Foto: Privat
Det er et pussig innlegg stortingsrepresentant Silje Hjemdal (FrP) serverer oss i Utrop den 11. september. Hun utgir seg for å være den fremste ytringsfrihetsforkjemper, slik partikollegene Jon Helgheim og Christian Tybring-Gjedde også har for vane.
FrPs selektive interesse for ytringsfrihet
Eksemplene Hjemdal nevner er Charlie Hebdo, angrep på tilhengere av Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) under en demonstrasjon og Islamsk Råd Norge (IRN) som ønsker gjeninnføring av «blasfemiparagrafen» i straffeloven (som ble oppheva i 2015).
Men lider FrP av konstant kognitiv dissonans når de stadig angriper ytringsfriheten selv, men later til å være ytringsfrihetsforkjempere?
Samtidig som Hjemdal skriver innlegget sitt, pågår rettssaken mot Laila Anita Bertheussen, samboeren til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, fra samme parti. Oslo FrP tok til orde for å kneble ytringsfriheten til kunstnerne ved å foreslå følgende i 2018 i bystyret: «Bystyret ber byrådet stoppe all kommunal støtte til Black Box teater som følge av oppsetningen av et stykke med politiske angrep på navngitte personer med fremvisning av bilder av personenes private hjem, som således kan virke som en oppfordring til hærverk og brudd på lovgiving om privatlivets fred». Som advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas understrekte, er teaterstykket helt innenfor ytringsfrihetens rammer.
Et annet eksempel er da en av deres mange tvilsomme justisministre, Anders Anundsen, brente avisa Tønsberg Blad og boikotta å svare journalistene deres. Å angripe pressens ytringsfrihet på denne måten i Norge, fikk heldigvis mange til å reagere. Samme år henvendte Tybring-Gjedde seg til Universitetet i Bergen, arbeidsgiveren til avdøde valgforsker Frank Aarebrot, og ba dem gi ham en advarsel for kritikk av partiet.
FrPs interesse for ytringsfriheten lite tillitsvekkende
Og nylig stilte Helgheim spørsmål ved skikketheten til en ansatt ved OsloMet på grunn av en ytring han ikke likte. «Jeg forventer at OsloMet rydder opp», sa Helgheim. Plutselig utga han seg for å ha personalansvar for en universitetsansatt, men i praksis var dette enda et forsøk på utidig innblanding i statsansattes frie ytringer. Noen dager etter var Helgheim ute igjen, denne gangen ved å ta til orde for å «fjerne» en journalist hvis meninger han var uenig i.
«Ytringsfriheten er hellig», skriver Hjemdal. Men FrP har null troverdighet så lenge de stadig tar til orde for å kneble kunstneres, pressens og ansattes ytringsfrihet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
