Foto: MDG
- Unnskyld, Omar - 20.11.2020
I kommentaren «Integrering er investering» i Utrop den 11. november skriver Omar Garcia Perez om hvor viktig det er at innvandrere trenger representasjon på politiske lister, i dette tilfellet på en 4. plass på MDGs liste i Vestfold, til Stortingsvalget i 2021.
Omar redegjør for at han var oppført på denne plassen av nominasjonskomiteen, men ble «benket» ut og havnet lenger nede på lista. Han viser til at MDG uttrykker på papiret i sine program og gjennom sosiale medier at vi er for integrering og hvor viktig mangfold er for å skape robuste samfunnsløsninger. Men altså ikke i praktisk handling. Som parallell til kvinnekampen, der kvinner har vunnet fram og vist at de kan være like dyktige som menn, minner han oss om at det samme gjelder innvandrere om de får slippe til. Til slutt peker han på hva slags tilbakeslagseffekt partier og samfunnet kan risikere å få hvis vi ikke tar dette på alvor.
Takk for at du våger å si ifra
Jeg er nestleder i lokallaget i Miljøpartiet de Grønne i Tønsberg. Jeg var til stede på nominasjonsmøtet Omar refererer til og bidro til utskyving av han på lista. Jeg har medansvar for det som skjedde. Jeg har beklaget personlig overfor Omar, men jeg ønsker også å gjøre det i all offentlighet nettopp fordi det koster mere. Det skal koste!
Unnskyld, Omar, jeg gjorde feil! Jeg bidro til din smerte, ikke fordi du som person ikke fikk beholde plassen på lista, men fordi du representerer ei viktig gruppe vi må gi plass og lytte til. Jeg bidro kanskje også til et sinne som bygger seg opp i deg og alle dem som har lignende opplevelser.
Jeg klandrer meg selv for ikke å klare å handle godt nok i tråd med det jeg mener er riktig, og å være den jeg ønsker å være. Jeg er enig i alt det Omar skriver og jeg beundrer han for det vidsynet han viser. MDG blir et atskillig bedre parti med personer som Omar både som medlemmer og listekandidater. Tusen takk for at du våger å si ifra!
Flater vi ut hierarkier
Omar er en viktig varsler og vekker for oss i MDG. Han gir oss anledning til å reflektere over om vi lever som vi lærer. Om vi faktisk er partiet «For mennesker og miljø». Det gir oss anledning til å stille viktige spørsmål som: Hva betyr egentlig verdier som mangfold og helhetstenkning for oss? Hvor godt klarer vi å sette oss inn i følelsene til den som blir skjøvet ut? Hvor mye tid gir vi oss selv til å finne løsninger som er gode for alle? Gir nominasjonsprosedyrene våre god nok hjelp til å handle så etisk som vi ønsker? Forstår vi godt nok økologien i våre egne sosiale systemer? Vi, som skulle være det økologiske partiet over alle?
Grønnfargen i MDG assosieres med natur og settes ofte opp mot det fossile grå. Men det er ikke bare klima og naturpolitikken som skal være grønn i betydningen livgivende og holdbar. Det samme må gjelde menneskesamfunnene. Et møte, som f.eks. et nominasjonsmøte, kan være grønt og det kan være grått. Er det grått, er det rigget som et forsvar mot fare og maktkamp. Hensikten er god, men det vi gir oppmerksomhet til får vi gjerne mer av. Resultatet kan fort bli prosedyrer som overtar for det menneskelige; hensynet til de som strever med språket, de usikre, de nye, dem som plasserer seg lavest på rangstigen.
Jeg har medansvar for det som skjedde
Når det grønne får rom, flater vi ut hierarkier. Det gis tid til øvelse i deltakelse, til små par- og gruppesamtaler så alle får snakke, så usikkerhet og tvil kan komme uten at alle hører og kanskje dømmer. «Grønne møter» lytter, spør de stille, sjekker ut, oppfordrer, gir rom for tvil. Grønne møter er rigget for drømmer, entusiasme og håp. De gir kraft til å bære, – er bærekraftige! Det grå tapper ut uten å gi noe tilbake, slik vi tapper naturen så framtida får mindre og mindre.
Når blikket sløres
Økologi kan forklares som vår forståelse av samspillet mellom gjensidig avhengige organismer og deres forhold til miljøet rundt. Samspillet gjør både produsenter, konsumenter og nedbrytere i naturen til vinnere. De er avhengige av hverandre og tjener hverandre. De er ikke hierarkiske, men sirkulære. På samme måte kan vi studere samspillet i et menneskeskapt system som vårt eget parti. Fremmer eller hemmer vi den livgivende kommunikasjonen og de livgivende handlingene? Sørger vi for at helheten blir mer enn summen av delene, – at alle går ut som vinnere? Ikke vinnere for egen karriere, men som målbærere for saker som det må gis stemme til?
Det samme gjelder samfunnet vårt generelt. Vi er alle bærere av en individfokusert kultur som kjennetegnes av å se delene (les menneskene) isolert fra hverandre og på deres iboende egenskaper. Vi ser mennesker og vi ser gode og dårlige karaktertrekk som vi tror vi er nokså faste besittere av. Kulturen slører blikket og hindrer oss i å oppdage hvordan vi påvirker hverandre, om vi gjør hverandre gode eller dårlige med det vi sier og gjør. Vi må øve oss i å spørre oss selv: Hvem blir du i møte med meg? Hvem blir jeg i møtet med deg?
*
Jeg trener hver dag på å bryte med den kulturen jeg er opplært i, Omar, men jeg klarte ikke raskt nok og godt nok å fange de varselklokkene som altfor svakt kimte i mitt indre den lørdagen på nominasjonsmøtet hvor vi skjøv deg ut fra plassen nominasjonskomiteen hadde gitt deg. Jeg håper du kan tilgi og gi meg flere sjanser til å vise meg fra en bedre side!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
