Foto: Henrik Greve Blessing/Nasjonalbiblioteket
Søken etter historiske fragmenter og behovet for å synliggjøre den afrikanske diasporas bidrag og tilknytning til samfunnet er kjernen i årets markering av Black History Month. I to spennende timer synliggjorde Black History Month Norway (BHMN) sin visjon av en norsk «svart historie», alt dette med bistand fra Nasjonalbiblioteket, som var vertskap for arrangementet. Årets tema var «Fra fragmenter til historie». Programmet var variert og bidragsyterne, meg selv inkludert, snakket om temaets relevans og nytteverdi for samfunnet og målgruppene.
Åpner for samtaler om tilhørighet
Åpningen av BHMN 2020 ble en interessant konversasjon om historieforståelse, identitet og tilhørighet i Norge. Hva er konsekvensene av å vokse opp som «den andre» med lite kjennskap til, eller kun med fragmenter av, ens historie i Norge? Hvilke konsekvenser har det når samfunnets historieforståelse og kunnskapsproduksjon ikke oppleves inkluderende? Hvordan skaper man tilhørighet i en kontaktsone der sosiale kategorier og ens historiske tilknytning oppleves som «synlig-usynlig» eller fremstilles som friksjonsskapende?
I denne sammenhengen kan fragmenter av en forestilt historie være verdifulle. Vi lever i, skaper og er historie. På denne måten kan markeringen av Black History Month Norway utgjøre et interessant bidrag til en større samtale om tilhørighet og identitet.
BHMNs bidrag til sosial rettferdighet
BHMNs program illustrerte også hvilken interesse for kunnskap og personlig refleksjon om historie som finnes i samfunnet i dag. Det var et «godt og blandet» og relativt ungt publikum til stede under åpningen. Byråd for Kultur, idrett og frivillighet Omar Samy Gamal (SV) åpnet arrangementet med perspektiver om definisjonsmakt, identitetstilknytning og historieforståelse, og hvilke utgangspunkt disse skaper for vår evne til å påvirke fremtiden. Gamal påpekte, riktignok, at det er mange faktorer og sammenhenger som utgjør premissene for identitetstilknytning. Multitalentet Ousu Leigh (22) underholdte publikummet i salen og de mer enn 240 tilskuerne som fulgte med via Nasjonalbibliotekets direktesending.
Initiativtaker Ida Evita de Leon satte tonen med sin tale og forklarte at markeringen er et samarbeid med Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD). Behovet for å vurdere og reflektere over forholdet mellom fortiden og samtiden – og ens holdning til disse – kan ofte stamme fra nysgjerrighet, inspirasjon, friksjon, frustrasjon og andre katalysatorer. Mitt eget inntrykk var at markeringen er strategisk – BHMN ønsker å være en positiv og produktiv kraft som bidra til endringer i samfunnet. Deres arbeid med å utforske samarbeid med offentlige institusjoner, samt utvikle et konsept og program med fokus på norske aktører, har to interessante formål: å skape fellesskap og å styrke interessen for historie om den afrikanske diaspora i Norge.
Det å markere Black History Month i Norge er ingen forsøk på «snikamerikanisering», for å låne et uttrykk som er dukket opp i media den siste tiden. Det å la seg inspireres av, eller finne relevans i, fortellinger, prosesser og strategier brukt i USA, bør ikke være diskvalifiserende. BHMNs fokusområde er høyst relevant å diskutere i Norge der ca. 925 000 utvandret til Nord-Amerika. Markeringen av Black History Month i Norge kan være en positiv utvikling og bidra til mer sosial rettferdighet og en følelse av tilhørighet i samfunnet for flere.
Den viktige medvirkningen
Min rolle på programmet var å forklare BHMs opprinnelser i USA og reflektere over historiens relevans for diaspora-befolkninger i Norge. Jeg ønsket å påpeke at det å ta ansvar for å samle, utforske og formidle egne historiske fragmenter er en legitim strategi, et stykke viktig samfunnsdeltagelse og et bidrag til den offentlige dialogen om tilhørighet. Medvirkning mellom samfunnsorganisasjoner som BHMN og nasjonale institusjoner som Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek og Nasjonalmuseet framhever dialog og samfunnsdeltagelse. Dette handler om medvirkning i samfunnet. Medvirkning har instrumentell, symbolsk og produktiv verdi for samfunnsprosesser og utfordrer alt og alle, herunder ytringsfrihet, individer, organisasjoner og kulturinstitusjoners samfunnsroller. Åpningsarrangementet ble et interessant eksempel på medvirkningens berøringspunkter med kulturinstitusjoners samfunnsroller, identitetsprosesser og ytringsfrihet.
