Foto: Illustrasjon: Franco Cortez
- Drapet på Benjamin Hermansen må gjenfortelles i skolene - 26.01.2021
- Hvithet er en sosialt konstruert kategori - 01.07.2020
- Mangfold er mer enn kjønn - 01.02.2019
Skrevet av Minotenk v/
Stina Ihle Amankwah
Lisa Esohel Knudsen
Linda Noor
Ellen Reiss
Daniel Abimael Skjerve Wensell
Benjamin Labaran Hermansen fikk aldri gjort ferdig skolegangen sin, men vi ber om at dere sikrer at han for alltid må få være en del av andre ungdom sin skolegang. Vi ber dere sikre at Benjamin Labaran Hermansen aldri blir glemt. Kan dere forplikte lærerne til å fortelle om drapet på Benjamin, om samholdet etterpå og om sorgen og utryggheten som aldri gikk over? Kan dere legge til rette for at barn og unge får lære om hvordan svarte og brune nordmenn fryktet å møte ny-nazister på gaten etter drapet på Benjamin? Kan dere sikre at lærere får ressurser og kompetanse til å formidle hvordan nordmenn mobiliserte mot nynazister og rasisme etter drapet?
En ny generasjon
I år er det 20 år siden for alltid 15-år gamle Benjamin Labaran Hermansen ble brutalt knivstukket og drept av nynazister på Holmlia i Oslo. 20 år betyr at vi har hatt en hel generasjonsutskiftning siden. Mange av de som er lærere i dag var bare barn på tidspunktet Benjamin ble drept, og har kanskje ikke noen egne minner om hendelsen. Selv om historien om Benny er nær for mange, frykter vi at vi ikke gjør nok for å bevare minnet hans og det som kostet han livet. Vi må kontinuerlig kaste lys over at den samme ondskapen som styrte nynazistene til å ta livet av en ung mann på grunn av hudfargen hans, lever midt iblant oss og kan kreve nye ofre. Det er ikke lenge siden Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept av sin stebror. Gjennom å bevisst fortelle og gjenfortelle historien om Benjamin og Johanne, og hatet som drepte dem på alle skoler i Norge, kan vi belyse rasismens dødelighet. Ettersom hverken Benjamin eller hans mor Marit Hermansen er med oss lenger er det vårt ansvar å holde vårt løfte om at vi “aldri skal glemme”.
Historien om Benjamin er en del av vår historie
Når vi reiser rundt og holder workshops og foredrag på skoler opplever vi stadig at det er elevenes første møte med historien om Benjamin Labaran Hermansen, og det er ikke godt nok. Da Benjamin ble drept så ble sorgen delt mellom millioner av nordmenn, men vi har feilet i å inkludere senere generasjoner i denne nasjonale sorgen. Altfor mange har aldri fått høre historien. Etter hans død ble det sagt at drapsdagen var dagen da “Norge mistet sin uskyld”. Da Anders Behring Breivik gjennomførte en massakre på norsk ungdom ble det sagt at 22.juli var dagen da “Norge mistet sin uskyld”. Det er historieløshet som gjør at man kun 10 år etter drapet på Benjamin igjen kunne tro på “norsk uskyld”. Det kunne vært unngått dersom man hadde forpliktet lærerne til å gå inn i de mørke delene av norsk historie heller enn å nære en illusjon om et uskyldig land. Som samfunn er vi avhengige av å ha med oss fortiden for å unngå at den gjentar seg selv, og gjennom en sterk offentlig skole har vi en unik mulighet til å sikre dette. Drapet på Benjamin Labaran Hermansen må gjenfortelles i skolene sammen med historien om 22.juli og drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.
Undervisningsmateriale om Benjamin Labaran Hermansen, 22. juli og 10. august er tilgjengelig på DEMBRA sine nettsider, men det hjelper lite dersom ikke lærerne forplikter seg til å bruke disse.
