Ødeleggelse av flere stater – Afghanistan, Somalia, Irak – har gitt muligheter for ekstreme islamistiske grupper som al-Qaida, al-Shabab og Den islamske staten, til å etablere seg og vokse seg store. Her fra et terrorangrep i byen Mosul i Irak.
Foto: United Nations
Liberale, nasjonalistiske og sosialistiske ideologier sviktet. Det genererte frustrasjon og i neste rekke ekstremisme – som må slås hardt ned på, skriver Lars Gule i dette innlegget. 
Lars Gule
Latest posts by Lars Gule (see all)

Debatten «raser», som det heter når noen skriver ett og annet innlegg i avisene og rørebøtter fyller sosiale medier med gørr. Bakgrunnen er det bestialske mordet på en lærer i Frankrike som ble drept fordi han benyttet karikaturer av Muhammed i undervisning om ytringsfrihet.

Islam – en mangfoldig størrelse

Bakgrunnen for det som skjedde i Frankrike er så definitivt en ekstrem tolkning av islam. Tolkningen har selvsagt et visst kildebelegg i islams hellige tekster. Likevel dreier det seg om en tolkning av islam og ikke noe som automatisk følger av kildene. For eksempel vil et flertall av muslimske lærde mene at en person som anklages for blasfemi har rett til en rettssak og at det ikke er opp til hvem som helst å drepe en som anklages for blasfemi. Så finnes det de – et mindretall – som mener at blasfemi er så uakseptabelt at hvem som helt kan drepe blasfemikeren.

Andre mener at blasfemi ikke skal gjengjeldes med straff. De viser til kilder som forteller at profeten i mange tilfeller unnlot å reagere på hån og spott mot ham selv.

Disse ulike posisjonene er noen av mange. Og likevel sitter vi med inntrykk at det er nettopp de ekstreme posisjonene som «er» islam, og som har størst oppslutning i dag. Dette inntrykket er ikke helt feilaktig, men representerer også en betydelig endring av hvordan islam ble oppfattet for 50-60 år siden, av mange og mange forskjellige steder i den muslimske verden.

Kort sagt er islam en mangfoldig størrelse. For det første er ikke islam et subjekt, en aktør eller et levende vesen med formål og hensikter. Islam er en religion, en teologi – altså ideer. Islam blir en slags realitet bare gjennom tolkninger som så omsettes i praksis.

Det innebærer at islam ikke er farlig. Det er muslimer som – eventuelt – er farlige, avhengig av hvilke tolkninger av islam de legger til grunn.

Ekstremister har lærde å vise til

Det kan være greit å legge til at det samme gjelder andre tankesystemer. Slik sett er ikke nazismen, stalinismen, maoismen osv. farlige før de blir tolket og omsatt i praksis på måter som rammer mennesker. Og fordi islam er en religion med 1400 års historie og med mange milliarder tilhengere gjennom historien, finnes det utrolig mange flere tolkninger av islam enn av de nevnte politiske ideologiene.

For dem som har forsøkt å lære om islam og studere islams historie eller den muslimske verdens historie, er det ikke vanskelig å vise hvordan ulike tolkninger, noe liberale og noen fundamentalistiske – og noen ekstreme –, har hatt større eller mindre oppslutning gjennom tidene. Det har vært perioder hvor liberale og rasjonelle tilnærminger har dominert. Følgene har vært stor kreativitet og viktige bidrag til filosofiens og vitenskapens utvikling. Andre perioder – og steder – har vært preget av stagnasjon, ofte koblet til fundamentalistiske tolkninger av islam som har fått hegemoni.

Vi kan også konstatere at det til alle tider har eksistert fundamentalistiske og/eller ekstreme tolkninger. Med andre ord har ekstremister nok av historie og alt for mange lærde å vise til når de forsøker å få oppslutning om sine versjoner av islam.

