Foto: Pixabay
Tawfiiq, Norges største moske, har i den siste perioden vært i den offentlige debatten. Den interne konflikten i Norges største moske har blitt fulgt tett av media. Seinest søndag 23. August kunne vi lese byrådsleder Raymond Johansens (Ap) klare kritikk mot det han kalte «patriarkalsk elite» som holder kvinner og unge fra å styre. Men hva er egentlig kjernen i konflikten?
Utenforståendes forsøk på å kapre konflikten gjør lite godt
Essensen i Tawfiiq-konflikten er klanstrid. De siste årene har det vært en pågående maktkamp mellom de ulike klanene om moskeens styre og innflytelse. Dessverre er det slik at klanholdningen er et utbredt fenomen som ikke er forbeholdt gamle menn, men som vi også finner blant kvinner og unge.
Når man skal til bunns i en konflikt, bør man gå til kjernen av konflikten, istedenfor å tråkke rundt grøten. Derfor synes jeg det var irrasjonelt av Ap å blande seg inn i en intern klankonflikt, der de ikke har innsikt i problematikken eller årsaksfaktorene.
Argumentasjonen vi får høre fra enkeltpersoner som forsvarer Aps innblanding er at Raymond Johansen er byrådsleder i Oslo hvor Tawfiiq-moskeen befinner seg og hvor den mottar statsstøtte. Faktum er at all statlig støtte har vært frosset en stund nå, grunnet denne lange og intense konflikten. Religionsfriheten står sterkt i Norge og derfor bør politiske partier være veldig varsomme med å kommentere eller blande seg inn i interne konflikter i religiøse organisasjoner, hvor det allerede er nok rot fra før av.
Flere aktører har fått interesse for konflikten i Tawfiiq slik at de kan endre premissene i debatten og reise debatt rundt egne kjernesaker eller nå egne ambisjoner. I den siste tiden ser vi at visse personer endrer premissene for debatten om organisatoriske og klanproblemer ved moskeen samt tegner et nytt bilde av hvor hovedproblemet for konflikten i moskeen ligger. Over natten har debatten og kjernen i konflikten til moskeen blitt endret til undertrykkelse av kvinner og unge, og vipps, så handlet hele konflikten om likestillingskamp. Likestillingsdebatten er særdeles viktig, men er ikke særegent for Tawfiiq. Likestillingsdebatten omfatter alle tros- og livssynssamfunn i Norge.
Likestillingskamp for egen vinning
I 2018 fremmet Arbeiderpartiet et forslag i stortinget der de ønsket å lovfeste statsstøtten med 40% kvinner i styrene til tros- og livssynssamfunn i Norge. Flertallet i stortinget stemte mot dette lovforslaget og for meg kan det se ut som at Arbeiderpartiet ser på denne konflikten som en gylden mulighet for å gjenopplive likestillingskampen som de tapte i 2018. Likestillingskampen og hvorvidt Arbeiderpartiet ønsker detaljert styring av tros- og livssynssamfunn på bakgrunn av statsstøtten kan de ta når valgkampen kommer, i mellomtiden er det fint å la somalierne i Norge ta verdidebatten og kampen mot klanismen internt.
I tillegg til Arbeiderpartiet er det noen politikere med somalisk bakgrunn som er sterke pådrivere av likestillingskampen og tegner et annet bilde av virkeligheten og kjernen i konflikten, slik jeg også påpeker i Adresseavisen den 12. august i år.
La medlemmene komme til ordet og delta på et ekstraordinært årsmøte der styringsformen og de organisatoriske problemene ved moskeen blir løst
Mange minoritetspolitikere hevder at de representerer minoritetssamfunnet, men virkeligheten er annerledes. De har deres egne politiske interesser og ambisjoner. Disse politikerne, som nå er aktive i konflikten, har ikke kjennskap til hva som rører seg i Tawfiiq-miljøet og oppsøker moskeen kun i politiske sammenheng, så som ved kommune- og fylkestingsvalg eller stortingsvalg. Hvor mange ganger har de snakket med medlemmene i moskeen og virkelig undersøkt deres utfordringer og behov? Plutselig, nå som konflikten har nådd nye høyder i den offentlige debatten, skal de reise en likestillingskamp kun for deres egne politiske interesser og ambisjoner. Dette tjener på ingen måte medlemmene i Tawfiiq, og er dårlig bruk av ressurser.
Tilbake til sakens kjerne – løsninger
Jeg mener løsningen i denne konflikten ligger i hendene til medlemmene. Dette kan realiseres ved å la medlemmene komme til ordet og delta på et ekstraordinært årsmøte der styringsformen og de organisatoriske problemene ved moskeen blir løst.
Somaliere kjenner til hverandre og deres praksiser. Prosedyrer og normer for organisasjoner med protokoll, årsmøter og medlemsmøter har ikke blitt fulgt i mange tiår, slik de bør. Medlemmene har heller ikke etterspurt dette i de tidligere årene og heller stolt blindt på styret.
Majoriteten av medlemmene i moskeen deltar veldig sjeldent på disse møtene og har heller ikke gitt deres stemme ved valgene. Det er nå tid for at denne majoriteten skal komme på banen og være tydelige på deres ønsker, nemlig å få kompetente personer til å styre Norges største moske.
Opptredenen til forstanderen i Tawfiiq på Dagsnytt 18 onsdag den 26. august er et soleklart bevis på at moskeen trenger fornyelse, medvirkning og medbestemmelse. Med tanke på antall somaliere som bor i Oslo, hvor mange av dem er høyt utdannede, er det synd at det norske folket får vitne denne representasjonen. Dette vil forsterke de stereotypiske fordommene man har mot et miljø som allerede sliter med omdømme.
Dersom man finner en elektronisk løsning, der man kan stemme på en portal som er knyttet opp mot personnummeret til medlemmene, tror jeg at utfallet ville vært rettferdig og bindende for alle parter.
Jeg er optimist og tror at denne saken vil løse seg dersom ærligheten kommer på bordet og saken løses fra kjernen og opp. Klankonflikten har eksistert lenge og vært intens blant somaliere og vi håper at resultatet av denne striden vil være revolusjonerende og starten på slutten for klankulturen.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
