Foto: Pixabay
- Arbeidsministeren bommer på mangfold - 12.07.2020
Ismail Acar Shan Mohammed
Krisen vi er i gir muligheter til å skape et mer inkluderende norsk arbeidsliv skriver Torbjørn Røe Isaksen og Javad Mushtaq. Vi stiller spørsmålstegn ved hva de tenker på når de skriver dette.
Mangfoldsstrategier i fare
Det er mye som tyder på at krisen kan utgjøre en trussel mot det arbeidet som har blitt gjort i Norge på mangfold de siste årene. En nylig utgitt rapport fra OECD anbefaler at man handler på statlig nivå etter koronakrisen og understreker noe vi mener burde vært klart for kronikkforfatterne gitt deres roller – de første som blir utsatt etter økonomiske kriser er innvandrere og flyktninger. Norge har gjort fremgang i arbeidet med inkludering i arbeidslivet siden 2009 og er nå jevngode med andre OECD-land. Den umiddelbare trusselen er altså at det arbeidet står i fare for å bli reversert.
Realiteten i dag er at førsteprioritet for næringslivsledere er å sikre bedriften livets rett. Å tro at mangfold vil stå høyt på prioriteringslista er ønsketenkning. Når de ikke har klart å gjøre stort gjennom mange år med økonomisk vekst og stabilitet, blir ikke forholdene noe enklere nå.
Uklare tiltak
Vi tror de aller fleste, både toppledere, mellomledere og vanlige arbeidstakere, er klar over problemet. Det hele beror på hva løsningen er. Ministre og ledere har ansvar for å invitere til en samtale rundt konkrete tiltak i offentligheten. Å bare engasjere seg i avisspalter holder ikke.
Når utgangspunktet for teksten blir feil, er det verdt å sette tiltakene også under et kritisk søkelys. Dessverre er det vanskelig å vite hva disse er.
Vi registrerer at Torbjørn Røe Isaksen også ønsker å utvikle en felles verktøykasse til inkludering og mangfold – Vi må ha en dugnad, sier han. Hva hindrer arbeidsministeren i å ta det initiativet selv? Det blir som å invitere til en fest uten å si hvor og når – og ikke minst hvem den er for. Er kanskje ikke invitasjonen forbeholdt alle?
Å tro at mangfold vil stå høyt på prioriteringslista er ønsketenkning
Ministeren sier at de aktivt skal jobbe gjennom ulike arenaer og virkemidler, men unnlater å nevne det viktigste. Altså hva dette egentlig skal være.
Mer inkludering og mindre rosemaling
Det vi har å gå ut fra er det de løfter frem som positive eksempler. NRK, EAT Foundation og Wiersholm blir trukket frem med sine tiltak rettet mot rekruttering. Det mener vi blir for enkelt, da næringslivet vårt rommer mer enn bare studenter og unge profesjonelle som skal ut i arbeid.
Næringslivet rommer også flere aktører utover de kunnskapsintensive bedriftene som Isaksen og Mushtaq har fokus på. Regjeringen har uttalt at vi i 2030 vil ha mangel på 100 000 fagarbeidere her til lands. For å lykkes med utfordringen er det klart at hele befolkningen må bidra til å løfte denne utdanningen.
I mange år har organisasjoner jobbet for et mangfoldig og inkluderende næringsliv ved å arrangere bedriftsseminarer, nettverksmøter og konferanser. Men disse organisasjonene blir ofte kritisert for å være lite representative for dem de visstnok jobber for. Når vi søker opp MAK, finner vi svært lite informasjon om hvilket arbeid organisasjonen har gjort frem til nå, og hvilke konkrete resultater dette har gitt. Det er viktig at de sosiale partnerne kvalitetssikres på resultater og representasjon.
Det vi først og fremst ønsker er en diskusjon basert på realitetene. En samtale basert på kunnskap. Vi har gode argumenter for hvorfor vi ikke har nok kunnskap i dag om mangfold, og mener dette er et naturlig utgangspunkt. Samtidig er det ikke behov for en nitidig kartlegging av det åpenbare – tiltak som fremmer inkludering.
Dernest har vi stor tro på at man må inkludere dem man ønsker å inkludere i samtalen. Blant etniske minoriteter finnes det et mangfold av perspektiver. Man kan ikke inkludere noen få, og tro at man har inkludert alle.
Hvis ministre fortsetter å omgi seg med populær retorikk, og næringslivsledere bare maler et rosenrødt bilde av mangfoldet i arbeidslivet, vil vi dessverre måtte fortsette å lese kronikker fra Isaksen & Mushtaq – også neste år.
Dette innlegget ble først publisert i E24 06.07.2020
