– Et meget viktig utgangspunkt er å erkjenne at diskriminering av minoritetskvinner i det norske arbeidslivet er en realitet.
Foto: Lewis Katz School of Medicine
Regjeringen ba folket om innspill rundt sivilsamfunnets rolle i integreringsarbeid. Her får de svar fra MiRA-Senteret.
MiRA-Senteret

MiRA-Senteret takker for muligheten til å komme med innspill til strategi om sivilsamfunnets rolle i integreringsarbeidet. Senteret ser på det som avgjørende at sivilsamfunnet blir tatt med på lag og blir inkludert i alle viktige samfunnsspørsmål, ikke minst i integreringsarbeidet. 

Sivilsamfunnet spiller allerede en viktig rolle i integreringsarbeidet og vi synes det er positivt at myndighetene nå ønsker å jobbe enda mer målrettet med å inkludere sivilsamfunns rolle i form av en egen strategi.

Integrering handler om like rettigheter og plikter og at en har tilgang til likeverdige samfunnstjenester uansett hudfarge, religion, etnisk bakgrunn, seksuell legning mm. Integrering handler også om at vi anerkjenner Norge som et mangfoldig samfunn og at ikke- etnisk norske minoriteter behandles som nordmenn/kvinner. Integrering er en gjensidig prosess og for at integrering skal lykkes må majoriteten være bevisst sin rolle og samfunnsnormer gjenspeile mangfold. Det skal være en bevisst rekrutteringspolitikk både i politikken, arbeidsliv og alle andre samfunnsinstitusjoner.    

Minoritetsbefolkningens egne erfaringer må løftes frem:

Det er dessverre fortsatt slik at når det gjelder problemstillinger som angår minoritetsbefolkningen er det representanter fra majoritetsbefolkningens forståelser av disse som løftes frem i den offentlige debatten. 

Sivilsamfunnet har betydelig tillit og nettverk innad i minoritetsbefolkningen. Dette utgjør en stor forskjell når det gjelder tidlig kunnskap om utfordringer som oppstår i integreringsprosessen. I tillegg til tilliten som er avgjørende både for og nå ut med informasjon og kunne snakke sammen om ulike tema som kan være vanskelig for den enkelte å snakke om. 

Gjennom daglige møter med innvandrerbefolkningen besitter aktører i det sivile samfunn som MiRA-Senteret, en unik kompetanse knyttet til sårbarhetsfaktorer og utfordringer som målgruppen selv forteller om. Dette er erfaringer som deles med bakgrunn i mangeårig opparbeidet tillit og helhetlig arbeid med målgruppen og synliggjør slik reelle problemstillinger som målgruppen møter til enhver tid. Dette er kunnskap som det offentlige ikke nødvendigvis får tak i. 

Dette er avgjørende, både når det gjelder problemstillinger knyttet til arbeidsliv, kvalifisering, utdanning og norsktrening, vold i nære relasjoner, rettssikkerhet, møte med det offentlige hjelpeapparatet og en rekke andre problemstillinger som er helt sentrale for integreringsarbeidet.

Et eksempel vi ønsker å løfte frem er relatert til arbeidsliv, kvalifisering, utdanning og norsktrening:

I den offentlige debatten hører vi ofte snakk om inkluderende arbeidsplasser. Realiteten er at det norske arbeidsmarkedet ikke bare er kjønnsdelt, men også lukket for enkelte minoritetsgrupper. MiRA-Senteret opplever at selv om alle borgere i Norge har like formelle rettigheter til å delta i arbeidsmarkedet, finnes det fortsatt barrierer som hindrer mange kvinner og menn å delta fullt ut i arbeidslivet og å delta i alle typer yrker. Samtidig jobber mange kvinner hardt for å kunne komme ut i arbeid og bli selvstendige i sine liv. 

Gjennom direkte møter med minoritetsbefolkningen, opplever MiRA senteret at kvinner motiverer hverandre og er sultne etter kunnskap og informasjon som bringer dem nærmere arbeidslivet. Mange har likevel erfaring med å gå fra praksisplass til praksisplass over flere år, noen hele 8 år. Selv om de har fått gode tilbakemeldinger fra arbeidsgiverne, har dette ikke medført at de har fått noen fast ansettelse. I flere tilfeller har arbeidsgiver ansatt noen andre i stillingen, mens en selv må tilbake på NAV etter fullført arbeidstrening. Når arbeidstrening benyttes på denne måten, mener vi det er utnyttelse.

