Foto: WFP/Arete/Joost Bastmeijer
Det blir tydeligere og tydeligere at Nobels fredsprisvinner Abiy Ahmed, Etiopias statsminister, som mottok sin pris i Oslo i 2019, er i krig mot sitt eget folk i Tigray, nord i Etiopia. Han og hans regime er fast bestemt på ikke å ville gi seg før den regionale regjeringen, som ble valgt av 2,7 millioner velgere i regionen, er fjernet. Dette til tross for flere forsøk på fredsdialoger fra FN, Den afrikanske union (AU) og EU.
Tilbake fra Oslo – endret regjeringskoalisjon
Koalisjonen EPRDF har ledet landet i 27 år, med stor innflytelse fra Tigray Liberation Front (TPLF), som en av de fire som dannet i koalisjonen. Men etter sin tiltredelse som koalisjonsleder og statsminister, slo Abiy Ahmed ned på flere av TPLFs ledere, og anklaget dem for korrupsjon og brudd på menneskerettigheter.
Noen uker etter at Abiy mottok fredsprisen i Oslo, erstattet han EPRDF-koalisjonen med det etiopiske velferdspartiet, med han selv i sentrum som partileder og regjeringssjef. TPLF nektet å slutte seg til Abiys Prosperity Party, som skulle fremme en pan-etiopisk identitet fremfor føderalisme.
Dette førte til enda tøffere svertekampanjer og anklagelser mot TPLF for alt negativt som skjedd i landet både før og etter Abiys tid som statsminister. TPLF og folket i Tigray oppfattet anklagene som starten av systematisert etnisk profilering. TPLF-lederne trakk seg tilbake til sin region nord i landet og begynte på sin side å kritisere Abiy for destabilisering av Etiopia.
Selvstyre kontra sterk sentralisert makt
Valget på ny føderal nasjonalforsamling skulle avholdes i august 2020, men ble utsatt med koronapandemien som begrunnelse. Det er ikke fastsatt en konkret dato for nytt valg. TPLF og regionalregjeringen i Tigray mente at utsettelsen var ulovlig og i strid med grunnloven. Det ble derfor avholdt et regionalt valg i Tigray i september 2020.
Dette førte til at regjeringen i Addis Abeba stemplet den regionale regjeringen som ulovlig, mens Tigray-lederne på sin side mente at Abiys regime ikke er legitimt. Dette er rett og slett en politisk kamp mellom TPLF som forsøker å konsolidere sin makt i Tigray-regionen for selvstyring og Abiy Ahmed som ønsker en sterk sentralisert makt med han på topp.
Fare for langvarig konflikt
Abiy Ahmed aksepterte ikke dannelsen av en regional regjering i Tigray og innførte da kontroversielle tiltak rettet mot, ikke bare den regionale regjeringen i Tigray, men også folket i Tigray. Det ble blant annet besluttet sentralt hos Abiy å stanse det regionale budsjettet for Tigray og å stanse utsendelse av utstyr for bekjempelse av korona i områdets barneskoler.
Tigray ble også utelatt i bekjempelse av gresshoppe-stormen som er et etiopisk problem og som selvsagt ødela avlingene til bønder i Tigray. Disse handlingene er oppfattet som en krigserklæring av den regionale regjeringen i Tigray. I tillegg begynte den føderale regjeringen og Abiy å uttale seg om en mulig militæroperasjon for å avsette regionalregjeringen i Tigray. Dette ble rapportert at soldater, og materiell ble fraktet nær grensen til Tigray-regionen.
Dette førte til at regionalregjeringen i Tigray besluttet å ta over kommandoen av den føderale militærbasen i Tigray. Målet for beslutningen er forklart som nøytralisering av en mulig militæroperasjon mot Tigrays regionalregjering fra denne basen. Det er disse faktorene som utløste krigen, og nå er Tigray omringet av føderale styrker på alle kanter. Abiy er fast bestemt på ikke å ville gi seg før den regionale regjeringen, som ble valgt av 2,7 millioner velgere i regionen, er fjernet. Dette kan føre til en langvarig konflikt.
Bankkontoer sperres
Sikkerhetssituasjonen i hele Etiopia forverres raskt og det er nå fare for etnisk rensing både i Tigray og på mennesker med etnisk tilhørighet til Tigray som er bosatt i andre regioner i landet. I Etiopia benyttes et nasjonalt ID-kort hvor etnisk tilhørighet er opplyst. Abiy Ahmeds regime driver med systematisert diskriminering, fiendtliggjøring, propaganda og vold mot helt vanlige mennesker med etnisk tilhørighet i Tigray.
