Foto: Privat
Det kurdiske nyåret er årets største fest, og ble i år feiret den 20. mars. Den samler folk i hele Kurdistan uavhengig av religion og er blitt et viktig symbol for kurdernes frihetskamp.
Newroz er den kurdiske nyttårsfeieringen. Andre versjoner av den samme festen, ofte kalt Nowroz, feires også i hele Iran, Afghanistan, Kazakhstan, deler av Mongolia, Usbekistan og flere andre steder.
Opprør står sentralt
I Øst-Kurdistan gleder alle seg til Newroz og det har blitt mer enn bare en feiring. Der er det også et symbol for deres kamp for frihet og mot undertrykkelse. Det iranske regimet liker ikke denne feiringen og sprer hvert år sine styrker over de østkurdiske områdene for å stoppe feiringen, men uten å lykkes.
De siste årene har det kurdiske skjerfet blitt et symbol på opprør og det har blitt brukt i feiringen av Newroz i Øst-Kurdistan. Opprøret er sentralt i den kurdiske kulturen og et modig menneske kjemper mot statens slaveri og fascismen. Som den franske forfatteren Albert Camus sa: «Jeg gjør opprør, derfor eksisterer vi.»
Militær deltakelse førte til arrestasjoner
Ifølge lokale kilder fra Øst-Kurdistan, det kurdiske nyhetsbyrået Kurdistan Media og videoer fra sosiale medier, feiret folk Newroz annerledes i år. Grunnen til dette var at grupper av Peshmerga, det løst sammensatte kurdiske militæret, fra det demokratiske partiet PDKI kom tilbake fra østfjellgrensene til sitt hjemland og feiret sammen med sitt eget folk i byene Oshnavieh, Ilam, Baneh og landsbyen Niyer.
I en video ser man en peshmerga med Kalashnikov-gevær og det kurdiske flagget gå i gatene blant folk i byen Oshnavieh. En peshmerga snakker med folk og sier at han lover at det kurdiske folket aldri blir forlatt alene. Folk sier velkommen, og de er samtidig bekymret for peshmergaens liv. De sier «Gud skal beskytte dere». En peshmerga sier til folk med modighet at de ikke skal være redde, og spør hvor myndighetene som fengsler dem er. Han avfyrer skudd mot himmelen.
Etter deltakelsen av Peshmerga i Newroz-feiringen ble mange arrestert og deres skjebne og oppholdssted er nå ukjent. Noen familier ble også innkalt til den iranske etterretningstjenesten og de ble informert om det ikke skulle videreformidles, ifølge lokale kilder fra Øst-Kurdistan og Hengaw Human Rights Organization.
Fornyelse av vekst og kraft
Newroz blir feiret 20. mars, eller 21. mars når det er skuddår. Det er uten tvil kurdernes viktigste høytid og festlighetene kan pågå i tretten dager. Newroz har dype røtter i kurdisk historie og har stor politisk betydning. Newroz betyr en ny dag, nytt liv og nye muligheter. Newroz faller på vårjevndøgn og Newroz-flammen har blitt et symbol på kurdisk frigjøringsvilje.
Newroz er en genuin kurdisk feiring med en historie som minst går tilbake til det gamle kurdiske Mad-imperiet. Denne festivalen bærer et vell av gamle ritualer og skikker, og er omtrent den eneste i Kurdistan som ikke er begrenset til bare én religiøs gruppe. Det symboliserer kontinuiteten til den gamle kurdiske kulturen som har overlevd så mye motgang og omskiftninger.
I harmoni med gjenfødelsen av naturen, begynner Newroz alltid på den første vårdagen. Den dagen solen krysser det himmelske ekvator. Så langt tilbake nedskrivninger går, har Newroz vært en feiring tidlig på våren, når sola begynner å gjenvinne styrke og overvinner vinterens kulde og mørke, når det er en fornyelse av vekst og kraft i naturen.
Tradisjon for newroz-feiring i Norge
Ifølge en kurdisk myte, var Kawa en kurder som levde for 2500 år siden under assyreren Zuhaks tyranni. Zuhaks onde regime forårsaket at våren ikke lenger kom til Kurdistan. 20. mars er tradisjonelt markert som dagen Kawa beseiret Zuhak. Han sies å ha satt fyr på åssidene for å feire seieren og tilkalle støttespillere. Våren kom tilbake til Kurdistan neste dag.
