- Universell helsedekning er et politisk valg - 19.03.2021
Du er syk, men uten rett til helsehjelp. Du trenger medisiner, men apoteket nekter å gi det ut fordi du mangler gyldig id. Dette er faktum for papirløse migranter i Norge. Det er på tide å utvide rettighetene deres, ikke begrense dem.
FrPs forslag vil gi negativ effekt på folkehelsen
Stortingets helse- og omsorgskomité avga en innstilling om papirløses rett til helsetjenester 23. februar. FrP tar til orde for en innstramming av regelverket, og vil forby frivillige organisasjoner å gi helsehjelp, samt pålegge frivillige organisasjoner meldeplikt ved kontakt med papirløse.
FrPs forslag om å ytterligere begrense papirløses tilgang til helsehjelp er problematisk på flere plan. Primært er det er en katastrofe for enkeltindividene. Samtidig delegitimerer det Norges internasjonale rolle som menneskerettighetsforkjemper. Det rokker ved helsevesenets mest elementære prinsipp, taushetsplikten, det er samfunnsøkonomisk ugunstig, og det vil ha negativ effekt på folkehelsen.
Allerede livsfarlig praksis
Papirløses rett til helsehjelp er i dag begrenset av norsk lov til i hovedsak å gjelde «helt nødvendig helsehjelp», der fravær av hjelp vil føre til død eller annen alvorlig følgetilstand. Den papirløse må selv dekke alle kostnadene til helsehjelpen. Dersom personen mangler betalingsevne, skal den aktuelle helseinstitusjonen/legen dekke utgiftene. Institusjonen som skal vurdere om behovet for behandling er «helt nødvendig» er altså den samme institusjonen som blir stående med regningen for behandlingen. Det er i beste fall uetisk, i verste fall livsfarlig.
Samfunnet som helhet taper
Som følge av papirløses manglende helsetilbud har frivillige organisasjoner opprettet gratis helsetilbud for papirløse i Bergen og Oslo. Dersom FrP får det slik de vil, skal dette forbys, og organisasjoner skal i stedet melde fra til myndighetene dersom de er i kontakt med papirløse. FrPs Jon Helgheim uttalte etter kritikk i Dagsnytt 18 torsdag 4. mars at deres forslag om meldeplikt for frivillige organisasjoner ikke skal rokke ved helsepersonells taushetsplikt. All den tid det er helsepersonell i frivillige organisasjoner som tilbyr helsehjelp til papirløse, er det vanskelig å forstå utspillet som noe annet enn et angrep på taushetsplikten. Uten taushetsplikten forsvinner tilliten til helsevesenet. Det vil få ringvirkninger langt utover de papirløses helsetilstand.
Rett til helsehjelp, og kjennskap til denne rettigheten, er åpenbart svært viktig for enkeltindividet. Men også samfunnet som helhet vil tape på at en gruppe ikke har tilgang til preventive helsetjenester.
Reell tilgang til helsevesenet
I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det i de fleste tilfeller lønne seg å drive forebyggende helsehjelp fremfor å vente med behandling til pasienten blir kritisk syk og krever innleggelse. For eksempel koster et døgns forbruk av insulin cirka. 18 kroner, mens et gjennomsnittlig liggedøgn på sykehuset koster cirka. 17 000 kroner.
De papirløse blir værende fordi alternativet deres er enda verre
Også i et folkehelseperspektiv er det problematisk at en minoritet er avskåret fra preventiv helsehjelp. Flokkimmuniteten svekkes, og risikoen øker for at potensielt farlige smittsomme sykdommer sprer seg.
Medisinsk sett gir det lite mening å trekke et skarpt skille mellom «helt nødvendig» helsehjelp og preventiv helsehjelp, til det er sykdomsprosesser altfor komplekse. En diabetiker kan fort utvikle en dødelig ketoacidose uten forebyggende behandling, en urinveisinfeksjon kan gi en livstruende sepsis. Forebyggende helsehjelp er grunnlaget for god folkehelse. God folkehelse krever i første omgang universell rett til helsehjelp og i neste omgang reell tilgang til helsevesenet.
Det lønner seg!
Økonomiske argumenter og folkehelseperspektivet er viktige i diskusjonen om hvorvidt man skal endre papirløses rettigheter til helsehjelp, men svaret ligger ikke kun i en kostnad-nytte-kalkyle. Vi har også en moralsk forpliktelse til å hjelpe. Både Menneskerettighetserklæringen fra 1948 og FNs ICESCR fra 2005 fastslår at helsehjelp skal være tilgjengelig for alle, uten diskriminering. FN kritiserte Norge, sist i 2020, for brudd på menneskerettighetene, og ba Norge om å sørge for at papirløse migranter får tilgang til helsetjenester i løpet av de neste 24 månedene.
Universell helsedekning er et politisk valg. Flyktningstrømmene i Europa setter helsetjenestene og velferdssamfunnet i den vestlige verden på prøve. Norges løsning har i mange år vært å skremme de papirløse vekk ved blant annet å frata dem muligheten til lovlig arbeid og grunnleggende helsetjenester. Det har ikke fungert. De papirløse blir værende fordi alternativet deres er enda verre. Det er på tide å innse realitetene og behandle våre medmennesker som mennesker. At det også kan være samfunnsøkonomisk og folkehelsemessig lønnsomt er jo litt av et pluss!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