Tilhørighet og historisk usynlighet
Har du noen gang følt eller lurt på om du var den første eller eneste til å ta et steg eller sette ut på en ukjent vei? Forfatter og slampoet Guro Sibeko illustrerte med sitt innlegg hvilke instrumentelle, symbolske og produktive roller historieforståelse og kunnskap kan ha– hva det vil si å ha kunnskap om historie selv om det er i form av fragmenter.
Hvem var de første afrikanerne i Norge? Hvordan opplevde de sin situasjon i sin samtid? Lurte de også på om de var «de første» afrikanske misjonsstudenter, slaver, eller afrikanere i Norge? Følte de seg alene eller isolert? I en diaspora-sammenheng eller «minoritets-situasjon» – en sammenheng der ens tilstedeværelse betraktes som «ny», annerledes eller uvanlig – kan slike spørsmål ha et eksistensielt preg. Hvor mange av oss har stilt seg lignende spørsmål? Slike spørsmål reflekterte Sibeko over i sitt innlegg.
Hvordan har din historieforståelse påvirket din opplevelse av samtiden og dine valgmuligheter i livet? Hvor ofte drar du nytte av og tenker på de historiske figurene som er dine forbilder? Hvor ofte bruker du historie som referansepunkt i hverdagen eller i løpet av et år? Kanskje du opplever å være «den første» i en unik eller prekær situasjon på jobb, i familien eller på skolen. Hvilke historier, kilder og fortidsfigurer er referansepunkter for deg eller betrakter du som personlige bindeledd til fortiden og fremtiden?
Hva tenkte Christian Hansen Ernst som ble postmesteren i Kragerø på slutten av 1600-tallet eller slaven Adam Jacobsen fra St. Croix som ble frigjort i Arendal på slutten av 1700-tallet? Hvordan var livet for Zibokjana Ka Gudu Moses fra Zululand i 1866 og de tre årene han studerte hos misjonærene i Stavanger?
I 1870 kom også Hans Rabeony, som var født som slave på Madagaskar, og senere i 1900 kom også Daniel Aas til Stavanger med sin adoptivfar misjonsprest Reinert Aas. Den norsk-afrikanske ettåringen Olav Joleik (1907-1999) reiste fra Fristaten Kongo med sin far Albert i 1908 og vokste opp på Sunnfjord.
Og vi har hørt om Abdul Karim som ble en av Edvard Munchs modeller i 1916, men allikevel er dette kun et fragment av Karims liv og historie i Norge. Slike fortellinger leste Sibeko om i Falaht og Cisses (2011) Afrikanere i Norge gjennom 400 år. – Historien man ikke kjenner kan man heller ikke dra nytte og styrke av, påpekte Sibeko. Hun fikk stående applaus. Hvorfor resonnerte hennes perspektiv om tilhørighet og historisk usynlighet?
Aktivisme og kartlegging
OMOD Center for Social Justice (under OMOD) ble etablert i 1993 og arbeider blant annet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For initiativtaker Akhenaton de Leon var det viktig å påpeke kompetansesenterets langvarige og strategiske kartlegging og dokumentasjonsarbeid i Norge. Kjenner du norsk borgerrettighetshistorie fra grasrotens perspektiv? Presentasjonen til de Leon satte ord på en underlig kognitiv dissonans som finnes i samfunnet i dag: Strukturell rasisme og diskriminering benektes samtidig som mange sier de opplever at de ikke blir behandlet likt eller får like muligheter i samfunnet.
Dagens debatt om norsk rasisme er mer komplisert enn noensinne. Definisjoner av strukturell diskriminering, rasisme og systemisk urettferdighet utfordres. Hvem er de berørte – hvem opplever diskriminering og urettferdighet? Hvor ille er det egentlig? I hvilken sammenheng har ideer om privilegium, «stillhet» og uvitenhet blitt betraktet som medvirkning til diskriminering?
Slike spørsmål har tatt plass i den offentlige debatten i kjølvannet av sommeren 2020. Derfor var det overraskende å høre om OMODs kartlegging, dokumentasjonsarbeid og samarbeid med myndighetene over flere tiår. Arbeidet inkluderte også innsamling av tusener av signaturer, gjennomføring av intervjuer med publikum og en løpende dialog med politivesenet.
Når definisjonsretten blir kjernen i debatten
Tidlig på 2000-tallet tok OMOD initiativ til prosjektet «Minoritetsungdom og mental helse» som framhevet minoritetsungdoms opplevelse av rasisme i skoler og i møtet med politiet. Man kan lese om temaet i publikasjonen Ung Svart og Norsk (2006). OMODs fokus på rasisme og psykisk helse er også verdifullt. Historien som de Leon delte er ofte fraværende i den offentlige dialogen om sosial urettferdighet, identitet, politikk og tilhørighet.