Det pågår også etnisk profilering av tigreanere som lever i andre deler av landet. Forretningsmenn med opprinnelse fra Tigray må presentere kontoutskrifter og annen informasjon om eiendelene sine. Bankkontoene deres blir sperret av den etiopiske nasjonalbanken hvis kontoen ble åpnet mens de var i Tigray. Vanlige tigreanere trakasseres av politiet i hele landet. Politiet oppsøker private hjem og ransaker for våpen, dokumenter eller penger.
Humanitære organisasjoner utpekes
Politiet sender ut meldinger på medier om beslaglagte våpen og påstår de har arrestert hundrevis av tigreanere som er med på å planlegge angrep mot sivile. Dette er uttalelser som blir brukt for å rettferdiggjøre ransakelsene.
Den norske forskeren Kjetil Tronvoll har sagt til Bistandsaktuelt at han har mottatt døds- og voldstrusler etter uttalelser om Etiopia
Tigreanere i nøkkelposisjoner som jobber i politiet, sikkerhetsstyrker, offentlig organisasjoner, diplomatiske korps eller andre viktige tjenester blir oppsagt, spesielt hvis det er mistanke om de ikke støtter Abiy Ahmeds regime. Tigreanere som jobber for internasjonale organisasjoner er også utsatt for profileringen
Profileringen har utvidet seg til å omfatte de som jobber for internasjonale, multilaterale og humanitære organisasjoner som Verdens matvareprogram (WFP), Den afrikanske union (AU) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Politiet besøkte WFPs regionale kontor i Amhara-regionen og ba om navnene til ansatte med opprinnelse fra Tigray. Den etiopiske regjeringen har også bedt AUs fredsbevarende styrker i Somalia om å si opp en general med opprinnelse fra Tigray. Dette er noen få av mange eksempler på den etiopiske regjeringens profilering som ledd i krigen mot folket fra Tigray-provinsen.
Etiopias hærsjef har anklaget lederen i Verdens helseorganisasjon, Tedros Adhanom, for å hjelpe den regionale regjeringen i Tigray med å skaffe våpen. Adhanom ble profilert som en fiende, bare fordi han ikke har kontaktet Abiy-regimet eller har støttet krigen Abiy startet.
De som uttaler seg trues – også i Norge
Meldinger fra byen Mai-Kadra om en mulig massakre er allerede rapportert fra Amnesty international basert på uttalelser fra tredjeparts vitner. I likhet med Amnesty international, har andre internasjonale medier som Reuters, Al-Jazeera og BBC intervjuet mennesker som har flyktet til nabolandet Sudan og sett massakrene i byen Mai-Kadra og disse peker på regjeringsstyrkene. Her er det uansett et behov for en uavhengig etterforskning, men drapene tyder på at en viss grad av etnisk rensing allerede er startet.
Aktører som skriver eller sier noe om Tigray lider også. Abiy-regimet har blokkert telefon og internett og kommunikasjon ut fra regionen med, dette for å kunne likvidere TPLF-partiet (Tigrayan Peoples’ Liberation Front). Abiys regime ønsker ikke at nyheter som sverter omdømmet deres skal komme ut fra Tigray til det internasjonale samfunnet. Dermed er flere etiopiske journalister som har dekket Tigray-konflikten allerede arrestert.
Den norske forskeren Kjetil Tronvoll har sagt til avisen Bistandsaktuelt at han har mottatt døds- og voldstrusler, ikke bare fra etiopiere i Etiopia eller andre steder i verden, men også fra norsketiopiere som støtter Abiy Ahmed, bare fordi han engasjerer seg i konflikten som forsker.
Den etiopiske kringkastingsmyndigheten har suspendert lisensen til Reuters og sendt advarselsbrev før suspensjonen til nyhetsbyråene BBC og Deutsche Welle (DW) for å dekke Tigray-konflikten.
Internasjonalt samfunn må handle
Abiy Ahmed forsøker å rettferdiggjør krigen ved å fremstille seg som «en beskytter av Tigray». Men Abiy bedriver en diskriminerende, voldelig og undertrykkende politikk. Krigen har allerede ført til en menneskerettighetskatastrofe hvor sivile er drept og massakrert, og over 35 000 tigreanere har flyktet til nabolandet Sudan.
Humanitære organisasjoner opplyser om at stengninger og restriksjoner har ført til mangel på viktige varer som mat, vann, drivstoff og medisinsk utstyr. Lidelsen for befolkningen, som allerede er i nød, blir forverret hvis noe ikke gjøres raskt. Flere kommer til å dø av krigen, luftangrepene, sykdommer og sultkatastrofer.
Ting tyder på at Abiys regime driver med etnisk profilering rettet mot folket i Tigray. Varslingslyset om etnisk rensing er allerede tent hos organisasjonen Genocide Watch. Hvis det internasjonale samfunnet ikke reagerer raskt, kommer verden til å bli vitne til at den etniske profileringen blir til fullbyrdet etnisk rensing.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
