Franske muslimer mistenkeliggjøres i større grad enn før. Det merkes nå også av menneskerettighetsaktivister og veldedige organisajoner, skriver Qasim Ali.
Foto: Gouvernement France
Utfordringer for muslimer i Norge er relativt få, men den siste tidens heksejakt i Frankrike bør også bekymre mennesker i Norge, skriver Qasim Ali i dette innlegget.
Qasim Ali
Latest posts by Qasim Ali (see all)

Drapet på læreren i Frankrike har på nytt startet debatten rundt karikaturtegninger, ekstremisme og ytringsfrihet. Mens ytringsfrihetens grenser er debattert i Norge, pågår det statlig strukturell marginalisering og mistenkeliggjøring av muslimer i Frankrike 

Vanskeligere å være muslim i Frankrike

Flere og flere muslimer blir arrestert. Den 18 år gamle morderen er drept, og vi kan nå ikke vite hans motiv og ideologi i forkant av drapet. Til og med foreldrene til elevene som protesterte mot karikaturen er også tatt av politiet. Foreldrene som brukte sin ytringsfrihet til å si noe myndighetene i Frankrike ikke liker. Deres ytringsfrihet er også innskrenket. 

For Frankrikes statsminister sa bare for noen uker siden at de skal slå hardt ned på muslimer som mener noe annet det han selv mener. 

En langt mer aggressiv og offensiv holdning fra myndighetene har eksistert lenge, men siden har flere muslimer flyttet fra Frankrike og mange tror nå at det er i ferd med å bli vanskeligere å være muslim i Frankrike.

Begrenset ytringsfrihet for franske muslimer

Muslimer utgjør cirka 10 % av befolkningen i Frankrike, og landet har de siste årene nesten opplevd en tredobling av angrep mot egen gruppe. Situasjonen er ikke bra for synlige muslimer. Nå har myndighetene også startet å stenge moskeer og muslimske organisasjoner. Både veldedighetsorganisasjoner og aktivistorganisasjoner. Blant annet en av organisasjonene som jobbet med å bekjempe islamofobi og rasisme. En organisasjon jeg kunne ha hentet inspirasjon fra selv. Collectif contre l’islamophobie en France (‘Kollektivet mot islamofobi i Frankrike – CCIF’) blir nå anklaget for blant annet å være fiende av republikken. 

Jeg er oppriktig glad for å bo i Norge, og jeg er glad for at jeg ikke er muslim i Frankrike. Var jeg muslim i Frankrike kunne jeg ikke mene at karikaturtegninger som krenker andre ikke bør vises på skoler m.m. 

Norske prosesser i hovedsak rettferdige

I Norge opplever vi ikke den samme heksejakten som i Frankrike. I Norge har vi hatt to terrorangrep de siste ti årene. I begge tilfeller ble terroristene arrestert alene. Selv om Manshaus brukte våpnene til sin far, arresterte politiet i Norge aldri faren til Manshaus. Heller ikke terroristen Anders Behring Breiviks ideolog Peder Are Nøstvold Jensen, også kjent som «Fjordman» ble arrestert. 

Jeg er oppriktig glad for å bo i Norge, og jeg er glad for at jeg ikke er muslim i Frankrike

Det er, som kjent, lett å forestille seg at hvis det sommeren 2011 hadde vært snakk om en Ahmed istedenfor en Anders, kunne noen moskedører blitt sparket inn, familie og venner arrestert, og mange såkalte ideologer, eller andre tilknyttet fiktive Ahmed blitt arrestert. Dette er selvfølgelig bare mine egne antakelser. Forholder vi oss til realiteten, er det slik at i Norge så blir bare terroristene tatt, og ikke alle rundt dem. Og det bør vi virkelig sette pris på, spesielt når vi ser hva som nå foregår Frankrike.

Lite interesse fra mediene

I forrige uke ble to algeriske muslimske kvinner knivstukket av to hvite kvinner ved Eiffeltårnet i Paris. De hvite kvinnene skal ha ropt «arabere gå hjem!» Ofrene ble knivstukket foran barna sine og ble innlagt på sykehus med alvorlige skader. 

Få franske medier rapporterte om hendelsen og heller ikke norsk media har viet nevneverdig oppmerksomhet til det brutale angrepet ved et av Europas mest kjente landemerker. Jeg har selv sendt mailer til norske aviser og redaksjoner for å gjøre oppmerksom på fraværet av oppmerksomhet rundt volden i Paris.

Man kan med rette spørre seg: – Hvor er vi på vei med denne type forskjellsbehandling? Hvor er de sterke, modige stemmene som burde belyse denne type urett?

Denne teksten ble først publisert på Qasim Alis Facebook-side den 22. oktober, og gjengis i Utrop etter avtale med skribenten. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER