeg har kolleger som bruker hijab, noen av dem underviser til og med i KRLE
De fleste vil da tenke, nei selvfølgelig vil det ikke være greit at en politibetjent bruker pins for et politisk parti på uniformen. Men det samme kunne ha blitt sagt om andre yrker. Jeg jobber som lærer, og det forventes av meg at jeg ikke lar mine politiske meninger styre hva jeg underviser elevene mine. På akkurat samme vis forventes det at jeg ikke lar min religiøse overbevisning styre hva jeg underviser. Jeg har kolleger som bruker hijab, noen av dem underviser til og med i KRLE. Og de gjør en sabla god jobb må jeg legge til. Kollegaen min kan ta av seg hijaben og på den måten fremstå «nøytral», men hun vil jo ikke slutte å være muslim av den grunn. Det eneste vi vil oppnå er at vi ikke lenger kan, bare ved å se på henne, si om hun er muslim eller ikke. Men læreren skal undervise, og har sitt mandat gjennom opplæringslova og læreplanene i de ulike fagene. Det er loven og læreplanene som styrer innholdet i undervisningen, til dels metoden, det er loven og læreplanen som styrer vurderingen og hvordan eksamen skal foregå. Så om læreren bruker hijab eller ikke, er et spørsmål om fremtoning. Vi forventer og har tillit til at læreren med hijab gjør jobben sin skikkelig, og vi bør ha den samme tilliten til at en politibetjent med hijab også vil gjøre jobben sin skikkelig.
Et politi som reflekterer samfunnet
Religion kan være en av mange aspekter i identiteten vår. Vi har et kjønn, vi har en hudfarge, en sosial og økonomisk bakgrunn, klassetilhørighet. Vi kan ikke legge fra oss alle disse identitetene når vi går inn i en yrkesrolle. Men til tross for våre ulike identitetsmarkører, så forventer i alle fall jeg at en person oppfyller sin yrkesrolle etter de normene som er gitt, og utøver sitt mandat og sin myndighet, ikke med utgangspunkt i sine personlige meninger, men med utgangspunkt i de plikter man har fått og de lover og regler man skal følge.
Politifolk er folk, ikke roboter. Altså er det menneskelige aspektet, relasjonsbygging blant annet, en viktig del av politijobben. Relasjonsbygging fungerer hvis man kan se og respektere hverandre. Og det er mye enklere å bygge relasjoner til de som er lik en selv. Jeg tror ikke en hijab eller to vil stå i veien for godt politiarbeid. Snarere tvert imot.