Hvordan har din historieforståelse påvirket din opplevelse av samtiden og dine valgmuligheter i livet?
Det å ha et større fokus på dissonansen mellom lovverket, holdninger og praksis i samfunnet kan trolig bidra til et bedre ytringsklima med økt medfølelse. Arbeidet til OMOD utgjorde et viktig perspektiv som forklarer hvorfor definisjonsrett og -makt har blitt kjernen i debattene om rasisme og historieforståelse.
Slike historier og kunnskap kan også bidra til en mer konstruktiv dialog om hvordan likestilling, rasisme og strukturell ulikhet opplevelses i samfunnet. Kjennskap til OMODs arbeid for borgerrettigheter kan gjøre det lettere å skille mellom et trangere ytringsrom der aktører ikke slippes til og et friksjonsfylt ytringsrom som er trangt fordi det inkluderer flere aktører, nye perspektiver og uoversiktlige premisser.
Også samtiden er en del av historien
OMODs arbeid var i gang flere tiår før George Floyds bortgang og ca. ti år før Eugen Ejike Obiora ble drept av politiet i Trondheim. Samtiden er historie og må også bevares og formidles – ellers kan vi risikere å rote bort deler av samfunnets korttidsminne. Dialogen som foregår kan ha relevans for historieforståelse – hvordan vi sikrer en helhetlig samfunnsdokumentasjon, bevaring og formidling.
Denne tanken inspirerte hvordan jeg valgte materialet som skulle presenteres i den korte filmen som Nasjonalbiblioteket produserte i forbindelse med årets markering av Black History Month. Et mål med utvalget var å illustrere hvordan historiske «fragmenter» og en fortelling om samlingen kunne benyttes av den afrikanske diaspora i Norge.
Afrika og den afrikanske diaspora i samlingen til Nasjonalbiblioteket
Videoen, «Afrika og den afrikanske diaspora i samlingen til Nasjonalbiblioteket ble også offentliggjort på BHMNs åpningsarrangement. Det var viktig å vise bredden i samlingen, samt finne en balanse mellom det eldre og det nyere materialet og mellom kjente og ukjente historier. Formålet med denne «fortellingen fra samlingen» var å kombinere et meta-historisk blikk med BHMNs interesse og relevante samfunnsspørsmål om historieforståelse og tilhørighet. Derfor reflekterer innholdet et samtidsperspektiv og er preget av min forestilling av kildegruppene og et afrosentrisk blikk. Nå er videoen også tilgjengelig på nettsiden til Nasjonalbiblioteket under fanen Historier fra Samlingen. I videoen tas seeren gjennom delene ‘slavehandelen og kolonitiden’, ‘panafrikansime og frigjøring’ samt ‘Fra gjest til medborger’.
Slavehandelen og kolonitiden
I videoen forklarer også historiker Benedicte Gamborg Briså hvilke teknikker som muliggjorde fremstillinger av afrikaneres hudfarge på Blaeus kart over Afrika fra 1635. Kartet over den dansk-norske kolonien St. Croix fra 1757 ble tegnet av den danske landmåler Jens Mikkelsen Beck og viser hvordan øya ble delt opp og bruk til slaveri og plantasjedrift. Beck var selv plantasjeeier men arbeidet også med salg. Man kan lese om hvordan nordmannen og byfogden Engebret Hesselberg oppdaget et planlagt slaveopprør på øya i 1759 i arkivmaterialet bevart i samlingen. Hesselbergs beskrivelse av hendelsene er også omtalt i Thorkild Hansens (1997) Slavenes øyer, som er tilgjengelig det digitale biblioteket.
Fra slavehandelen til imperialisme
Videre illustrerer videoen også tiden etter at slavehandelen ble forbudt. Da vendte de europeiske stormaktene sin interesse fra den afrikanske kysten til resten av kontinentet. Alle europeiske stater – inkludert Danmark-Norge – ble invitert til å delta på en internasjonal konferanse i Berlin som varte fra november 1884 til februar 1885. Ingen representanter for afrikanere eller afrikanske interesser var til stedet ved konferansen. Under Berlin-konferansen delte de europeiske stormaktene Afrika mellom seg ved å tegne nye grenser basert på sine økonomiske interesser. Avtalene de europeiske landene kom fram til skulle regulere europeisk kolonisering og handel i Afrika.
Det var ikke plass i filmen til å presentere dokumentasjonsfotografiene til den norske legen, botanikeren og polfareren Henrik Greve Blessing (1866-1918). Fotografiene fra hans reiser i Sør Afrika mellom 1900-04 viser liv under kolonialisme bare femten år etter Berlin-konferanse og under den andre Boerkrigen (1899-1902).
