- Inkludering er investering - 11.11.2020
Lørdag den 24. oktober 2020 ble jeg nominert på 6. plass på Miljøpartiet de grønnes liste i Vestfold til stortingsvalget 2021. Jeg er glad for at jeg ble nominert, men det har også en litt vond bismak.
Slipp til ressursene innvandrere sitter på
Innvandrere er en stor andel av befolkningen i Vestfold og i Norge nå, og disse trenger også å ha en representant som de kan identifisere seg med. Nominasjonskomitéen hadde gjort en veldig veloverveid jobb med å sette en toppkandidat på 1. plass, en kvinne på 2. plass, en ungdomsrepresentant på 3. plass og innvandrerrepresentanten på 4. plass. Som det står i nominasjonskomiteens begrunnelse for å sette meg på lista:
«MDG vil som parti representere regnbogen, og Omar tek med seg fleire av fargane inn på lista. Han set fellesskapet høgt, i partiet, og i samfunsutvikling, og prioriterer arbeid for auka deltaking i dei beslutningsprosessar som innverkar på liva våre.»
På tross av nominasjonskomiteens begrunnelse, så ble det benket en annen representant uten innvandrerbakgrunn eller annen minoritetsbakgrunn inn på 4. plass. Argumentet til den som fikk denne personen inn på 4. plassen var at det måtte være flere representanter fra det aktuelle området i Vestfold.
Vestfold er en liten region i Norge hvor det er kort avstand mellom stedene, så dette var, etter min mening, et tynt argument. Resultatet ble at man ikke fikk en person med innvandrerbakgrunn, undertegnede, høyt oppe på lista. Jeg tapte avstemmingen, om 4. plassen. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot etnisk norske, og det hadde vært helt greit at jeg hadde blitt byttet ut med en annen, men da gjerne en med innvandrerbakgrunn.
Det er svært viktig at innvandrere blir godt integrert i samfunnet. Det står det i Miljøpartiet de grønnes partiprogram også:
«De Grønne vil føre en ansvarlig og solidarisk innvandringspolitikk, og en god og inkluderende integreringspolitikk for dem som av ulike årsaker kommer til landet. Vellykket integrering gir folk mulighet til å ta ansvar for egne liv, delta i lokalsamfunnet og bygge nettverk. God integrering gir også viktige ressurser og impulser til samfunnet, bidrar til å skape gode bomiljøer og til å hindre radikalisering.»
Da må det ikke bare stå på papiret, men man må også vise det i praksis. Gjennom flere hundre år har kvinner kjempet for å bli representert og valgt inn i posisjoner, partier, styrer og ledelser. Begrunnelsen har tidligere vært at kvinner ikke har vært gode nok, men det har jo ikke stemt i ettertid, og når kvinnene fikk mulighet, så viste det seg at de var like gode som mennene, og gjerne bedre.
Hvis vi ser på innvandreres representasjon i partier, ledende stillinger og styrer i Norge, så er den svært liten
Sånn er det med innvandrere også, de er like gode som etniske nordmenn bare de får slippe til, og får vise at de er en stor ressurs fordi de har en annen bakgrunn og erfaring som er nyttig å få inn. Hvis vi ser på innvandreres representasjon i partier, ledende stillinger og styrer i Norge, så er den svært liten.
Alle har nytte av mangfoldskompentansen
Jeg har sett at partimedlemmer har satt bannere med «50 er ikke nok» og «blacklivesmatter» på sine Facebook-profiler, og dette er vel og bra, men når det kommer til å støtte og stemme frem innvandrere til posisjoner i partier, så er de plutselig ikke gode nok. Jeg har kapasitet, kunnskap, utdanning og lang erfaring i mitt parti, så jeg kunne ha vært den representanten som partiet trenger, og som de sier at de trenger.
Miljøsaken er en internasjonal sak som krever at vi støtter hverandre internasjonalt for at vi skal klare å finne løsninger på alle miljøutfordringene. Jeg har bodd i fire forskjellige land med miljøutfordringer. MDG og andre partier trenger personer som har erfart miljøutfordringene, og som kan være med på å løse miljøutfordringene globalt, jeg har denne kompetansen, men nominasjonsmøtet (25 medlemmer) i MDG i Vestfold valgte å støtte personer som lignet på seg selv etnisk. Det vil si at hvis Miljøpartiet de grønne får et direktemandat på Stortinget neste periode, så vil MDG Vestfold stå uten noen vara med innvandrerbakgrunn til stortingsplassen.
Ender ofte med å velge «de trygge»
Å integrere seg som innvandrer i Norge er svært krevende, det har jeg merket. Jeg har jobbet svært hardt for å klare å bli integrert. For meg var det svært trist at en annen MDG-representant får en annen person på 4. plassen som nominasjonskomitéen hadde satt meg på.
Da begynner jeg å lure på om dette er rasistisk motivert fordi jeg var den eneste blant de 5 første plassene som jeg kan se at har innvandrerbakgrunn. Jeg var den eneste på lista som nominasjonskomitéen hadde satt opp som ble benket inn av en annen person forut for nominasjonsmøtet. Dette er slikt man ser flere steder i verden, ikke minst i USA og i Frankrike. Man sier, i teorien at innvandrerpersoner skal integreres inn i posisjoner, men når det blir alvor, så plasserer eller velger man noen andre i disse posisjonene.
Dette er svært provoserende for innvandrere, og bygger opp et hat mot dem som står bak denne praksisen. Alle grupper må føle seg inkludert og integrert, og få medbestemmelse, hvis ikke, føler man seg som annenrangsborgere, og kommer i opposisjon til resten av samfunnet. Vi ser at det er svært viktig å bygge en god integreringspolitikk i landet vårt, ellers kan det bli de samme konsekvensene som vi ser i USA og Frankrike hvor innvandrere ikke har blitt hørt og integrert godt.
For meg er det svært viktig at hele samfunnet, ikke bare Miljøpartiet de grønne, tar dette på alvor, og til diskusjon, hvis vi ønsker å fortsette å profilere Norge som et land som setter inkludering av alle grupper høyt. #integreringerinvestering
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.