Dagbladets feiltolkninger

– De har hettegensere, baseball-cap og aggressiv likegyldighet i blikket. Til alt overmål har en av dem fyrt opp en sigg, og står og tupper i grusen ved den graffitiherjede fasaden til utestedet Blå. Gjengen ser aller mest ut som rollebesetningen til en ny ungdomsfilm av Leon Bashir.

Slik beskriver Anders Fjellberg i Dagbladet noen av rapperne i Gatekunstprosjektet. Lager ikke Leon Bashir kriminalitetspregede filmer? Ble disse unge musikerne nettopp kalt for kriminelle? Forhåndsdømming? Vær Varsom-plakat punkt 4.1? 

Prosjektet Gatekunst har med årene fått en sentral rolle for unge musikkspirer i norsk Hiphop. Utrop har tidligere skrevet om Gatekunstakademiet fra Sinsen klubbhus som i regi av gruppen Forente Minoriteter startet musikkprosjektet som gir unge musikere sjansen til å jobbe med store artister i musikkbransjen. I år fikk Dagbladet endelig øynene opp for det lovende prosjektet, men det ble det mange misforståelser av.

Journalistens makt til å vinkle artikkelen med observasjoner misbrukes

Usammenhengende beskrivelser setter artistene i 16-18-årsalderen i feil kontekst. Intervjuobjektene kjenner seg ikke igjen. 

”Bad to the bone”

– Jeg føler at journalisten var ute av stand til å finne en troverdig vinkling, så han måtte lage sin egen. Derfor begynte han å henge seg opp i bagateller som at en av oss tok en sigg, dermed var vi “bad to the bone” og totalt likegyldige ungdommer ifølge ham. Så jeg lagde en låt for å få noe som helst ut av den dumme misforståelsen og lage noe humoristisk ut av det uten å virke bitter, forteller Kristoffer ”Cezinando” Karlsen (16).

Som et resultat av Dagbladets misvisende fremstilling av de lovende artistene, lanserte Cezinando fra Gatekunst-prosjektet en låt om situasjonen. Sangen som også heter “Bad to the bone” beskriver journalisten og redaksjonen som arrangører av ”Norgesmesterskap i idiot”. Artisten utsetter journalisten for mye ironi og sterk kritikk.

Låta kan du høre her.

Da Utrop ringte til journalisten hadde han ingen kommentar til kritikken fra ungdommene, men kunne meddele at han likte låten.

– Planlegger portrettintervjuet “Snill som et lam”, der Cez (Cezinando journ.anm) covrer Alf Prøysen til inntekt for bymisjonen, spøker han på twitter etter samtalen med Utrop. 

Misbruk av makt

Journalistens makt til å vinkle artikkelen med observasjoner misbrukes i denne sammenhengen. Det er min mening som journalist i Utrop. Ungdommer som ikke engang er myndige, settes i bås ut i fra usaklige observasjoner. Sakens språkbruk minner om en artikkel fra et nyoppstarta ungdomsmagasin med “kule” uttrykk.

Journalistikk handler ikke bare om å skrive korrekt, det handler også om rettferdig ordvalg og innsiktsfull formidling. Sitatene tyder på sleivete spørsmål som ikke har sammenheng med musikken eller Gatekunst-prosjektet, og avisen kulturjournalistikk mister troverdighet. 

Om Anders Fjellberg er en musikk- og kulturjournalist skal han kunne klare å analysere låta han tok utgangspunkt i og ha noe mer relevant å si om stilarten til de artistene han intervjuet. Saken er påståelig og unyansert. 

Unyanserte kulturmedium

Stereotyper dannes av forhåndsdømming og enkelterfaringer. Til tross for realiteten og de tingene vi vet, er det hva vi sitter igjen med etter forrige nyhetssak som blir vårt midlertidige samfunnsbilde. Hvorfor ellers føler muslimske ledere i Norge at de må gå i offentligheten og ta avstand fra hendelser i det offentlige rom etter hver hendelse som angår muslimer? Nettopp fordi at folk glemmer, og de prøver stadig å minne oss om at ingen samfunnsgrupper er homogene.

I tilfeller som dette må redaksjoner sørge for å sende ut journalister som har innsikt i det de skal skrive om. Å ta opp muslimenes mange klager kan kanskje virke irrelevant i denne saken, men parallellen ligger i hvordan vi ofte hører om de voldelige muslimene som dreper hverandre, men aldri hører om de millioner kristne som lever side om side med muslimene  i majoritetsmuslimske land. Noen saker i media er fremdeles for unyansert.