Foto: Firuz Kutal
- «Du hører ikke hjemme i Norge» | Thea Munkeby - 12.08.2021
- Hvor lenge skal vi vente på medmenneskelighet fra regjeringen? - 16.09.2020
- Gledelig jul fra Lesvos - 24.12.2019
Hvordan skal jeg fortelle om synet av barn som ikke får mat i løpet av dagen og sover på asfalten?
Om menn og kvinner som lager provisoriske hjem for sine familier eller venner for å kunne overvintre vinteren, eller få skygge fra sola på sommeren? Men som nå er slukt av flammene.
Hvordan forteller man om familier, barn, enslige mindreårige, kvinner og menn som blir løftet ut av båter som kommer i land i Hellas?
Om båter som er overfylt av mennesker som skriker, føder, besvimer, og er traumatiserte. Om redningsvester som er fylt med strå og materialer som ikke flyter på havet?
Om båter som har ligget utenfor fastlandet i to uker, fordi ingen land vil ta dem i havn for å gi dem mat, næring, vann, medisinsk hjelp og human behandling av medmennesker. Hvordan skal jeg forklare dette til noen som ikke har vært der selv?
Hva venter vi på?
Det er vanskelig å fortelle deg om det. Det er jævlig når barn som er underernært og har meslinger, er traumatiserte og syke, ser på meg og fortsatt smiler og vil ha øye- og nærkontakt. Det er vondt å se at mødre kollapser foran deg og barna, fordi de får panikkanfall, hikster og får kroppslige reaksjoner hvor hele kroppen stivner til. Øyne som stirrer på meg og skriker etter hjelp.
Det er forferdelig å møte unge gutter som ruser seg så mye at jeg ikke får kontakt med dem. Det blir enda verre når jeg vet at de er blitt misbrukt og voldtatt. Hvordan skal jeg fortelle dem at det er tomt for bleier som de trenger på grunn av voldtektene de har opplevd?
Er det greit å uttale seg om det en ikke vet noe om?
Nå som brannen har tatt alt, er dette en problemstilling vi ikke står overfor i Moria nå, men i Norge har vi ressursene til å hjelpe.
Dette er bare en liten del av det. Nå herjer Covid-19 og et flammehav over hele leiren hvor flyktningene allerede har gått gjennom mer enn et menneskeliv skal tåle. Hva hadde du gjort?
Skulle ønske jeg var fornøyd med å ta imot femti personer fra flyktningeleiren Moria, men nå virker alt veldig meningsløst.
Femti flyktninger. Det er femti mennesker, familier og barn som har levd gjerne flere år i en uverdig og umenneskelig flyktningleir. Kommunene og ordførere sier ja og er klar med beredskap, hva venter vi på?
Til regjeringen: Vis dere som medmennesker denne nå
Det er utrolig enkelt å snakke om ting man ikke har en opplevelse av. Man har ikke sett leiren med egne øyne, eller kanskje aldri snakket med en flyktning om deres historier og hva de har opplevd i livene sine. r det greit å uttale seg om det en ikke vet noe om? Og hvis du tror du vet noe, hvor og hvem har fortalt deg om det?
Brannen og utbruddet av Covid-19 er ikke et sjokk, det er blitt pratet om i lang tid, mange har ventet på at noe skal skje når man behandler mennesker uverdig og unnlater å hjelpe dem i lang tid. Nå er det skjedd og nå må regjeringen ta grep.
Vær så snill, få fokuset på det som er viktig, fremtiden til barna som nå er på rømmen fra Moria. Det er nok snakk, vi trenger handling. Hvis regjeringen handler nå, så kan vi unngå at barna går gjennom det ubeskrivelige som mange i Moria har opplevd.
Nå har Norges regjering sjansen til å være medmennesker, hvorfor venter de? Hvorfor tier de? Og hvorfor venter de på at andre skal gjøre noe?
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