Sivilsamfunnet spiller allerede en viktig rolle i integreringsarbeidet 

Hvis vi ønsker å forhindre diskriminering av minoritetskvinner i arbeidslivet, er det slik ikke tilstrekkelig å si at vi ønsker og oppfordrer til et arbeidsliv der det kun er kompetanse som skal gjelde. Et meget viktig utgangspunkt er å erkjenne at diskriminering av minoritetskvinner i det norske arbeidslivet er en realitet. Politiske og sosiale institusjoner må anse det som deres felles ansvar og oppgave å arbeide aktivt og målrettet for å bekjempe diskriminering i ansettelsesprosesser, og for likestilling. 

MiRA senteret foreslår:

  • Tiltakene må være basert på minoritetsbefolkningens egne erfaringer og sivilsamfunnets kompetanse må nyttiggjøres for å innrette disse på riktig måte. 
  • Det må arbeides helhetlig med utfordringene som minoritetskvinner møter og jobbes helhetlig med å styrke deres ressurser. Dette arbeidet må styrkes og lyttes til i det offentlige, fordi det er disse menneskene som kan fortelle oss hvor skoen trykker.
  • Språkopplæring må knyttes til arbeidskvalifisering og yrkeskompetanse. 

Sivilsamfunnets egen innsats må styrkes

MiRA-Senteret mener det er viktig at sivilsamfunnet styrkes, men det er her viktig for oss å påpeke at myndighetene ser på sin egen tildelingspolitikk og hvilke deler av sivilsamfunnet som blir styrket. 

På tross av at myndigheter og andre samfunnsaktører nyttiggjør seg av kunnskapen MiRA senteret har opparbeidet på integreringsfeltet, blir minoritetsorganisasjoner gang på gang forbigått av de store norske organisasjonene på feltet når penger skal fordeles. Vår kunnskap er altså etterspurt. Likevel uteblir den forutsigbare støtten som gir rom til å bygge opp en solid infrastruktur. Dette er en skjebne vi deler med en rekke minoritetsorganisasjoner som ikke bare jobber med minoriteter, men som har vokst frem fra minoritetsmiljøene selv.

Med målrettet ressursbygging innad i minoritetsmiljøene strekker ressursene til frivillige organisasjoners arbeid enda lenger. Empowerment-arbeid styrker minoritetskvinners egne ressurser og har et potensiale til å bidra til at økonomiske ressurser som gis til frivillige organisasjoner kan nå ut både svært bredt, til de mest sårbare gruppene og i et svært stort omfang. Engasjementet dette skaper innad i minoritetsmiljøene bidrar også til å skape langsiktige endringer. 

Samtidig krever utstrakt bruk av frivillige ressurspersoner at organisasjonene selv, som koordinerer den frivillige innsatsen sikres de rammevilkårene som trengs. Dette gjennom en fast personalressurs ansatt i organisasjonen som kan koordinere den frivillige innsatsen og sikre at råd, veiledning og tilbudene som gis er faglig forankret. 

Økonomiske stabile rammevilkår i form av driftsstøtte er svært viktig for å bidra til å styrke frivillige organisasjoner. Slik det er i dag bruker frivillige organisasjoner, særlig de som arbeider med mennesker med minoritetsbakgrunn mye tid på å søke prosjektmidler hvert år. Dette er et arbeid som i seg selv er tidkrevende, men i tillegg bringer det stor grad av usikkerhet knyttet til økonomiske ressurser i begynnelsen av hvert år.

Viktigheten av en helhetlig tilnærming

Det er viktig at arbeidet mot rasisme og diskriminering ikke baserer seg på enkeltstående prosjekt eller temaområder, men integreres i det daglige arbeidet både gjennom forebyggingsarbeid og håndtering, og at minoritetskvinners stemmer blir hørt i disse sammenhengene. I arbeidet med å skape lover, regler og tiltak, mener vi det er helt avgjørende med en interseksjonell tilnærming som tar høyde for at tiltak kan treffe ulike grupper forskjellig og slik ha veldig forskjellig virkning på menneskers liv

Strukturell diskriminering må samtidig anerkjennes som et reelt problem blant annet i relasjon til arbeidsliv, utdanning og i møte med offentlige tjenester. Det er viktig å huske på at strukturell diskriminering kan være både skjult og utilsiktet, men også skjult og bevisst forskjellsbehandling. I Norge reagerer vi heldigvis sterkt på rasisme når vi kjenner den igjen, men vi reagerer ganske svakt når den relaterer seg til andre ting enn det vi tenker på som biologisk raseforståelse. Forskningen på rasisme fremover må fokusere mer på relasjonen mellom rase som hudfarge og rase i sammenheng med religion og kultur.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.