Kurdisk diaspora i Norge er også opptatt av den kurdiske saken
Newroz er den viktigste og mest inspirerende tiden på den kurdiske kalenderen. De vanlige og populære røtter av Newroz betyr at høytiden er fri for noen offisielle eller religiøse ritualer, selv om det er det offisielle nyttår. Feriedagene brukes til å besøke slektninger, slappe av og ha piknik med den tradisjonelle nyttårsmaten.
Kurderne, i særdeleshet, har feiret denne anledningen i ulike land over hele verden. Kurderne er et gammelt folk i Midt-Østen. De fleste bor i Irak, Tyrkia, Iran, Syria, Armenia og Aserbajdsjan, og det er også en million kurdere som er minoriteter i de andre land i Midtøsten, så vel som andre deler av verden. Statistikken om antall kurdere bosatt i Norge er ikke klar, men det er antatt at det bor tusenvis av dem i Norge.
Newroz blir også feiret hvert år i Norge av kurdere. Både kvinner, menn og barn går iført fine og mangfoldige nasjonale kurdiske klær på Newroz-dagen. De pleier å samle seg i store lokaler leid i store norske byer. Newroz-arrangører inviterer flere kjente sangere fra ulike deler av Kurdistan til Norge.
Newroz-festen starter alltid med den nasjonale kurdiske marsjen (ay reqib). Representanter fra ulike kurdiske partier leser sine newrozbudskaper og fornyer sin lojalitet og kjærlighet til Kurdistan. Menn og kvinner går hånd i hånd, danser i grupper og fyller store saler med glede, dans og sang.
Dessverre ble det ingen newroz fest i år på grunn av korona-restriksjoner. Både kurdere i Norge og andre minoriteter som feirer newroz var skuffet og nedstemt fordi det ikke ble noe av newroz feiring i Norge i år.
Forventer handling fra norsk regjering
Det å ha en stat i framtiden er et ønske som gjelder alle kurdere. Nå er Kurdistan delt i fire ulike deler. Hver del måtte tilpasse politikken sin ut fra den internasjonale verdensorden og hvor stor makt kurdere har i sammenligning med de maktene som har erobret Kurdistan. Den irakiske kurdiske delen holdte et valg om selvstendighet i 2017. Over 93 prosent har sagt ja til et selvstendig Kurdistan i sør. Men dette ble motkjempet av både den irakiske regjeringen og av andre makter. USA og andre vestlige land har heller ikke støttet det demokratiske valget, til tross for at kurdere har nedkjempet ISIL i både Iraq og Syria i samarbeid med USA og allierte styrker.
Siden 2015 har den kurdiske bevegelsen i Øst-Kurdistan (den iranske delen) startet med en flersidig kamp under navnet Rasan, hvilket betyr å reise seg opp igjen. Rasan har som mål å utfordre det iranske presteskap-regimet samt mobilisere hele bevegelsen i store og små byer. Organiserte folk fra byer og landsbyer med støtte fra Peshmarga-styrker vil sammen utgjøre og utforme prosjektet under navnet Rasan. Det demokratiske partiet i iranske Kurdistan PDKI er kjernen i det prosjektet.
Dette er basert på den kurdiske saken som omfatter kurdernes identitet og deres ønske om å styre sitt territorium uavhengig fra andre. Rasan søker om å danne en føderal regjering sammen med andre undertrykte nasjoner i Iran. 60 prosent av den iranske befolkningen består av tyrkere (azari), kurdere, arabare, balocher, turkemenere og gilakere som har stått utenfor makt, blitt fratatt alle menneskelige rettigheter og drevet ut på kanten av samfunnet. Rasan motsier den maktfordelingen som har vært dominert av den persiske befolkningen i Iran i det siste århundre både under Shahen (det tidligere regimet i Iran) og det nåværende presteskapregimet.
Kurdisk diaspora i Norge er også opptatt av den kurdiske saken. Kurdere i Norge har bidratt til bevegelsen økonomisk samt prøvd å formidle bevegelsens budskap i det norske samfunnet. Kurdere forventer at norske politikere og den norske regjeringen tar opp den kurdiske saken i forhandling med det iranske regimet. Det forventes at de presser det iranske regimet til å stoppe med henrettelser av kurdiske aktivister og slutter å fengsle journalister og kvinnelige aktivister.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