Frustrasjon legger grunnlag for ekstreme tolkninger

Fra andre halvdel av 1960-tallet har konservative, fundamentalistiske og ekstreme (til dels terroristiske) tolkninger styrket seg i store deler av den muslimske verden. Gjennom de siste 50-60 årene har slike tolkninger oppnådd hegemoni. De er slett ikke enerådende, men det er ekstremistene som i større og større grad får sette dagsorden når det gjelder islamforståelse – og de er i stand til å true dem som tolker annerledes til taushet. Også gjennom brutal vold.

Ekstremister har nok av historie og alt for mange lærde å vise til når de forsøker å få oppslutning om sine versjoner av islam

Årsakene til denne utviklingen er mange. Blant annet handler det om frustrasjon over at liberale, nasjonalistiske og sosialistiske ideologier sviktet – de leverte ikke den sosiale og økonomiske utvikling de lovet. Når stater med slike ideologier i førersetet også tapte krigen mot Israel i 1967, fikk ekstreme islamister sin mulighet til å framstå som et alternativ. I tillegg fikk regimer som baserte sitt styre på ekstremt konservative/reaksjonære islamtolkninger (blant annet Saudi Arabia og andre Golf-stater), enorme pengesummer til disposisjon etter oljekrisen i 1974. Dermed kunne det også settes økonomisk «makt» bak spredningen av de mest fundamentalistiske islamtolkningene. Raseri over vestlige intervensjoner i muslimske land spiller også en rolle.

Ødeleggelse av flere stater – ikke minst Afghanistan, Somalia, Irak – har også gitt muligheter for ekstreme islamistiske grupper, som al-Qaida, al-Shabab og Den islamske staten, til å etablere seg og vokse seg store.

Moderne kommunikasjonsmidler, særlig Internett og sosiale medier, har ført til stor spredning av de ekstreme tolkningene.

Menneskeverdet må ikke krenkes

Resultatet er nettopp den hegemoniske rollen de mest konservative, reaksjonære og ekstreme tolkningene av islam har fått blant muslimer. Og selv om det er langt fra alle muslimer som følger opp disse tolkningene i praksis, er det mange nok til at islamistisk terror har blitt et globalt problem.

Her ligger også noe av forklaringen på terroren mot dem som «krenker» islam – gjennom karikaturer, litterære arbeider eller bevisst blasfemi som Koran-brenning. Men slike ytringer og handlinger kan også provosere, støte og såre mange ikke-ekstreme muslimer. Derfor har også ekstremistene en mulighet til å oppnå sympati ut over rekkene av dem med de mest ekstreme tolkningene. Ekstremismen blir et problem gjennom forestillingene om at disse tolkningene er riktige og at det derfor er forståelig at noen reagerer med vold og terror som straff, gjengjeldelse og hevn mot dem som «krenker» islam og profeten Muhammed.

En slik holdning må forkastes. Den må forkastes fordi det er forskjell på å bli provosert, støtt og/eller såret, og å få sitt menneskeverd krenket. Menneskeverdet skal ikke krenkes og menneskerettighetene er der for å beskytte alles menneskeverd. Det omfatter også å beskytte både ytrings- og religionsfrihet, inkludert retten til å bedrive blasfemi og publisere provoserende karikaturer.

Retten til å publisere ytringer som provoserer

Vi kan likevel alltid diskutere klokskapen i å publisere slike karikaturer. Det vil imidlertid også handle om tid og sted – altså omstendigheter og kontekst.

Det er likevel en sekundær diskusjon i forhold til ytringsfriheten – og den grunnleggende retten til også å publisere ytringer som provoserer, støter og sårer. Den retten må alltid forsvares, særlig når den angripes av ekstremister av mange slag. I dag er det de ekstreme islamtolkningene som må – og skal! – slås tilbake.

Denne teksten ble først publisert på Lars Gules Facebook-side den 24. oktober, og publiseres i Utrop etter avtale med skribenten.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER