Foto: NRK, «Ante» (1975)
«Det er etter vår oppfatning slik at en ny formulering av denne paragrafen (§108 i Grunnloven, min bemerkning) ikke endrer norsk samepolitikk, men heller reflekterer dagens situasjon. Samene er et folk, og urfolk i Norge».
Dette skriver sametingspresident Aili Keskitalo i Utrop den 20. oktober i sitt tilsvar til Kvensk Finsk Forbunds innlegg fra 14. oktober.
Endring vil medføre forskjellsbehandling etter etnisitet
Her er det mye å gripe fatt i. Hvis den nye formuleringen ikke endrer norsk samepolitikk, hva er da hensikten med den foreslåtte endringen? Stortingsrepresentantene som stiller seg bak forslaget er enige med Sametinget som har tatt initiativet til ny ordlyd av § 108 i Grunnloven. De skriver: «De foreslåtte endringene vil ikke på noe punkt gi § 108 et annet rettslig innhold enn paragrafen hadde før endringene trer i kraft». Dette fremstår som en lettvint måte å begrunne et forslag til endring av et lands grunnlov på.
Hvis den nye formuleringen ikke endrer norsk samepolitikk, hva er da hensikten med den foreslåtte endringen?
For hver av forslagsstillerne vil nok en eventuell endring av §108 som foreslått, ikke få noen betydning i hverdagen. For folk og næringsliv som holder til i det såkalte samiske bosettingsområdet – p.t. ca 40% av Norges landareal – vil følgene av lovendringen slå inn i form av forskjellsbehandling/diskriminering med bakgrunn i etnisitet og avstamning.
Reformene angår flere minoriteter enn samene
Prop. 116L (2017-2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) har vært ute på åpen høring med høringsfrist 29. februar 2020. I proposisjonen fremmes lovfestet plikt for statsapparatet, fylkeskommuner og kommuner til å konsultere Sametinget (dvs forhandle fordi formålet er å oppnå enighet) og «samiske interesser». For den samiske folkegruppe, som den eneste i landet, opprettes det eksklusive kanaler til saksbehandlere og politikere i kommuner og fylker. (I kommuner og fylker finnes det samer i folkevalgte organer).
Det er et tap for demokratiet om ikke kommunale- og fylkeskommunale organer kan være reelle fora for politikkutvikling og beslutninger som må treffes, der alle mottar informasjon på like fot.
På Sametingets plenumsmøte 15. oktober distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland at regjeringen tar sikte på å sende Sametinget «et oppdatert utkast» til lovforslag om konsultasjonsplikt. Det finnes knapt en sak som det forhandles om, som ikke også gjelder majoritetsbefolkningen og ikke-samiske minoriteter. I demokratiet bygges tillit gjennom åpenhet. Politiske prosesser på utsiden av folkevalgte organer ødelegger for dette. Det skaper ufred og konflikt og splitter befolkningen. Er det bare Sametinget som skal høres om det oppdaterte utkastet til lovfestet konsultasjonsplikt? Det høres i så fall, ikke pent ut.
Ordningen med politikkutvikling i lukket rom, med representanter for en etnisk gruppe (som forøvrig er integrert i storsamfunnet) hører etter mitt syn, ikke hjemme i et demokrati. Lover og ordninger som skiller på etnisitet, er diskriminerende. Det må være likhet for loven.
Den 16. oktober meddelte avisen Ságat at regjeringen har startet arbeidet med å tilrettelegge for ratifisering av Nordisk samekonvensjon. Konvensjonen ble fremmet 17. januar 2017. Konvensjonen var inne, for oppfølging, i Jeløya-plattformen. Den ble tatt ut i Granavollen-plattformen, men tas nu opp igjen etter konsultasjoner med sametingsrådet. I det fremforhandlede utkastet til konvensjon med sametingene og regjeringene i Finland, Sverige og Norge, fremmes det forslag om en grenseoverskridende sameregion, retten til land og vann, etablering av felles organisasjoner for forvaltningsoppgaver til sametingene samt vetorett til sametingene.
Sammen med grunnlovsendringen og lovfestet konsultasjonsplikt innvarsler Nordisk samekonvensjon en ny norm og samfunnsorden, et parallelt etnopolitisk beslutningssystem på Nordkalotten. Det vil ikke bli forstått om ikke også arbeids- og næringsliv, kommuner og fylkeskommuner nord for Dovre blir hørt før konvensjonen eventuelt fremmes for ratifisering.
Jeg har et spørsmål til sametingspresident Aili Keskitalo som viser til «samiske næringer» i sitt Utrop-innlegg: Reindrift er altså samisk næring; dvs slektsbasert sådan. Hvilke andre næringer er i dag for «samiske næringer» å regne?
Norskfinner fikk medbestemmelse, samer fikk selvstyre
Så er det begrepet urfolk. Jeg er etterkommer på farsiden av innvandrere fra Finland på 1860-tallet. Aili Keskitalo er etterkommer av innvandrere fra Finland i begynnelsen av 1900-tallet. Jeg er norsk. Keskitalo ble urfolk med rett til selvbestemmelse og med krav om selvstyre. Jeg må nøye meg med medbestemmelse; – som jeg mener holder i massevis.
Hvordan forklarer Aili Keskitalo at den samiske folkegruppe som er integrert i storsamfunnet, i politisk forstand tilhører samme folkegrupper som Verdensbankens omtaler slik:
«Urfolk er forskjellige sosiale og kulturelle grupper som deler kollektive slektsbånd til landene og naturressursene der de bor, som de okkuperer eller hvorfra de er blitt fordrevet»?
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
