Foto: Amnesty International, Irak
Førsteamanuensis Lars Gule hadde forleden et innlegg i Utrop som ikke kan bli stående ubesvart. Den forvirrede teksten tar utgangspunkt i drapet på den franske læreren Samuel Paty. En mer korrekt beskrivelse ville kanskje vært «læreren som ble utsatt for halshugging på åpen gate», men la gå.
Stor oppslutning om sharialover
Gule innrømmer at den grusomme handlingen har et visst kildebelegg i islamske tekster, men hevder videre at dette ikke er en nødvendig tolkning, heller en ekstrem tolkning av islamske lover.
Gule: «For eksempel vil et flertall av muslimske lærde mene at en person som anklages for blasfemi har rett til en rettssak og at det ikke er opp til hvem som helst å drepe en som anklages for blasfemi. Så finnes det de – et mindretall – som mener at blasfemi er så uakseptabelt at hvem som helt kan drepe blasfemikeren.»
Men er dette en rasjonell eller logisk tolkning av kildene? Vil de ledende eller flertallet av islamske lærde verden over være enig i det første eller andre alternativ? Blasfemi er straffbart i de fleste islamske land, og i land som Pakistan og Saudi-Arabia praktiseres dødsstraff. Ofte tar mobben i gatene loven i sine egne hender og utfører straffen. Få eller ingen blir i realiteten straffet for dette i land hvor islamsk praksis gjelder.
99 prosent i Afghanistan, 91 prosent i Irak og 84 prosent i Pakistan støtter sharialover, som inneholder dødsstraff for blasfemi. Dette ifølge en stor undersøkelse av Pew Research Center. Dette er altså en gjengs tolkning av islamsk lov, ikke noe som kan ses på som ytterliggående.
Selv i Norge mener 41 prosent av muslimene at blasfemi bør være straffbart. Og over 60% av alle innvandrere mener at blasfemi ikke skal være tillatt.
Når enigheten om forbrytelse og straff er såpass bred, så trenger man ingen rettssak. Dessuten: Hadde det, vært bedre om Paty ble drept som følge av en «lovlig» islamsk rettssak?
Muhammed og hans gjerninger et forbilde for alle muslimer
Gule skriver videre:
«Og likevel sitter vi med inntrykk at det er nettopp de ekstreme posisjonene som ‘er’ islam, og som har størst oppslutning i dag. Dette inntrykket er ikke helt feilaktig, men representerer også en betydelig endring av hvordan islam ble oppfattet for 50-60 år siden, av mange og mange forskjellige steder i den muslimske verden.»
Her snakker Gule mot seg selv, og understreker at den ekstreme tolkningen av islam har størst oppslutning i dag, i motsetning til 50-60 tallet. Hvilken form for islam mener Gule det er rasjonelt å forholde seg til? Islam i dag, eller islam for 60-70 år siden?
I neste avsnitt skriver Gule at «islam blir en slags realitet bare gjennom tolkninger som så omsettes til praksis.» Han hevder videre at dette også gjelder for andre tankesystemer, som nazismen, stalinismen og maoismen.
Man må spørre: Har ikke islam noen forutsetninger som ikke er tolkning? Er ikke Muhammed og hans gjerninger et forbilde for alle muslimer? Kan man som muslim tolke hvilke handlinger fra Muhammed som er gode eller dårlige? Og er det ikke interessant om islams ideer gang på gang blir tolket i retning som fører til terrorisme i islams navn? Er det slik at Gule mener at ideer bare er farlige når noen tolker dem feil eller er noen ideer feil?
Så hvordan skal vi bekjempe ekstreme tolkninger av islam?
Det Gule sier her er at hverken nazismen eller kommunismen er feil. De er jo bare ideologier, altså idéer. De er kun farlige om følgerne legger til grunn feil tolkninger. Kanskje Gule kommer til å anbefale moderat nazisme?
At islam i enkelte perioder ikke drepte boklærde og lot være å brenne bøker er ikke det samme som bidrag
Deretter peker Gule på perioder hvor liberale og rasjonelle tilnærminger har dominert i den islamske verden, noe som skal ha ført til viktige bidrag til filosofisk og vitenskapelig utvikling.
Kan Gule nevne noen av islams følgere som har bidratt stort til vitenskapen og filosofien? At islam i enkelte perioder ikke drepte boklærde og lot være å brenne bøker er ikke det samme som bidrag. Arabiske tall blir ofte nevnt, men disse stammer fra India og ble kjent for muslimene via erobring.
Mye nyttig vitenskapelig arbeid ble utført i andre områder islam invaderte, kanskje særlig Persia. Det ser altså ikke ut som islams følgere bidro til utvikling, snarere personer som ufrivillig havnet under den islamske erobring.
En ideologi som belønner deg med 72 jomfruer hvis du dreper en vantro på bestialsk vis er ekstrem. Gule snakker om «frustrasjon» som en forklaring på grusomhetene. Som alltid er det vår skyld: Våre intervensjoner i Midtøsten, vår støtte til Israel. Sosiale medier forsterker det hele. Og våre krenkelser og provokasjoner kan støte og såre selv ikke-ekstreme muslimer, hevder Gule. Det er i lys av ekstremismen «forståelig at noen reagerer med vold og terror som straff, gjengjeldelse og hevn mot dem som «krenker» islam og profeten Muhammed».
Et bedre argument for å avvikle masseinnvandringen fra islamske land har jeg sjelden sett (selv om det neppe var Gules hensikt).
Gule skal dog ha ros for at han klart står på ytringsfrihetens side, og forkaster at krenkelser er et argument i et demokratisk og fritt samfunn. Dette inkluderer at man skal beskytte retten til å publisere karikaturer og bedrive blasfemi, og islam fortjener ingen spesiell beskyttelse. Gule skriver: at vi gjerne kan diskutere hvor klokt det er å publisere karikaturer, men at ytringsfriheten alltid må forsvares mot angrep fra ekstremister.
Videre:
«I dag er det de ekstreme islamtolkningene som må – og skal! – slås tilbake» Gule er ekspert på islam og ekstremisme. Har han noen forslag til hvordan vi kan bekjempe de ekstreme tolkningene av islam?
I stedet velger Utrop å publisere en forvirret tekst, full av selvmotsigelser. Og som alltid: Ingen forslag til løsninger.
Kanskje problemet med islam rett og slett er islam. Har Gule tenkt på den muligheten eller er dette å regne som blasfemi eller tabu i hans kretser?
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
