Foto: UNHCR
- Arbeiderpartiet i folkerettens grenseland - 18.12.2020
Arbeiderpartiets fire innstramningsforslag for flyktninger gikk i all hast gjennom i Stortinget, støttet av den nyetablerte alliansen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet i asylpolitikken. Innstramningene innebærer et A- og B-lag for flyktninger, hemmer integreringen og risikerer brudd med våre menneskerettslige forpliktelser.
Det første forslaget vil gi et klarere skille mellom de som får flyktningstatus fordi de oppfyller kravene i Flyktningkonvensjonen, og de som får slik status fordi de er beskyttet av andre menneskerettigheter, særlig Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). I dag er disse to statusene i all hovedsak likestilt og gir like rettigheter. Arbeiderpartiet vil med det nye forslaget begrense retten til familiegjenforening til de som gis såkalt «subsidiær beskyttelse», samt gi personer med denne type beskyttelse tillatelser av en mer midlertidig karakter. Begge grupper har beskyttelsesbehov, og har nå like rettigheter i Norge.
Blir forslagene gjennomført vil det bety at personer som har fått beskyttelse i Norge, og som ikke har mulighet til å returnere til hjemlandet uten å utsette seg for stor fare, kan risikere å bli adskilt fra sine nærmeste familiemedlemmer. De fleste land i Europa gir de to gruppene like rettigheter til å bli gjenforent med sin familie.
FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler at flyktninger og personer med subsidiær beskyttelse gis samme tilgang til familiegjenforening. UNHCR er bekymret for at familiegjenforening, som en lovlig vei til Europa, begrenses, og at dette kan føre til økt bruk av smuglere og en farligere reise til Europa.
Begrensning i retten til familiegjenforening kan bryte med menneskerettighetene, og da særlig retten til familieliv som er beskyttet i EMK artikkel 8. Sverige innførte et slikt skille i 2016, men måtte endre sin praksis etter at Migrasjonsoverdomstolen i en dom fastslo at Sverige på denne måten brøt sine internasjonale forpliktelser.
Vil sende asylsøkere til land utenfor EU
I det andre forslaget ber Arbeiderpartiet regjeringen arbeide for at asylsøkere skal kunne sendes til såkalte «trygge tredjeland» utenfor EU. Dette reiser alvorlige spørsmål ved hvordan asylsøkernes sikkerhet og menneskerettigheter skal ivaretas, hvem som er ansvarlige for behandlingen av disse personenes asylsøknader, og hvem som har ansvaret for personer som har fått avslag. Det er i dag vanskelig å se hvilke land utenfor EU som kan håndtere asylsøkere og flyktninger på en måte som vil være i tråd med menneskerettighetene.
Begrensning i retten til familiegjenforening kan bryte med menneskerettighetene
Om Norge sender asylsøkere eller flyktninger til land hvor deres menneskerettigheter blir brutt, eller de blir sendt videre til hjemlandet hvor de risikerer forfølgelse, vil Norge også ha brutt sine internasjonale forpliktelser.
Strengere krav til dokumentasjon av identitet
Arbeiderpartiet mener det bør stilles de samme kravene til klarlegging av identitet for å få permanent oppholdstillatelse som det gjøres i saker om statsborgerskap. NOAS er enig i at avklaring av identitet er viktig. Samtidig vet vi at mange asylsøkere ikke har mulighet til å dokumentere sin identitet. Mange flykter fra krig og forfølgelse, og mange kommer fra land som ikke utsteder tilstrekkelig sikre identitetsdokumenter.
Det er i dag mange personer med oppholdstillatelse i Norge som aldri vil kunne få norsk statsborgerskap, fordi de ikke har tilstrekkelig dokumentasjon på sin identitet. Om dette forslaget blir en realitet, betyr det at mange som har oppholdstillatelse ikke vil kunne få en permanent oppholdstillatelse i Norge. De må søke om ny tillatelse hvert år, og de vil aldri være sikre på om de får bli værende i Norge. Manglende forutsigbarhet og en usikker fremtid vil gjøre det langt vanskeligere for mange å fokusere på integreringen i det norske samfunnet.
Økt inntektskrav
Arbeiderpartiet foreslår en skjerping av inntektskravet for å få familiegjenforening, uten at det er spesifisert hva dette konkret innebærer. Om inntektskravet økes, er det imidlertid liten tvil om at dette særlig vil ramme sårbare personer og personer som er i en etableringsfase i Norge. Personer med kort oppholdstid og begrenset erfaring fra arbeidsmarkedet, vil normalt ligge lavt på lønnsstatistikken. Om det blir vanskeligere å oppfylle inntektskravet vil dette blant annet vanskeliggjøre situasjonen for personer som får opphold på grunn av alvorlige helseproblemer eller er sårbare av andre grunner.
Økt inntektskrav betyr at en del av de mest sårbare i Norge mister muligheten til å bli gjenforent med sine nærmeste familiemedlemmer. En økning av kravet vil også kunne føre til at flere vil bruke mer tid på å arbeide, ofte i dårlig betalte jobber, i stedet for å satse på skolegang og utdanning som vil gjøre de bedre rustet for god integrering i det norske samfunnet.
Lovprosessen bryter med vanlige demokratiske spilleregler
Arbeiderpartiets forslag ble, i strid med vanlig praksis, vedtatt uten at forslagene ble sendt til høring, og uten vanlig komitébehandling i Stortinget. Faglig ekspertise, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet ble dermed ekskludert fra å komme med innspill. Det er uforståelig hvorfor så inngripende forslag, som kan stride mot Norges menneskerettslige forpliktelser, skal vedtas så raskt i en tid hvor asylankomstene er på et historisk bunnivå.
Denne teksten ble først publisert på NOAS’ nettsider den 18. desember 2020.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
