Human Rights Service, med Hege Storhaug i spissen, er en av de mest polariserende stemmene i samfunnsdebatten. Med tanke på at en god del av hennes ytringer er med på å helle bensin på bålet av muslimfiendtlige holdninger, er det ekstremt rart at regjeringens handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer ikke omhandler å fjerne støtten til organisasjoner som HRS.
Fordommer basert på bekledning
Det finnes gode eksempler på at en slik organisasjon tydelig går imot en ideell handlingsplan mot islamofobi. Nylig skrev Storhaug en artikkel med fullstendig fordømmende uttrykk mot en norskpakistansk familie som var med på NRK-programmet «Familiekokkene». Amy Mir – den ene datteren som var med – tenkte å finne på noe gøy sammen med familien sin og fikk gledelig nok lov til å være med på programmet. Der gjorde de det de kunne for å lage matretter som skulle imponere dommerne, noe dem fikk til mye godt selv om de ikke kom videre til neste runde. Gjennom hele programmet ser man kjemien i familien, samarbeidet og kjærligheten dem imellom. Dette anser Storhaug som en islamisering fra NRK sin side, kun fordi døtrene bruker slør. Eller som hun selv kaller det; «stramme hijaber.»
Storhaug titulerer seg som den «observante og opplyste leser» og forteller om hvordan moren i Mir-familien ikke bruker hijab, mens døtrene er iført «det totalitære plagget». Og hun tolker dette som at døtrene ikke har klart å finne en trygg identitet her i Norge, slik moren har. Hun mener altså at norske muslimer som praktiserer religionen ikke har en trygg identitet i Norge. Med andre ord; at de ikke er integrerte.
Dette er rene fordommer basert på hva slags bekledning disse kvinnene bærer. Det Hege Storhaug og HRS gjør her, er å totalt utestenge norske, muslimske kvinner fra samfunnet. Hun lager en skillelinje mellom det å være muslimsk kvinne, iført hijab, og det å ha en norsk identitet. Videre anklager hun NRK for i det hele tatt å vise norske, muslimske kvinner på sin kanal. Hva kan man kalle dette, om ikke det er islamofobi? Hva annet er det, om ikke muslimfiendtlig?
HRS bremser handlingsplan
Amy Mir skrev i et Instagram-innlegg at hun selv valgte å begynne å bruke hijab i år som 27-åring. Ingen tvang henne, ingen forventet dette av henne, og det var et rent personlig valg. Dette er ikke en måte å gå vekk fra den pakistanske kulturen på, ei heller en måte å gå vekk fra det norske samfunnet på, ettersom vi i Norge tillater andre religioner og livssyn. Dette er NRK et godt eksempel på. At Storhaug da gjennom den statlig støttede stiftelsen Human Rights Service beskylder en statseid TV-kanal for å drive med snikislamisering, er en god grunn til å anse HRS som en motvirkende aktør for handlingsplanen mot islamofobi.
Dette er rene fordommer basert på hva slags bekledning disse kvinnene bærer
Avslørende HRS-kampanje
Storhaugs skryt av at moren var trygg på sin pakistanske identitet ved å ikke bruke hijab er en måte å si at døtrene er usikre på seg selv og sin identitet og derfor bruker hijab. At hun velger å se det fra denne vinkelen beviser igjen at hun kun ønsker å tolke islamsk praksis som negativt. Det som er åpenbart er at disse døtrene er såpass trygge på seg selv at de ikke har noe problem med å være med i et TV-program iført hijab, men Storhaug velger ikke å se det slik. Dette viser tydelig den sterkt muslimfiendtlige agendaen til Human Rights Service.
Denne hendelsen med Mir-familien er langt ifra første gangen HRS har vist diskriminerende holdninger mot muslimer. På deres nettside finner vi oppfordringer til å «dokumentere den kulturelle revolusjonen» som går ut på å ta bilder av muslimer på gata. Prosjektet gikk altså ut på å samle bilder av norske muslimer, så spørsmålet må naturligvis stilles: hvordan kan man gjenkjenne en muslim bare ved å se en person på gata? Var målet til Storhaug å samle bilder av hijabkledde kvinner? Eller var tanken at «muslim» er ensbetydende med «mørkhudet», eller med «pakistanere», eller med andre etniske minoriteter? Ville jeg som konvertitt ha blitt tatt bilder av eller ville jeg ikke ha vært en del av «den kulturelle revolusjonen» fordi jeg er hvit og etnisk norsk? Dette prosjektet til HRS var nok et eksempel på at islamofobi og rasisme henger sammen. Dette er en måte å si at muslimers tilstedeværelse truer den norske kulturen, helt uten at disse uskyldige avbildede menneskene har gjort noe som helst for å fortjene en slik merkelapp.
Kombinasjonen handlingsplan og HRS-støtte gir ingen mening
Som de fleste høyrevridde talspersoner, liker Storhaug og HRS å bruke den svenske innvandringen som et eksempel på at muslimer påvirker samfunnet negativt. Den 17. desember 2020 postet hun et innlegg på Facebook hvor voldsom sex blant ungdommer skyldtes innvandring fra Midtøsten, noe som søk på pornonettsider skulle kunne kunne avsløre. Det er veldig mange argumenter som kan brukes mot hele dette innlegget, men det er virkelig ikke verdt å adressere. Slike konklusjoner er definitivt med på å fremme forvridde synspunkter på muslimer.
Det pågår en debatt i det politiske miljøet nå, om hvorvidt stiftelsen Human Rights Service fortsatt skal få økonomisk støtte fra staten. Det alle burde forstå er at det å gi statsstøtte til en tydelig diskriminerende plattform samtidig som man opprettholder en handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer, er langt ifra en effektiv måte å arbeide på. Det kan ikke råde noen tvil om hvorvidt HRS og Storhaug har en antimuslimsk agenda når det er veldig klart at arbeidet deres fremmer islamofobi og rasisme. I en tid hvor islamofobi i økende grad viser seg å være utbredt i samfunnet, er det helt utrolig at den norske staten fortsatt gir skattebetalernes penger til en slik organisasjon.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.