Foto: Superkroppens nettsider, NRK
- Flere veier til å bli fornøyd i egen kropp - 21.02.2021
- «Det er ikke farlig» - 08.02.2021
Takk Cathrine I. Nilsen, redaksjonssjef i NRK Super, for ditt svar til meg, publisert i Utrop den 14.02.2021. Jeg er enig hva målet/hensikten/motivet til serien angår, og påstår ikke at NRK Super har en form for skjult agenda med serien «Superkroppen». Det var ikke et ønske eller mål om å fremme vitenskapelige belegg for at metoden er «farlig». Med tittelen «Det er ikke farlig» henviste jeg til teksten på episodenes innledende varseltrekanter. En slik ramme for episodene kommuniserer til den unge målgruppen at «dette skal dere synes er helt greit».
Gi informasjon om fritaksordning
NRK står fri til å forankre sine valg i forskningsfunn om barns manglende trivsel i egen kropp. Mitt anliggende var å ta tak i og synliggjøre det mangfoldet av formeninger og reaksjoner hva gjelder metoden – å bruke nakne voksne for å nå seriens hensikt. Jeg tok utgangspunkt i at dette fortsatt er kontroversielt etter manges formening, og at dette meningsmangfoldet må håndteres i klasserommet. Lærere og assistenter som velger å bruke denne serien i skoletiden, bør gjøre fritaksordningen tilgjengelig for de som ønsker å benytte seg av den.
Fritaksretten er forankret i opplæringsloven og er ment å verne om likeverdig opplæring. Ordningen beskytter individer fra å bli presset til enighet om ,og deltagelse i, aktiviteter i opplæringen som oppleves krenkende, eller som strider imot deres livssyn. Eget pågående forskningsarbeid, tilstedeværelse i internasjonale miljøer og tilbakemeldingene som har kommet utenfor Utrops kommentarfelt, bekrefter behovet for informasjon.
Det er overraskende lav kjennskap til fritaksordningen – og en høy terskel for å ta den i bruk blant noen grupper foreldre. Dette til tross for at skoleeier plikter å informere om den årlig, og at likeverdige alternativer skal planlegges, informeres om og gjennomføres.
Flere måter å oppnå sunt forhold til egen kropp
De som ikke finner metoden i serien problematisk, vil ikke behøve å benytte seg av fritaksretten. Jeg hadde ikke et mål om å endre noens formeninger, men å bøte på uteblitt informasjon om mulighetene for medbestemmelse, hva gjelder aktiviteter som tas i bruk i norske grunnskoleklasserom. Flere som finner denne informasjon nyttig, leser Utrop.
Det må erkjennes at det er et meningsmangfold om metoden
For de som ønsker alternativer, er det flere veier til et sunt forhold til egen kropp, kjennskap til hvordan den fungerer, og respekt for egne og andres grenser. Barns kritiske tenkning kan stimuleres ved at de reflekterer høyt sammen over spørsmål som: Hva er det som skaper kroppspress? Hvordan skjer det? Hvordan føler jeg meg da? Når føler jeg meg aller best i meg selv? Hvor finner jeg mer av det som utgjør meg, inni kroppen? Hvordan kan vi hjelpe hverandre i å elske oss selv i de kroppene vi har, helt til vi dør?
Ta høyde for meningsmangfoldet
Ingen barn og unge skal oppleve et press for å bli eksponert for nakne voksne, i grunnskoleklasserom. Dersom skoleeiere og skoleansatte utviser lojalitet til paragrafen om fritaksretten, vil det bidra til lavere terskel for at den tas i bruk. Det vil øke medbestemmelsen til barn og foreldre i skolehverdagen, og bidra til å styrke likeverdig opplæring.
Det må erkjennes at det er et meningsmangfold om metoden. Meningsmangfold forsvinner ikke ved å late som det ikke eksisterer.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
