Foto: Anna Mouglalis
- Møtes vi i kulturen, blir det vanskeligere å krige - 13.11.2023
- Berøring er bra for samfunnet! - 03.11.2023
- Språklig mangfold styrker folket! - 30.09.2023
«Einy alek» betyr på libanesisk-arabisk, ‘øynene mine er i deg’. Det høres litt feil ut på norsk. Men det betyr altså å ha en forbindelse med noen gjennom blikket, på en måte som stikker dypt og utenom det normale.
«Jeg sverger ved dine øyne»
I arabiske land er det en kjent sak at kvinnene ofte spiller på sensualitet gjennom blikkontakt. Ikke den type blikk som skriker «jeg vil gå til sengs med deg!», men et sjarmerende blikk som leker med det mystiske. Mange kjente kommersielle pop-sanger fra Midtøsten inkluderer ‘einy’ (øyne) i refrenget, der kvinner, av full hals, synger om kjærlighet, ondskap eller ens sjel, gjerne til dans med mye skulderbevegelse og forsiktig vrikking med hoftene.
Da jeg var yngre, pleide jeg med mine fransk-algeriske røtter å danse til det jeg beskriver som vrikke- og grinelåter. ‘Wehyat Einak’ (arabisk) som betyr ‘jeg sverger ved dine øyne’, er også et kjent begrep brukt av arabere når de vil sverge på noe. Jeg vokste opp på 1990-tallet med mye mye forskjellig musikk, hvorav en god porsjon var kommersiell musikk. I voksen alder har jeg dog fått øye på mer sublim musikk som klassisk, jazz og klassisk rock.
Sjelens speil
I 2018 ble det foreslått en ny lov om at saudiarabiske kvinner med attraktive øyne skulle dekke øynene. Det ble stor ståhei om dette i sosiale medier, men det ble heller aldri noe av, tross de ellers strenge levereglene praktisert i Saudi-Arabia.
Hva er det med øyenes kontakt som er så pirrende? Her står både overtro, sensualitet og ikke minst ideen om øynene som sjelens speil sentralt. Øyet kan også beskrives som noe ondt. Når øyet uttrykker misunnelse og hat, kan det, ifølge enkelte, føre til at personen får problemer med fertilitet, familie, sikkerhet, sykdommer eller arbeidsledighet.
Vakkert er det når komplekse mennesker ser hverandre uten å utveksle ord
I land i Midtøsten, og i Hellas og Tyrkia, er mange hjem utstyrt med et blått øye – kan også bæres som halskjede – og effekten skal være å fjerne det onde blikk. Den spirituelle verden snakker ofte om det tredje øyet som «et sansbart og mystisk, usynlig øye», vanligvis avbildet på pannen og gjerne koblet til praktisering av New Age-meditasjon og livsstil. Den russiske filosofen og okkultisten Helena Petrovna Blavatsky var en av de som presenterte ideen om det tredje øyet på 1800-tallet da hun grunnla Theosophical Movement, og antydet at det tredje øyet er den delvis sovende pinealkjertelen, som ligger mellom de to hjernehalvdelene.
«Lytt» til din nestes øyne
Professor i psykologi og forfatter David Ludden har skrevet en interessant artikkel i tidsskriftet Psychology Today om øyne som vinduet til ens sjel. For å sitere han: «Når folk er triste eller bekymrede, furer de brynet, noe som får øynene til å se mindre ut. Når folk er muntre, kaller vi dem «lyse øyne». Det er fordi folk hever øyenbrynene når de er lykkelige, slik at øynene ser større og lysere ut.»
Øyekontakt er et tema som vekker interesse i mange land. Det er lett å trå feil her med etikette, livssyn og leveregler. Øynes kontakt er viktig i et samfunn av mennesker som speiler seg i Narcissus´elv, der livet handler om en selv. Blikk. Ikke så mye at det blir for intenst.
En mann som vil bli kjent med kvinne, eller det motsatte, bør snakke sammen med øynene tilstede. Det er ikke alltid ord strekker til. De kan lese hverandre med øynene. Et spesifikt blikk kan indikere interesse, et annet blikk kan indikere kjærlighet, og et annet kan indikere verdsettelse.
Vakkert er det når komplekse mennesker ser hverandre uten å utveksle ord. Når stillheten mellom dem får øynene til å glitre. Det er da man kan søke hverandre i et intimt selskap eller noe mer. Så skal det sies at for eksempel en ung kvinne med sorg i øynene ikke nødvendigvis er ung i sjelen. Det er bare når du som menneske tar deg tid til å se henne, at det byr på fortellinger fra fortiden som aldri har blitt fortalt. Kanskje vonde hemmeligheter. Kanskje anerkjennelse for at hun er en «eldre kvinne» inni seg som forsøker å bli sett, lyttet til eller rett og slett akseptert.
