Foto: Firuz Kutal
- Hvor mange år må vi vente i kirkeasyl? - 24.09.2020
I dag har jeg bodd 2192 dager (6 år) sammen med foreldrene mine i kirkeasyl i Finnsnes kirke. Det føles som å være i et fengsel uten å ha gjort noe galt.
UNE mener at jeg er trygg
I tillegg bodde vi 5 år på mottak. Vinter, vår, sommer og høst gjentar seg gang på gang. Det blir en slags ferie hele tiden med stillhet og stress. Jeg ser årstider skifte gjennom vinduet. Jeg opplever at hverdagen er mye stress og søvnløshet. Jeg begynner å bli redd for fremtiden, vil det slutte med dette? Skal jeg måtte være innestengt resten av livet mitt, uten å ha gjort noe galt. Kan ikke noen benåde oss?
Fordi vi ikke fortalte om vår tilknytning til LTTE (Tamiltigrene) ved første intervju, har vi ikke fått opphold i Norge. Vitnene våre har ikke blitt trodd. UNE mener vi ikke har hatt så nær tilknyting til LTTE at det er farlig å reise tilbake.
I ettertid har vi fått vitner på at våre opprinnelige vitner er troverdige. (SVs Erik Solheim, ambassadeansatte med flere) Men UNE tar ikke hensyn til dette. Selv om Human Rights Foundation, Amnesty og den internasjonale eksperten i situasjonen på Sri Lanka, professor Øivind Fuglerud, mener det er stor fare for fengsling/tortur ved retur, mener UNE at det er trygt. I UNE er det samme person som svarer uten å innkalle til nemndmøte.
Viktige år er blitt borte
Tingretten unnlot å gå inn i de nye opplysningene fra oss. Dette ble bestemt av en person, uten at vi fikk stille vitner i saken. Vi tenker at dette er dårlig rettssikkerhet. Nå venter vi på å få saken opp i lagmannsretten. Vi venter også på at UNE skal behandle omgjøringsbegjæringene basert på de siste uttalelsene fra Øivind Fuglerud angående vår sikkerhet dersom vi returnerer. UNE har trenert denne saken siden i vår.
Mine ønsker og drømmer har begynt å gå i oppløsning
Jeg spør dere som leser dette: – Er det noen som har lyst til og mulighet for å hjelpe oss med å løfte fram saken i offentligheten? Vi har prøvd nesten alle de politiske partiene, men de mener at de ikke kan engasjere seg i enkeltsaker. Vi har også prøvd hovedstadsmediene, men uten hell. Kanskje det lykkes dersom flere skriver om oss.
Hvem kan hjelpe oss med å presse UNE til å behandle saken vår på grunnlag av de siste opplysningene de fikk, og til at de behandler saken i et nemndmøte?
Mine ønsker og drømmer har begynt å gå i oppløsning. Jeg var 21 år da jeg kom til Norge, nå er jeg 32. Det er viktige år som er blitt borte for meg. Det å måtte vente så lenge gir psykiske problemer for oss. Nå er utfordringen med søvnproblemer like stor som kampen for flyktningstatus.
Hvor mange år må vi vente?
Denne teksten ble første gang publisert på Dilani Johnsons Facebook-side den 19.09.2020, og republiseres i Utrop med skribentens samtykke.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
