Mange trossamfunn bidrar til samfunnsbygging – det bør også være en forpliktelse.
Foto: Pixabay
Trossamfunn må forplikte seg til aktivt brobyggingsarbeid, skriver Kari Henriksen.
Kari Henriksen
Latest posts by Kari Henriksen (see all)

«En får værra som en er, når en ikke blei som en sku» synger Ole Ivars. Når en ikke blei som en sku’, ja. Barn og unge i Norge i dag har mange forventninger å innfri. Mange har en mening om hva «en sku´» være, bli, hvordan en skal leve. Organisasjoner og trossamfunn har også forventninger til barn og unge. Godt ment. Men når forventninger omformes til åpne eller skjulte krav om å «bli som oss», trås det over en grense.

De lukkede trossamfunnenes overgrep

Det er trist å se at barn og unge utsettes for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og at de opplever negativ sosial kontroll slik at de ikke kan være den de er. Mange får ikke kontakt med hjelpeinstanser, og terskelen for å søke hjelp kan være for høy. For mange barn og unge kjenner på utenforskap og mangler et godt og trygt oppvekstmiljø. Forskjellene øker og «de-og-vi»-holdninger lever i vårt samfunn.

«Bli som oss»-krav er ødeleggende uansett hvilket trossamfunn eller hvilken organisasjon det skjer i. Fagfolk minner oss på at slike finnes i etnisk norske miljøer, som i ikke-etnisk norske. Det finnes lukkede trossamfunn der barn utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap godtas, utviklingshemmede utsettes for æresrelatert vold og der unge homofile støtes ut, eller utsettes for homoterapi.

Retten til å være den man er

Slik sosial kontroll, fysisk og psykisk æresvold hører ikke hjemme i vårt samfunn. Når en person krenkes, krenkes hele vårt fellesskap. I Norge skal alle barn ha frihet til å kunne utvikle seg til den de er, delta i sosiale fellesskap, ha fritidstilbud og delta i arbeidslivet slik de selv ønsker og drømmer om.

Når en person krenkes, krenkes hele vårt fellesskap

Arbeiderpartiet vil styrke tiltak og utvikle en politikk som gjør dette mulig. Vår politikk vil sikre viktige fellesverdier som Norge verner om. Vi ønsker dialog med trossamfunnene og en samfunnskontrakt. Vi vil beskytte trosfriheten, retten til å ikke tro, konvertere og frafalle. Og vi vil beskytte retten til å være den man er, uten skadelige krav og ødeleggende forventninger om å «bli som oss».

Avgjørende dialog

For å lykkes, mener Arbeiderpartiet staten bør ha en dialog med trossamfunnene i Norge, og inngå en samfunnskontrakt. Mange  trossamfunn bidrar til samfunnsbygging og vi mener trossamfunn må forplikte seg til aktivt brobyggingsarbeid. Arbeid der det ikke oppmuntres til oppvekstvilkår og holdninger som hemmer barns frihet og muligheter for deltakelse. Fellesskapet må bygges på gjensidig tillit. Politikken må sikre viktige fellesverdier som demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling.

Staten har hatt en årelang dialog med Den norske kirke, blant annet om å ikke privatisere familievold, og om å godta kvinnelige prester og homofilt samliv. De demokratiske prosessene og lovene som kom ut av denne dialogen ga kvinner, barn og homofile sterkt rettsvern også i kirken.

Spennende mulighet i høst

Da vi sist fremma forslag om dialog og forpliktende samarbeid om en samfunnskontrakt med trossamfunnene, stemte flertallet i Stortinget imot. I nyhetene i sommer lyttet jeg nøye da statssekretær Grundeland i kunnskapsdepartementet mente at dialog var avgjørende for å snu utviklingen med negativ sosial kontroll. Jeg kunne ikke vært mer enig. Regjeringspartiene og FrP får en sjanse til å vise hvilke tiltak de er villige til å sette inn for å hindre negativ sosial kontroll når vårt forslag om dette skal behandles i Stortinget til høsten. En trygg framtid krever engasjement og mer enn gode ord, skal utviklingen snus.