Foto: Pixabay
Etter at studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) sto fram og krevde antirasistiske tiltak ved skolen, har det vært et uvanlig hardt kjør mot dem i offentligheten, ikke minst fra mange av de største medieinstitusjonene og mest toneangivende stemmene i norsk presse.
Overdriver studentenes uttalelser
Det har vært vanskelig å få øye på et ønske om å forstå studentene, og åpenbart ingen anerkjennelse av at de har prøvd å følge opp forsommerens antirasistiske engasjement på sin institusjon. Mange av reaksjonene har heller vært preget av et ønske om å ta tak i alt som kan overdrives, karikeres, gjøres om til et fiendebilde (Taliban), til en trussel mot KhiO.
Hvem har eksempelvis framstilt KhiO som et «rasistisk gulag», slik tidligere Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen skriver i dag? Dette er hvordan folk på enkelte andre politiske fløyer gjerne holder på – å overdrive hva studentene faktisk sier inn i det absurde, for slik å framstille dem som latterlige og i verste fall farlige. I en så polarisert debatt som ofte hersker på dette feltet, hadde vi vært tjent med at man rett og slett skriver litt mer nøkternt om dem man er uenig med.
Skremt fra å mene noe i framtiden
Det påstås gjerne at antirasister importerer ideer fra amerikansk antirasisme. Men denne overdrevne motreaksjonen, ønsket om å sable ned, den er sannelig nokså importert den også, og ikke fra deler av amerikansk offentlighet vi normalt ønsker å ha som mal.
Det har vært vanskelig å få øye på et ønske om å forstå studentene
Jeg er ikke inngående kjent med KhiO, men dessverre er det slik at mange skoler og utdanningsinstitusjoner i Norge har manglende beredskap til å håndtere rasisme, og alt for mange elever og studenter har erfaringer med rasisme. Og ja, det kan faktisk skape en opplevelse av utrygghet. Det betyr ikke at noen institusjon i det norske samfunnet er et «rasistisk gulag», men at mange institusjoner trenger å gjøre en jobb med å høyne beredskapen. Så er det helt relevant med en debatt om hvordan, og hva som er gode og dårlige tiltak. Men det er noe ganske annet enn hvordan offentligheten har møtt disse studentene.
Det jeg tror norsk offentlighet har fått til de siste ukene, er å sørge for at mange studenter ved KhiO – ikke minst mange med minoritetsbakgrunn – vil kunne kvie seg langt mer i framtiden for å stå fram og mene eller foreslå eller kreve noe som helst. De fleste samfunnsdebattanter vil angivelig bekjempe rasisme, men hvis man synes noen antirasistiske studenter går for langt, eller uttrykker seg på et vis det krever litt ekstra empati å forstå – da skal de tas ned. Grundig. Og ned har de blitt tatt.
Er dette virkelig hvordan det norske samfunnet skal følge opp de antirasistiske vitnesbyrdene fra før sommeren?
Denne teksten ble først publisert på Berglund Steens Facebook-side den 25. august, og gjengis i Utrop med skribentens tillatelse.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
