Foto: NRKs nettsider
I et leserinnlegg i Utrop den 8. februar med overskriften «Det er ikke farlig», kommer stipendiat Rahma Vetlesdatter Søvik med en del påstander rundt den nye serien Superkroppen som nylig er publisert på NRKs strømmeplattformer. Det virker på meg som om Søvik har to anliggende; det ene omhandler selve programserien og det andre hvorvidt serien bør vises i skolesammenheng. Jeg skal svare på det jeg anser å være NRK Supers ansvarsområde i denne sammenheng, nemlig selve programserien.
Serien svarer på målgruppens egne spørsmål
Søvik påpeker at voksne mennesker stiller opp nakne foran skoleelever og hevder NRK Super trivialiserer «nakne, smilende voksne som i andre sammenhenger ville være strafferettslig definert som blotting eller relatert til overgrep». Hun mener videre at mange barn heller trenger å høre om sin rett til å slippe eller skjermes.
Noen av NRK Supers viktigste oppgaver er å gi barn en stemme og gi dem kunnskap. Vi mener at Superkroppen bidrar til nettopp dette. I en undersøkelse Norstat, Skuterud og Kløvstad har gjort på oppdrag fra NRK i 2019, sier 60 prosent av 10-14-åringene at de tenker mye på utseende, og 38 prosent opplever press på å se bra ut. Undersøkelsen avdekket også at «å forstå kroppen», er ett av fem viktige behov som 10-14-åringene har, i tillegg til blant annet trygghet og bekreftelse. Røde Kors melder også at en av fire henvendelser til deres samtaletjeneste kommer fra barn og unge som ikke er fornøyd med eget utseende og opplever kroppspress. Innholdet i serien har bakgrunn i målgruppas egne spørsmål om kroppen og dens funksjoner.
Serien muliggjør gode samtaler
Hensikten med Superkroppen er å bidra til normalisering av alle slags kropper og gi barn en motvekt til kroppspresset fra blant annet sosiale medier og reklame. Vi ønsker å utvikle barns kunnskap om kroppsfunksjoner og kroppsmangfold gjennom å vise ekte og ærlige voksne som åpent deler sine historier om egne kropper i en trygg setting. Serien har som mål at unge skal bli mer tilfreds med egen kropp og få større aksept for hvordan kroppen ser ut og oppfører seg. Med andre ord, det motsatte av hva Søvik påstår er vår hensikt.
Vi ønsker å utvikle barns kunnskap om kroppsfunksjoner og kroppsmangfold
Vi har ikke funnet støtte i fagmiljøer på at eksponering av innhold lik Superkroppen er skadelig for noen, snarere tvert imot. Som professor emeritus Willy-Tore Mørch har påpekt til oss: «Jeg ser det som positivt at NRK har laget en serie for barn som tar for seg nakenhet og kropp på en trygg og ordentlig måte». Vi har samtidig forståelse for at ikke alle kommer til å like serien eller velge å se den. Det er opp til barna selv, deres foreldre og lærerne i klasserommene rundt om i landet. Vårt syn er at innholdet egner seg godt i klasserommet, men det er selvfølgelig opp til den enkelte lærer å se an klassen sin med tanke på både alder og modenhet. Ingen skal tvinges til å se noe de ikke vil se, det er vi skjønt enige i.
Serien har nå vært tilgjengelig en ukes tid, og ut fra kommentarfeltene ser vi at enkelte voksne ikke liker serien. De aller fleste gir imidlertid tommel opp. Både lærere og foreldre viser til en serie som muliggjør gode samtaler mellom voksne og barn om kropp, nakenhet og personlige grenser. Som en mor skriver: «takk for at mor og son fekk ein god og fin samtale om livet og om kroppen og om det å vere raus og åpne med kvarandre».
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
