Foto: European Commission
MiRA-Senteret har fulgt innvandringsdebatten tett i mange år og vi ser at reglene for familieinnvandring stadig innskrenkes av politikere og at det særlig er kvinner og minoriteter som rammes negativt av den politiske maktkampen. Men hva skjer når Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) går lenger enn politikken og lovene? Hva skjer når utlendingsmyndighetene tillegger seg selv et mandat til å kvalitetsvurdere kjærlighet?
Jo, da er det mange som ikke klarer å overbevise utlendingsmyndighetene om at deres kjærlighet overgår ønsket om lovlig opphold i Norge. Og når kjærlighetserklæringen ikke strekker til, da utvises man gjerne også fra både Norge og store deler av Europa.
Utvises ikke bare fra Norge
De siste 10 årene har UDI og UNE avslått nærmere 900 saker om familieinnvandring til Norge basert på paragraf 40, fjerde ledd, i utlendingsloven. Denne tillegger utlendingsmyndighetene et betraktelig skjønn. Dersom det vurderes dithen at søkeren fra utlandet sitt ønske om opphold i Norge overgår ekteskapets realitet, vil det bli stemplet som et omgåelsesekteskap og søkeren risikerer å bli utvist fra både Norge og Schengen-området i flere år.
I forarbeidene til loven står det derimot at søknader om familieinnvandring som hovedregel skal innvilges hvis ekteskapet er reelt, men mye tyder på at utlendingsmyndighetene de siste 10 årene ikke har tatt forarbeidene i betraktning og kan dermed ha fattet utallige vedtak på feil grunnlag med for streng tolkning av loven.
Videre finner man også et kan-skjønn i paragraf 66 om utvisning i utlendingsloven, men denne har utlendingsmyndighetene praktisert i langt mindre grad. Så når utlendingsmyndighetene stempler en sak som omgåelsesekteskap, eller proforma, får mange automatisk en utvisning fra Norge og de fleste Europeiske land med på kjøpet.
Kvalitetsvurdering av kjærlighet
For å illustrere dette nærmere kan vi ta utgangspunkt i en sak som MiRA-Senteret har jobbet med dette året. En kvinne med minoritetsbakgrunn i Norge forelsker seg i en mann fra hjemlandet sitt og de to gifter seg. Sammen kommer de til enighet om at det er best å bo i Norge fordi kvinnen har barn her fra et tidligere ekteskap. De innfrir alle formelle krav og søker om familieinnvandring for mannen til Norge, men søknaden blir avslått. Aldersforskjellen mellom de to, der kvinnen er eldre enn mannen, blir vektlagt tungt, men det blir også blant annet lagt vekt på at de to i sine intervjuer hadde motstridende forklaringer om hvem som først tok opp ideen om ekteskap og hvem som først fulgte den andre på Instagram. I tillegg til et avslag, blir mannen utvist fra Norge og Schengen-området i 5 år, til tross for at han jobber som internasjonal flyvert. Prosjektkoordinator på MiRA-Senteret hjelper kvinnen med å utarbeide skriftlige klager på vedtakene og foreslår at de kan vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.
Dette eksemplet demonstrerer hvordan mennesker kriminaliseres av en urettferdig innvandringspraksis. Først og fremst er det svært bekymringsverdig at bakkebyråkrater har et skjønn der fordommer kan ligge til grunn for beslutninger, spesielt når de er til ugunst i saker av stor personlig betydning og rammer kun noen.
I tillegg til å separere voksne ektefeller og partnere fra hverandre, har myndighetene drevet aktiv familiesplittelse ved å skille barn fra foreldre.
Som diverse nyhetssaker i lang tid har påpekt, vurderer UDI som regel ekteskap mellom etnisk norske menn med mye yngre utenlandske kvinner som langt mer reelle enn eksemplet som er blitt beskrevet over. Dette er ren forskjellsbehandling der kvinner og minoriteter diskrimineres.
Videre er det å utestenge søkere fra Schengen-området svært urimelig og kan karakteriseres som dobbel straff. Ektemannen til kvinnen i eksempelet over vil nå ikke kunne besøke nære og kjære i Europa eller fortsette arbeidet som internasjonal flyvert grunnet utvisningsvedtaket. UDI sin saksbehandlingstid i denne saken nærmer seg to år og saken vil fortsette i minst like lang tid hvis man beregner klagegangen i UNE og videresending av saken til Sivilombudsmannen. Disse vedtakene og unødig lang saksgang er svært inngripende i privatpersoners liv og tærer på alle partene sin helse, økonomi og livssituasjon.
I tillegg til å separere voksne ektefeller og partnere fra hverandre, har myndighetene drevet aktiv familiesplittelse ved å skille barn fra foreldre, slik som Bastani-saken illustrerer. Norsk-iranske Reza Bastani giftet seg for nærmere 6 år siden med en kvinne i Marokko som han nå har et barn med. Den gangen de søkte om familieinnvandring for kona ble søknaden avslått fordi utlendingsmyndighetene mente at hennes intensjon med ekteskapet var å få lovlig opphold i Norge. Det er først denne sommeren, etter flere år, tre anker og Sivilombudsmannens vurderinger og uttalelser at kona har fått innvilget opphold i Norge og kan flytte hit med datteren.
Dessverre så er ikke dette det første eksempelet på at barn skilles fra foreldre og at prinsippet om barnets beste neglisjeres. Barn rammes i stor grad av familiesplittelse og i saker der referansepersonen ikke makter å drive årelange kamper mot systemet av ulike årsaker, vil familiesplittelse kunne bli varig.
Rettssikkerhet og likhet for loven
MiRA-Senteret mener at saken om omgåelsesekteskap og proforma må granskes. Innskrenkinger i innvandring kan ikke skje på bekostning av loven og det er svært urovekkende at dette kan ha foregått over så mange år. Det forventes at tidligere saker får en ny vurdering og at myndighetene oppfyller sitt ansvar i å sikre rettssikkerhet og likhet for loven. Det er ikke verken UDI eller UNE sin jobb å kvalitetsvurdere kjærlighet!
Denne teksten ble første gang publisert på MiRA-Senterets nettsider den 14. september 2020, og publiseres i Utrop etter avtale med MiRA-Senteret.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
