Foto: Amnesty
Kommentator i Utrop
I perioden 2013-2016 ble flere sekulære aktivister drept av militante islamister i Bangladesh. Allerede i 2000 etablerte forfatteren Avijit Roy bloggen «Mukto-Mona» (‘Fri tanke’) for å fremme sekulære og humanistiske verdier i Bangladesh. Roy og hans venner, som drev denne bloggen, trodde at tiden var inne for å gjøre det lettere å stå frem som ateister i det muslimskdominerte Bangladesh.
Roy bodde i USA, men reiste ofte til hjemlandet og var opptatt av å bruke vitenskapelige argumenter til å utfordre religiøse forestillinger. Bloggen ble etter hvert ganske populær og senere skrev Roy også den religionskritiske boken Virus of Faith. Den handlet ikke bare om islam, men generelt om religioner. Både bloggen og boken skapte sinne blant islamister i hjemlandet. De truet Roy på livet.
Et dusin fritenkere drept av militante islamister
Den ytterliggående islamisten Shafiur Rhaman Farabi skal ha vært ganske konkret på Facebook og skrevet at Avijit Roy ville bli drept med en gang han kom til Bangladesh. Men Roy trosset truslene og reiste til landets hovedstad, Dhaka, for å presentere boken på en bokfestival.
Fanatikerne gjorde akkurat det de truet med på forhånd. Avijit Roy ble drept med machete av ekstreme islamister i nærheten av universitetet i Dhaka. Hans kone var til stede og så det makabre drapet på sin ektemann. Hun prøvde å forsvare mannen sin, men ble selv angrepet. I pressebilder fra situasjonen kan vi se henne tilsølt med blod mens Roy ligger livløs i nærheten.
Dette drapet fikk ikke så mye oppmerksomhet internasjonalt, men for fritenkere fra muslimske land var det skremmende å se hvordan det kan gå med dem. Roys sekulære venner lot seg likevel ikke skremme. De fortsatte med sin opplysningsaktivitet på nettet. Islamistene sa at Roys venner kunne vente den samme skjebnen. Og igjen gjorde de alvor av truslene.
En måned senere ventet det samme skjebne også Washiqur Rahman Babu – også han en ateistblogger som ble hugget ihjel med machete. To måneder senere ble enda en ateistblogger, Ananta Bijoy Das, drept på åpen gate. Etter han igjen ble også Niloy Chowdhury Neel halshugget for å ha kommet med islamkritikk på nettet. Neel ble ikke drept på åpen gate, men oppsøkt hjemme, der han ble partert. Neel hadde blitt avvist da han søkte om politibeskyttelse. Og slik kan vi fortsette. Et dusin fritenkere ble drept av militante islamister i perioden 2013 og 2016.
Dommen er et viktig signal
Polititopp Shahidul Hoque kom med følgende uttalelse etter drapene: «De bør unngå å skrive blogger som sårer religiøse følelser. Husk at det å såre religiøse følelser en forbudt i Bangladesh. Ting som sårer religion, bør ikke skrives».
Dette er som et ekko av argumentene om «ytringsansvar» som ble brukt også i den vestlige debatten etter karikaturstriden i 2005 og i kjølvannet av terrorangrepet på Charlie Hebdo i 2015.
Vi har et ansvar for å vise de modige progressive stemmene at de ikke står alene
Men nå har en domstol i landet dømt den nevnte Farabi til livstidsdom og fire andre til dødsstraff for drapet på Avijit Roy. La det ikke være noen tvil: Jeg er mot bruk av dødsstraff. Det er også i strid med de humanistiske verdiene Roy kjempet for. Men at det ble felt en dom mot disse drapsmennene er en viktig seier for ytringsfriheten.
Myndighetene gjorde ikke nok for å beskytte fritenkere da det gjaldt som mest, men i det minste sender de nå et viktig signal om at det er lov å komme med religionskritikk i Bangladesh og at det er rettsstaten som skal gjelde.
Beskyttelse i Norge
Offisielt er Bangladesh en sekulær stat, men den islamistiske fremveksten de siste tiårene har representert en alvorlig trussel mot ytringsfriheten. Politisk har islamistene ikke hatt så stor oppslutning, men de er store nok for å true stabiliteten i landet, noe som har ført til en noe ettergivende holdning fra regjeringshold.
Et eksempel på det så vi også med arrestasjonen av karikaturtegneren Arifur Rahman da han i 2007 tegnet noe som islamistene oppfattet som blasfemisk mot profeten Muhammed og som fremprovoserte store demonstrasjoner i landet. Avijit Roy engasjerte seg i Rahmans sak, men ble altså selv drept. Rahman ble senere løslatt og fikk beskyttelse i Norge via fribyordningen for forfulgte forfattere. Han ble den første «fribytegneren.»
Nødvendig med reaksjoner fra det internasjonale samfunnet
Den muslimske verden trenger progressive stemmer både innenfor og utenfor teologien. På samme måte som sekulære muslimer bør reagere når islamister blir forfulgt i for eksempel Egypt, bør også religiøse muslimer reagere når de sekulære blir forfulgt enten av statlige myndigheter i eksempelvis Saudi-Arabia og Iran eller av islamistgrupper overalt i verden.
Uten ytringsfrihet er det vanskelig å fremme nye ideer og fremgang i den muslimske verden. Debatten om islams rolle i muslimske samfunn kan ikke overlates bare til de lærde innenfor teologien. Utviklingen innen kristendommen og jødedommen skjedde også gjennom ytre påvirkning – blant annet kritikk fra fritenkere, rasjonalister og humanister. Det samme bør skje også innenfor islam.
En forutsetning for et ikke-religiøst, sekulært intellektuelt alternativ er imidlertid frihet til å uttrykke seg. Det finnes mange fritenkere i den muslimske verden, men de har dessverre svært trange ytringskår. I vestlige land, derimot, har sekulære muslimer begynt å mobilisere, og de har alt blitt synligere i den offentlige debatten. I motsetning til salongdebattene om teologi, som verken utfordrer eller provoserer i særlig grad, har de sekulære muslimske stemmene skapt rom for betydelige sosiale endringer.
Jeg mener at forfølgelsen av fritenkere i den muslimske verden bør medføre langt kraftigere reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Vi har et ansvar for å vise de modige progressive stemmene at de ikke står alene – at det er håp – ja, at humanister som Avijit Roy og hans venner i Bangladesh ikke har dødd forgjeves.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
