Foto: Pixabay
- Medier gir upresist bilde av kuppet i Tyrkia - 17.09.2020
Som del av våre oppgaver ved Tyrkias ambassade i Oslo, følger vi nøye med i de norske mediene på artikler og nyheter som handler om Tyrkia. Til tross for at antallet mediesaker som omhandler Tyrkia er overraskende høyt, er det enda mer overraskende at vår holdning ofte enten ikke etterspørres eller ikke ønskes formidlet i de mest leste mediene.
Skjevt inntrykk om kuppforsøket i Tyrkia
Hva angår forfatter Sercan Leyleks innlegg i Utrop den 13. august, er vi enige i det meste av innholdet. For det første observerer Leylek veldig presist når han forteller om hvordan den norske offentligheten viser stor interesse for utviklinger verden over, hvilket i seg selv er en respektabel egenskap. I tillegg er vi også enige med Leylek rundt den intellektuelle «arrogansen» som ikke bare finnes Norge men også i mange andre vestlige og europeiske land.
Grunnen til at denne arrogansen oppstår ligger gjerne i kildene som brukes til å søke informasjon. Og vi kunne ikke være mer enige i at den såkalte dokumentaren A gift from God utgjør et passende eksempel på akkurat dette. Med andre ord: hvis en norsk borger, som forsøker å sette seg inn i utviklingen i Tyrkia, men har et begrenset spekter av kilder, gjør seg opp en mening om det mislykkede kuppforsøket den 15. juli 2016 basert på A gift from God, vil vedkommende havne veldig langt fra realitetene og få et skjevt inntrykk av hva som skjedde.
Et annet område der vi må si oss enige med Leylek er der han beskriver filmens fravær av visjoner og pålitelige kilder. I et forsøk på å tiltrekke seg oppmerksomhet, drukner filmen i konspirasjonsteorier og begrenser seg til kun deler av det som skjedde den 15. juli, og gir på den måten et ekstremt smalt bilde til ellers objektive lesere.
Det er vanskelig å se at den såkalte dokumentaren har som mål å hjelpe det norske folket å forstå hva som egentlig skjedde den 15. juli 2020. Dette blir altså nok et eksempel på produkter som av norske medier gjerne markedsføres med Gülen-tilhengere som en slags engler, slik Lylek beskriver det.
Gülen-bevegelsen er ikke en del av en maktkamp
I filmen får vi ikke høre om hjernevask-systemene til Gülen-gruppen, også kalt Fethullah Terrorist Organisation (FETO), ei heller organisasjonens destruktive metoder for infiltrering i det tyrkiske statsapparatet, samt graverende brudd på menneskerettigheter som resultat av gruppens grufulle planer og strategier. Listen er dessverre lang, men ukjent for den norske opinionen.
Vi kan dog ikke si oss enige i Leyleks holdning rundt en såkalt maktkamp mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Gülen-bevegelsen, slik han beskriver. Tyrkia er et demokratisk land som respekterer rettsstaten. Maktkamper i demokratiske land foregår mellom politiske partier, og Gülen-bevegelsen er ikke et politisk parti. Den er et terrornettverk som forsøkte å styrte den demokratisk valgte regjeringen i Tyrkia gjennom et blodig kuppforsøk som tok mange uskyldige liv.
Overordnet sett forsøker Leylek å bidra tile en bedre forståelse rundt FETOs sanne ansikt, hvilket er et flott initiativ i norsk mediesammenheng.
Vi ved den tyrkiske ambassaden vil også mer enn gjerne bidra til en stødigere forståelse av temaer i det norske debattlandskapet som omhandler Tyrkia.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
