Foto: Pixabay
Hvor godt et samfunn er kan vurderes ut ifra hvordan det behandler sine minoriteter. Norge i dag er ikke så aller verst, men også vi har våre utfordringer. Etter drapet på George Floyd 25. mai i år, har rasisme blitt satt på dagsorden på en måte jeg bare kjenner fra historiebøkene.
Avsporinger kontra realiteter
Det er slik Usman Asif skriver i Dagsavisen 6. juli 2020 at «Rasismedebatten er ikke vanskelig – den er bare veldig enkel å kapre.» Mens vi har fått historie etter historie om hvordan melaninrike nordmenn har blitt utsatt for rasisme, har vi også stortingsrepresentanter som har vært mest opptatt av å poengtere det åpenbare; at ikke alle nordmenn er rasister. Nå har jeg lest utallige spaltemeter og innlegg på nett om rasisme, men har fortsatt til gode å finne noen som påstår at alle nordmenn er rasister. Enkelte representanter fra Fremskrittspartiet lager seg stråmenn å argumentere mot fremfor å forholde seg til realitetene.
Moden for handling nå
Nå har vi i flere uker hatt en pågående samtale om rasisme i Norge. Spørsmålet videre blir hva vi får ut av denne våren og sommerens rasismedebatt. Vil det komme virkelige endringer?
Vi har stortingsrepresentanter som har vært mest opptatt av å poengtere det åpenbare; at ikke alle nordmenn er rasister
Slik jeg ser er det et skifte på gang, og jeg har inntrykk av at en god del folk har blitt mer bevisste både rundt det som kalles hverdagsrasisme og det som kalles strukturell rasisme. Begge former for rasisme kan være både åpenbar og mer skjult. Den åpenbare rasismen er det relativt lett å ta tak i, å påkalle og sanksjonere. Den mer skjulte, eller subtile kan være vanskelig å identifisere og dermed gjøre noe med.
Rasisme på arbeidsplassen, på utesteder, på boligmarkedet, i møte med politi, i møte med utlendingsmyndigheter, hos legen eller i klasserommet, er det vanskelig for den enkelte å gjøre noe med. Her må de politiske partiene og politikere kjenne sin besøkelsestid. Vi vet at rasisme og diskriminering finnes på alle de områdene jeg har nevnt, men hva gjøres med det? Hvilke politiske tiltak vil man iverksette, om noen?
Etter rasismedebatten i år, vi er tross alt i 2020, er tida for å være tålmodig forbi. Jeg personlig er drittlei av bare prat og krever konkrete tiltak, konkret handling.
