Foto: UNHCR
Skribentene bak teksten:
Marthe Valle Negar Bajoghli Liv Karin Dahlstrøm
Janne Heltberg Christina Grefsrud-Halvorsen
Det har tatt lenger tid enn et svangerskap å få disse 35 personene til Norge. De er flyktninger, de er barnefamilier, noen har bodd i en iskald teltleir, noen av dem har opplevd en brann i Moria, noen har bodd på gaten. De har opplevd ekstra mye usikkerhet og traumer fordi Norge har somlet.
Sendes inn i ny usikkerhet og venting
Andre land har evakuert i lang tid nå. Tyskland, Finland, Frankrike, Portugal, Luxembourg og Sveits med flere har hentet for lengst. Tyskland i flere runder.
Den norske utvelgelsesprosessen i seg selv har tatt lang tid, og kriteriene for hvem som får komme hit har vært strenge. Så strenge at de som slapp gjennom nåløyet høyst trolig også vil få oppholdstillatelse i Norge. Med dette som bakteppe burde disse menneskene vært bosatt rett i kommunene som står med åpne armer, mer enn klare til å ta dem imot. I stedet sendes de altså inn i nok en periode med midlertidighet på ankomstmottak. Denne gjentatte usikkerheten og ventingen burde de vært spart for!
Ingen applaus til regjeringen
Til disse 35 menneskene, inkludert 22 barn vil vi si: Varmt velkommen skal dere være! Vi ønsker dere lykke til med å starte på deres nye liv her i Norge. Vi er mange som har kjempet lenge for dere og som vil fortsette å støtte dere. Mange kommuner, ordførere og innbyggere har stått på og ønsket å hjelpe dere i lang tid. Vi både tror og håper dere vil møte mennesker og systemer der ute som tar dere varmt og klokt imot. Det er dere så vel unt.
Til norske politiske makthavere ønsker vi å minne om de andre barna og voksne som fortsatt sitter fast i Moria og andre greske flyktningleire. Uten grunnleggende rettigheter, fanget i usikkerhet, midlertidighet og knuste illusjoner. Vi ønsker å minne vår regjering om barna som har prøvd å ta livet sitt i Moria, om 3-åringen som ble voldtatt på vei til do, om den lille jenta som apatisk sitter inne i teltet hele dagen uten å snakke, om ungdommene som har gitt opp håpet om en fremtid, om unge gutter som føler de ikke har noen verdi lenger, om den høygravide unge kvinnen som i forrige uke satte fyr på seg selv og om barnefamilien som denne uken gikk på sjøen i ren desperasjon og som ble reddet i siste liten. I tillegg til alle de andre som fortsatt er fanget i umenneskelige forhold, i kalde telt, bak piggtråd, på blyholdig grunn.
Det vi ser nå er særdeles lite ambisiøst for en nasjon med lange tradisjoner for å stå fremst i solidaritetens og medmenneskelighetens rekker.
Joda, det er bra at 50 personer får komme til Norge. Men det utløser ingen applaus; det er alt for få, og det er alt for sent!
Norge må tilbake i førersetet
Det vi ser nå er særdeles lite ambisiøst for en nasjon med lange tradisjoner for å stå fremst i solidaritetens og medmenneskelighetens rekker. Den plassen har Norge gitt fra seg for lengst, og dèt er vi som norske borgere både skamfulle og sorgfulle over.
Vi forventer at Norge vil velge en annen vei fremover! At Norge vil sette seg i førersetet igjen og sørge for å få på plass et felleseuropeisk samarbeid for å redde tusenvis av barn og voksne fra å gå til grunne en kort flyreise fra Oslo.
Det er ikke for sent å snu skuta og sette opp farten. Evakuer barna fra Moria vil fortsette å kjempe for at det skal skje. Står vi sammen som et fellesskap for rettferdighet kan dette endres.
Men det haster!
Denne teksten ble første gang publisert på Facebook-siden til Evakuer barna fra Moria nå den 5. mars 2021, og republiseres i Utrop etter avtale med skribenten.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
