Foto: Pixabay
- Likestilling krever mer enn lover og reguleringer - 31.08.2020
Arbeiderpartiets Kari Henriksen og Siri Gåsemyr Staalesen kritiserer, i et Utrop-innlegg den 21. august, regjeringen for ikke å sette inn gode nok tiltak for å sikre likestilling i tros- og livssynssamfunn. De tar utgangspunkt i Ubah Aden, Lua Abdi og flere andre kvinner som modig protester og krever likestilling i moskeen. Høyre støtter selvsagt kvinnene i den somaliske moskéen i sine krav og sin utålmodighet, men vi støtter ikke Arbeiderpartiets virkemidler.
Inngrep i trosfriheten
Vi er enige med Arbeiderpartiet i at kvinneandelen i styrene i mange trossamfunn bør være høyere. Men vi har ment, og mener fortsatt, at et lovkrav om kjønnsrepresentasjon ikke er det riktige virkemiddelet for å oppnå dette. Den norske tros- og livssynspolitikken er basert på at trossamfunn skal få drive ut fra sin egenart og uten innblanding fra myndighetene. Trosfriheten er en grunnleggende menneskerettighet som står sterkt i vårt demokrati. Et krav om kjønnsrepresentasjon kan utgjøre et inngrep i trosfriheten.
Høyre mener at flere av Arbeiderpartiets forslag til løsninger om likestilling i tro- og livssynssamfunn bare gir mer politisk styring. Det er ikke nytt at Arbeiderpartiet ønsker mer politisk styring i samfunnet. Høyre mener derimot at samfunnet bygges nedenfra og ikke ovenfra. Der Arbeiderpartiet mener at likestilling kan vedtas gjennom lov, har vi større tro på lokalt selvstyre og internt engasjement.
Et krav om kjønnsrepresentasjon kan utgjøre et inngrep i trosfriheten
Vi mener at et lovkrav om kjønnsrepresentasjon i styrende organer kan medføre et uforholdsmessig inngrep i deres religionsfrihet. Dermed kan et lovkrav virke mot sin hensikt, enten ved at det opprettes proforma-styrer for å oppfylle lovens krav, eller at trossamfunnene velger å ikke motta tilskudd for å kunne drive etter egen overbevisning. Det siste vil føre til langt mindre åpenhet rundt trossamfunnenes virksomhet som igjen kan føre til mindre likestilling i tros- og livssynssamfunnene.
Nye krav om likestilling i loven
Likestillings- og diskrimineringsombudet er også skeptisk til å stille krav om representasjon for at trossamfunn skal få statsstøtte. Det er blant annet begrunnet i at likestillingsarbeid har størst effekt der hvor det er vilje til endring, og at likestilling oppnås best ved målrettede tiltak som støtter opp om det interne engasjementet som allerede finnes i tros- og livssynssamfunnene. Høyre mener krav om rapportering på likestilling er veien å gå. Rapporteringsplikten er skjerpet i den nye loven. I loven innføres det nå krav om at trossamfunn må rapportere på likestilling i sine årsrapporter – om tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling. Formålet er å synliggjøre forskjeller mellom kvinner og menn, og gi grunnlag for konkrete tiltak. I tillegg kan brudd på diskrimineringslovgivningen gi grunnlag for å nekte tilskudd. Dette er en del av et nytt tydeliggjort krav om at trossamfunn som krenker andres rettigheter og friheter kan fratas tilskudd.
Tros- og livssynssamfunnenes holdninger til likestilling mellom menn og kvinner er et av de sentrale temaene i debattene om tros- og livssynstradisjonenes rolle i samfunnet i dag. Det var også debattert da vi behandlet den nye loven om tro og livssyn i Stortinget som markerer det endelig skille mellom stat og kirke. Høyre mener likestilling krever mer enn lover og reguleringer.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