Hubert von Archers bilder fra territoriene som i dag er Sør-Afrika og Mosambik er fra den samme perioden, rundt århundreskiftet. Stor norske leksikon (SNL) beskriver kolonialisme som en «imperialistisk politikk, med den hensikt å «skape imperier ved erobring av territorier». Målet var å skape verdier gjennom kontroll av ressurser og befolkningen. I den korte filmen forteller filmarkivaren Tina Stenkulla Anckarman om stumfilmer og reklamefilmer laget i Afrika på 1920-tallet.
Panafrikanisme og frigjøring
I videoen presenteres også arkivmaterialet om panafrikanisme og frigjøringsbevegelser i det britiske imperiet i materialet av Ivar Holm (1912-1999). Holm møtte den kjente panafrikanisten og anti-imperialisten George Padmore (1903-1959) og hans partner Dorothy Pizer (1906-1964) i London på 1930-tallet. I 1937 reiste Padmore til Norge og holdt foredrag på Det Norske Studentersamfund i Oslo, Ås og Trondheim. Temaet var kolonialismes rasistiske ideologi og kampen for selvstendighet fra europeisk imperialisme. Korrespondansen mellom Holm, Padmore og Pizer er bevart av Nasjonalbiblioteket og består av 30 brev fra perioden mellom 1946 og 1962.
Fra gjester til medborgere
I videoens siste del, «Fra gjester til medborgere» fortelles om et variert materiale som reflekterer aspekter ved den afrikanske diaspora i Norge i dag. Nyere bøker skildrer og dokumenterer alt fra aktuelle saker og debatter til migrasjonshistorier og individuelle perspektiver om samfunnet. Materialet belyser også et Norge i samspill med verden. Avismaterialet er en viktig informasjonskilde om aktuelle saker, forbilder og utviklinger i den offentlige dialogen hvor diasporabefolkninger er medvirkende eller berørt. Gjennom et enkelt søk i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek kan man følge hvordan lokale, nasjonale og globale saker har blitt fremstilt i norske medier fra 1700-tallet til vår tid.
Plakater og bokutgivelser illustrerer også noen temaer som diasporagrupper er opptatt av: eksempler er migrasjonshistorier, rettferdighet, antirasisme, tilhørighet og identitet. Kunstnerne i den norske revygruppen Queendom har tematisert sitt afrikanske opphav, innvandring, integrering og flerkulturalitet i Norge. I 2005 fikk de sitt nasjonale gjennombrudd med det satiriske «Integrert som faen». I forestillingen harselerer de med Thorbjørn Egner, kvinneaktivister, norsk innvandringspolitikk og trønderrock. I 2007 fikk de Oslo Bys Kunstnerpris.
Et annet eksempel på relevansen av materialet om afrikansk diaspora i Norge i dag er The Urban Legend, den internasjonale suksessen til forfatter og tegneserieskaper Yosef Johannes (f. 1980). Tegneserien er lest av flere millioner mennesker i USA og i andre land. Som en norsk tegneserie skiller The Urban Legend seg ut fordi protagonisten har en afrikansk diaspora-bakgrunn. Den internasjonale superhelten bruker kampsport for å bekjempe gatekriminalitet og urettferdighet over hele verden. Johannes baserte figuren Urban Legend på Nelson Mandela og Malcom X. The Urban Legend har blitt en norsk eksportvare og skaper nye fremstillinger og forbilder for den afrikanske diaspora i Norge.
Det går an å forandre på fortiden
Fra Becks kart over den dansk-norske koloni St. Croix til bøker om den Afrikanske diaspora i Norge i dag, inneholder samlingen til Nasjonalbiblioteket et mikrokosmos av den afrikanske diaspora i Norge og i verden. I anledningen markering av Black History Month i Norge kan materialet aktualiseres på nytt og bidra til en mer nyansert historieforståelse av afrikansk historie, kulturarv og diasporabefolkninger. Videoen, i likhet med åpningsarrangementet til Black History Month Norway, illustrerer hvordan fragmenter av historie kan bidra til en revurdering av fortiden. Videre ser vi hvordan dokumentasjonsarbeid, bevaring og formidling i samtiden kan bidra til den offentlige dialogen.
Det å utfordre regjerende tolkninger og fremstillinger av historie kan skape dialog og en produktiv friksjon. Det å stille spørsmål rundt hva norsk «svart historie» er, hvilke institusjoner som bevarer relevante kilder, samt hvordan de bevares og formidles, kan gi positiv utvikling. Det utgjør en samtale mellom institusjoner og aktører i samfunnet, er et bidrag til øvrige endringsprosesser, og det sprer viktig informasjon.
Og dét multipliserer definisjonsmakten i samfunnet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
