Foto: UNHCR
- Norsk asylpolitikk er altfor trangsynt - 02.02.2021
Realiteten er at barn og unge som ikke har lovlig opphold i Norge sendes ut av landet. Dette skjer selv om de har tilbrakt mesteparten av sitt liv her. De er med oss siden barndommen, og når de fyller 18 år er plutselig tiden deres ute. Det er som å være i et brettspill og du er brikken. Taper du? – snakkes’a!
«Amir» er en asylsøker
I fjor sommer spilte jeg rollen «Amir» i en rekke informasjonsvideoer laget i regi av UNE (Utlendingsnemda), UDI (Utledingsdirektoratet) og Politiet. Filmene handler om hvordan deportering av unge barn fra Norge foregår.
Vi dro til Trandum utlendingsinternat for å spille inn en scene som virkelig var traumatiserende. Det er et fengsel. Wikipedia sier det ikke er det. Jeg var kun en skuespiller, en oppdiktet rolle, men likevel ga dette prosjektet meg et innblikk i hvordan hverdagen til utrolig mange asylbarn er. Det inspirerte meg til å ta kontakt med mye omtalte, 18-årige Mustafa Hasan. Jeg følte at Mustafa var den ekte «Amir» og jeg ville hjelpe han med det han kjempet for.
Hvor er det du egentlig kommer fra?
Det vi nordmenn gjør når vi møter en såkalt «utlending» er at vi spør «hvor er det du egentlig kommer fra?». Det gjør vi selv om vi vet at vedkommende er født i Norge. Burde vi ikke gjøre det samme med moren til Mustafa og spørre henne «hvor kommer du fra?», eller rettere sagt «hvor er det du egentlig kommer fra?»
Moren til Mustafa er født og oppvokst i Palestina. I følge norske myndigheter har hun «løyet» om hvor hun egentlig kommer fra siden hun hadde jordansk statsborgerskap da de flyttet til Norge. Det var nok til å sende henne ut av landet i 2014 sammen med 3 brødre og en lillesøster. Alt basert på «uriktige opplysninger».
Hvem er Mustafa Hasan?
Han svarer med navn, alder, hvor han er fra og hva han liker å drive med på fritiden. Nesten som et jobbintervju. Eneste som manglet var arbeidserfaring. Han er definitivt norsk. Jeg avbrøt han og ville at vi skulle snakke åpent om alt.
Han har bodd her siden han var 6 år gammel. Han ble aldri spurt om å reise til Norge. Når du er 6 år, og bor i Jordan, så tviler jeg på at du vet hvor Norge er. Gutten er fra Asker. Han liker å spise vårruller, de som tar ca. et kvarter å lage. Han liker jenter. Han lever egentlig et helt vanlig liv.
Det som har skjedd med Mustafa den siste perioden er ingenting sammenlignet med det han har opplevd i løpet av livet. De siste 13 årene har politiet vært hjemme hos han 8 ganger, han har mistet mange familiemedlemmer, hatt brødre i fengsel og mor i fotlenke. Dette skjer i Norge.
Vi dro til Trandum utlendingsinternat for å spille inn en scene som virkelig var traumatiserende. Det er et fengsel.
Vi snakket om oppvekst, og han fortalte at han ikke hadde mange venner som liten. Han hadde sosiale vansker og i stedet for å skille seg ut, valgte han å bli som de rundt seg for å bli akseptert. Han kjempet med å finne sin plass på lik linje som alle andre norske ungdommer.
Det gikk fort opp for meg. Mustafa Hasan er et tilskudd i det norske samfunnet. Ikke minst i norsk musikkliv. Han går på skolen og har en fantastisk fremtid i Norge.
«Hvis Mustafa ikke er norsk, hva faen er jeg da?»
Vi snakker om hva det innebærer å være norsk. Mustafa sier at det kommer an på hvem man spør. Svaret du får er hva de du spør legger i det å være norsk. Han mener ordet integrert blir brukt feil. Det handler egentlig om å tilpasse seg de man er med.
Jeg føler meg integrert. Jeg er som en kameleon. En flue på veggen. Men jeg faller også for konsensuspresset som preger Norge – «hvorfor skal jeg bry meg om han? Han blir sendt ut snart uansett. Det er ingenting jeg kan gjøre». Vi er kyniske som sluker den informasjonen som rå fisk.
Gruppepresset innad i norske medier har vært sterk på saken, men nå ser det ut til å gradvis forsvinne, siden Mustafa nok en gang har fått utsettelse. Vi oppholder oss i en drømmeverden med ønsketenkning om hvordan Norge «burde vært» i stedet for å se Norge fra et realistisk perspektiv, og så finne en løsning. Folk har ikke forstått at asylpolitikken for lengst har gått ut på dato.
Mitt lille land
I hvilket land kan du ende i fengsel for å søke jobb uten arbeidstillatelse? Norge. Samtidig gjemmer UNE (Utsendingsnemda) seg bak regelverket til de folkevalgte lovgiverne på Stortinget. Der foreldre gir uriktige opplysninger går det utover barna også. Hvorfor har vi et regelverk som ikke tar individuelle og menneskelige hensyn?
Mustafa er blitt et eksempel på at systemet med midlertidig oppholdstillatelse ikke fungerer. Etter å ha mottatt 100 000 underskrifter viser det at det norske folket er klare for en forandring. Vi er heldige nå som har et talerør som gjør det mulig for han å forsvare seg selv. Men hva skjer med de 31 andre som det aldri blir snakket noe om? Disse barna har ikke i nærheten av de rettigheten alle andre har. De får ikke gyldig legitimasjon. De får ikke jobbe. De får ikke førerkort. De får ikke et liv.
Dette er ikke det Norge jeg kjenner, vi kan gjøre så mye mer.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
