Det er det antimuslimske tankegodset som har motivert høyreekstreme til å begå terror i europeiske byer de siste årene.
Foto: Pixabay
Ord former holdninger. Særlig når de kommer fra ledende politikere. Ord kan også forme handlinger, skriver Sarah Zahid.

Antisemittisme innebærer blant annet en vrangforestilling om at jødene kommer til å overta verden. I flere tiår har vi muslimer blitt anklaget for det samme. Mange vegrer seg likevel mot å bruke begrepet «islamofobi». Selv når statistikk viser at mer enn en tredjedel av befolkningen har fordommer mot muslimer og selv når regjeringen er i gang med å utarbeide en handlingsplan mot muslimhat, påstår mange at terskelen for islamkritikk er høy. Det er åpenbart noe som skurrer her.

Islam=Terrorisme?

Etter terrorangrepet 11. september 2001 har vesten dannet seg et forskrudd forhold til Islam hvor ordet muslim har blitt synonymt med terrorist og kvinneundertrykkelse. I Norge har imidlertid antimuslimske holdninger hatt fotfeste helt siden Carl I. Hagens Mustafa-brev som kom i valgkampen i 1987. I brevet stod det at muslimer kom til å gjøre Norge «muslimsk» og at kirkene skulle erstattes av moskéer. Til tross for at brevet viste seg å være falskt, gjorde FrP sitt beste valg noensinne. I tillegg ble innvandringspolitikken en frontsak for partiet.

Når politiske ytringer blir farlige

Politikere har innflytelse. De har tilhengere. De har makt. Med makt kommer ansvar. Men enkelte FrP-politikere har ikke tatt dette ansvaret på alvor når de kontinuerlige har matet det antimuslimske hatet i Norge. I over ti år har Siv Jensen brukt begrepet «snikislamisering» som er stigmatiserende overfor en allerede utsatt minoritetsgruppe. Per Willy Amundsen har tidligere uttalt at «somaliere har total mangel på respekt for norske lover og regler» og at «det er omtrent 100 prosent ikke-etniske nordmenn som står bak overfallsvoldtekter». Videre har Christian Tybring-Gjedde hevdet at «flerkultur […] vil rive landet vårt i filler». Per Sandberg har advart mot å blande forskjellige raser og religioner. Dette er politiske ytringer som eksplisitt skaper hat og frykt mot norske borgere med minoritetsbakgrunn. Utfra et forholdsmessighetsprinsipp er disse uttalelsene mer til skade enn til nytte ettersom at de stempler minoriteter og skaper polarisering framfor å invitere til løsninger. For folk som er lite eksponert for minoriteter, vil Frps hatefulle retorikk gjøre mest skade.

Politikere har innflytelse. De har tilhengere. De har makt. Med makt kommer ansvar.

Ord former holdninger. Særlig når de kommer fra ledende politikere. Ord kan også forme handlinger. Det er det antimuslimske tankegodset som har motivert høyreekstreme til å begå terror i europeiske byer de siste årene. Politikerne er naturligvis ikke direkte ansvarlige, men de er nødt til å bli mer konsekvente i sitt ordvalg og sine formuleringer for å unngå ytterligere skade og polarisering. 

Hatefulle ytringer er ikke ytringsfrihet

lørdag, den 20. juni fikk den anti-islamske organisasjonen SIAN tillatelse av Bymiljøetaten til å holde en markering på flerkulturelle Mortensrud. SIANs leder Lars Thorsen er tiltalt og dømt for flere tilfeller av rasisme og hatefulle ytringer. Under en markering i Kristiansand satte han fyr på koranen. I tillegg har han kalt muslimer for «morderzombier» og «seksualpredatorer». Det er liten tvil om at organisasjonen ytrer seg hatefullt overfor muslimer. Det er her ytringsfriheten skal komme inn og beskytte muslimer mot hets framfor å beskytte SIANs versjon av ytringsfrihet, som ikke tar høyde for lovverket rundt hatefulle ytringer. Det er derfor svært urovekkende at en slik rasistisk organisasjon har fått offentlig tillatelse til å bedrive hets på i ett av Norges mest flerkulturelle områder. 

Bare mandag denne uka ble tre menn frikjent i Agder lagmannsrett for å ha hengt opp naziflagg utenfor Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand 9. april i 2018. Et naziflagg er ingenting annet enn en direkte hatefull ytring mot jøder. Hvis vi begynner å tillate hakekors med bakgrunn i ytringsfrihet, vil det føre til et mer splittet samfunn som åpner opp for hets og hat mot minoriteter.

Behov for tiltak mot Islamofobi

Vi kan ikke bekjempe islamofobi gjennom fri meningsutveksling når muslimer er underrepresentert i mediene og når nordmenn ikke vil anerkjenne eksistensen av islamofobi samtidig som de har fordommer mot muslimer. Vi trenger hurtige og effektive tiltak. Jeg håper regjeringens handlingsplan mot muslimhat, kan få muslimer til å føle seg tryggere i Norge. Frem til 2022 vil jeg ha samme ambisjon i Ytringsfrihetskommisjonen og jeg vil selvfølgelig være åpen for innspill.