Foto: Inside Islam
Kommentator i Utrop
Det er blitt en juletradisjon å diskutere påståtte trusler mot juletradisjoner i Norge. Mens ytre høyre mener julen er truet av muslimer, advarer Islam Net muslimer mot å feire jul. For det kan være en alvorlig synd, visstnok. 
Engstelsen for påvirkning fra «andre» tradisjoner
Heldigvis tar folk flest det hele med ro og deltar i julefeiringen, uten å la seg skremme av renhetsdyrkere på den ene eller den andre siden. I vår globaliserte samtid kan kulturkriger noen ganger fremstå som humor, men de er dessverre alvorlig ment.
Et ferskt eksempel er da Hege Storhaug fra Human Rights Service alarmerte om pepperkaker som forestilte moskeer ved en utstilling i Stavanger. I fjor protesterte Frp høyt mot at svinepølser forsvant fra menyen på Stortinget i forbindelse med juleavslutning. Det viste seg at det var praktiske hensyn og ingen konspirasjon mot norsk jul som lå bak. Julepølsene er nå uansett tilbake og julefreden kan senke seg på Stortinget, enn så lenge.
På samme måte hender det at noen muslimske miljøer blir engstelige for påvirkningen fra norske tradisjoner. Det er to innfallsvinkler mot muslimsk deltakelse i julefeiring. Den ene har et religiøst grunnlag, mens den andre bunner i identitetspolitikk og frykt for «assimilering».
Haram å feire jul?
Den teologiske innvendingen går ut på at julefeiring i verste fall er en avgudsdyrkelse, og dermed en alvorlig synd. Dette henger sammen med det ulike synet på Jesus i islam og kristendommen.
Kristne mener at Jesus var Messias og Gud. Muslimene anser derimot Jesus som en av de viktigste profetene før Muhammed. Jesus (Isa på arabisk) omtales flere ganger i positive ordelag i Koranen. Han beskrives der som en som utførte mirakler og rettledet folk i troen på én gud.
Man skulle tro at feiringen av en profet som har så høy status i islam anses uproblematisk, men derom strides de lærde. Moderate muslimske lærde har en avslappet holdning til det hele, mens salafistene i Islam Net er mot alle slags feiringer som ikke er eksklusivt islamske. I slike kretser problematiseres alt fra bursdagsfeiring til julefeiring.
Nylig arrangerte de en drøyt to timer lang nettdebatt om farene som julen representerer for islam og muslimer i Norge. Islam Net er kjent med juletradisjonenes før-kristne opprinnelse, og deres sekulære preg i dag. Men i motsetning til vanlige bursdagsfeiringer, som ikke lenger assosieres direkte med et hedensk opphav, blir julefeiringen fortsatt forbundet med kristendommen. Argumentasjonen er at man ved å feire Jesu fødsel bidrar til å legitimere troen på at Gud har en sønn, eller at Gud ble inkarnert i et menneske, noe som er i strid med den islamske trosforståelsen.
Grupperingen understreker at det ikke er så problematisk å delta i feiringen av uvitenhet, men hvis man «høyakter» julen, da har man begått en alvorlig synd (kufr). Så alvorlig er dette at selv «50 år med gode gjerninger og tilbedelse til Allah kan bli kansellert.»
Jeg husker selv fra min barndom på Balkan at vi deltok i hverandres religiøse høytider, uten å være redde for å miste vår identitet
Det er med andre ord ingen lek å «høyakte» det å pynte juletreet, bake pepperkaker, kose seg med god mat sammen med familien og utveksle gaver. Det kan være fristende i dette livet, men prisen kan være helvete med evig pine i det neste livet, om vi skal tro Islam Nets lærde.
Tok del i hverandres høytider – uten å miste identitet
Men det skal vi ikke. Når muslimer er med på feiringen av jul, så gjør de det enten som en fin gest til kristne medborgere, eller for å ta del i en tradisjon som de ikke legger noe religiøst i. På samme måte som også ateister, agnostikere, jøder, hinduer og mange andre feirer jul. Inkludert nordmenn flest. De teologiske argumentene om at jul strider mot Guds enhet («tawheed») holder dermed ikke vann. En selvsikker muslim kan ha en sterk religiøs overbevisning, og samtidig selvsagt ta del i markeringer og feiringer sammen med storsamfunnet.
Muslimer tar del i julefeiringen også i samfunn hvor de er i flertall. Gatene pyntes til jul i mange muslimske land, inkludert i Midtøsten. Jeg husker selv fra min barndom på Balkan at vi deltok i hverandres religiøse høytider, uten å være redde for å miste vår identitet.
Islam Nets kulturløse praksis
Og det fører meg til neste punkt, som handler om frykten for assimilering. Det å bli eksponert for andre kulturer kan skape en følelse av sårbarhet hos noen. På samme måte som Human Rights Service og lignende majoritetsmiljøer har forbløffende liten tro på den norske kulturens overlevelse i møte med mosképepperkaker, for å sette det på spissen, finnes det motsetningsvis også muslimer som er redde for at deltakelse i pepperkakebaking kan assimilere dem.
I muslimsk sammenheng kan teologiske argumenter brukes effektivt ved å skremme barn og unge med helvete. Mange unge muslimer er usikre på sin identitet og stadig på jakt etter svar rundt hva som er halal og haram, for å kunne orientere seg i det mangfoldige og «kaotiske» landskapet. Her bør organisasjoner som Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk komme på banen med egne teologiske vurderinger, og ikke overlate hele arenaen til Islam Nets mer fundamentalistiske tolkninger. Islam Net er kritiske til selv å feire Eid al-Mawlid, som er Profeten Muhammeds fødselsdag. Dette for å ikke helliggjøre ham på bekostning av Gud, noe som vitner om en kulturløs praksis med nidkjær vektlegging av halal/haram selv når mennesker skal feire.
Felles opplevelser styrker fellesskapet
Under en podcast-samtale mellom Usman Asif i Minarpodden og Iman Meskini, kjent fra dramaserien «Skam», oppfordres muslimene til å senke skuldrene og delta i julefeiringen med god samvittighet. Det er en oppfordring jeg slutter meg til.
Det er opp til hver familie å bestemme hva de skal feire og ikke feire, men man kan ikke holde barna unna alt som er norsk. På den måten havner de i utenforskap, og går glipp av mye moro og glede. Julefeiring går ikke på bekostning av de muslimske feiringene, men kan snarere ses på som et supplement. Felles opplevelser og referanser kan dessuten styrke fellesskapsfølelsen i det norske samfunnet.
Det er nettopp fordi barna elsker julen, at denne tradisjonen sniker seg sakte, men sikkert inn i muslimske innvandrermiljøer. Er man trygg på sin identitet og sin tro, så kan man feire julen uten å være redd for å bli «kristen» eller «vantro» av den grunn.
En julehilsen med oppfordring til å senke skuldrene bør avslutningsvis sendes også til Human Rights Service og andre innvandringsmotstandere. Det er ikke muslimer som truer julen. Med lengre botid omfavnes juletradisjonene i stadig større grad også av muslimene. Som Usman Asif skriver i sin blogg, det «eneste som virkelig kan true jula er klimaendringene som ikke gir så rike vintre som før».
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
