Foto: Teller Report
Det er kommet for en dag at det tragiske mordet på svensk-kurdiske Fadime Şahindal skal bli til en TV-serie. Denne hendelsen satte enormt sterkt fokus på begrepet æresdrap i Europa og spesielt i Norden, mye på grunn av Fadimes ganske bemerkelsesverdige åpenhet rundt innvandrerkvinners utfordringer med deres egne familier. Denne hendelsen ga den gangen æresdrap et ansikt. Mediene var dog raske med å fremstille dette som en del av muslimsk praksis.
Æresdrap har ikke sitt utspring i islam
Fakta er at drap på bakgrunn av familiens ære og skam ikke har noen som helst fundament i verken Koranen eller hadith-samlingene. Dette er ganske åpenbart et kulturelt problem som har sitt opphav fra lenge før islams fremvekst.
Den som feiler i å forstå dette har nok også feilet i å forstå at ute i det store utland finnes det utallige mange kulturer. på godt og vondt. Ofte står enkelte tradisjoner i disse kulturene sterkere enn islamske verdier og det oppstår en krasj mellom kultur og religion. Det finnes ikke noen rettferdiggjørelse i islamske tekster for at man kan ta loven i egne hender og drepe et familiemedlem – uavhengig av hva grunnen måtte være. For noen mennesker står deres æresfølelse høyere enn livet selv.
Alle må arbeide mot ukultur
I India blir for eksempel noen gifte kvinner utsatt for mord, eller trakassering til de tar selvmord, på bakgrunn av en tvist mellom hennes familie og mannens familie angående betaling av ekteskapsgave til mannen. Enhver oppegående person bør tenke seg om flere ganger før dette assosieres med hinduisme. Bare fordi dette skjer i India, der det bor mange hinduer, betyr ikke dette automatisk at det er akseptabelt i hinduismen som religion. Derfor blir det hinduene sin jobb å angripe dette problemet blant enkelte av sine egne.
På samme måte må muslimer arbeide mot enhver form for ukultur som infiltrerer de muslimske samfunnene verden over. Det er ikke slik at alle kulturelle praksiser automatisk er forbudt i islam. Så lenge slike praksiser ikke kolliderer med islamsk lære, kan de aksepteres. Æresdrap derimot frontkolliderer med islamsk lære, og er forbudt ifølge alle historiens muslimske lærde.
Ingen tradisjon for ekteskapsgaver i Fadimes familie
I Fadimes situasjon har det sannsynligvis gjennom norsk media florert en del usannheter om hennes bakgrunn og liv. Ifølge Dag Herbjørnsrud – en av forfatterne bak boken Blanke løgner, skitne sannheter – så var det faren til Fadimes angivelige kjæreste som var muslim, en iraner som hadde flyktet fra mulla-regimet. Fadimes familie kom fra et område i Tyrkia som erkjente seg til «en urgammal tro, en slags naturreligion» ifølge hennes svoger. Ifølge Fadimes søster Fidan var familien alawitter og ikke muslimer. Dette er hennes egen offentlige uttalelse.
Med denne kunnskapen kan man si at familien til Fadimes forlovede Patrick har større tilknytning til en muslimsk identitet enn Fadime og hennes familie. Patrick var ikke en typisk blond svenske, men var faktisk halvt iraner.
Det er mange detaljer rundt forholdet mellom disse familiene som ikke har kommet særlig godt frem. For eksempel at de to fedrene diskuterte kostnadene omkring et mulig ekteskap mellom deres barn på samme språk (altså ikke svensk), og at Fadimes far muligens skal ha krevd en uoppnåelig høy andel penger i ekteskapsgave for å unngå et ekteskap. Dette skal angivelig ha vært en utnyttelse av det islamske påbudet om en ekteskapsgave til bruden. Men med tanke på at de var alawitter så praktiserte ikke Fadimes familie en gang et slikt påbud ved inngåelse av ekteskap.
Æresdrap «på tvers av kultur og religion»
Mange vil nok anklage muslimer for å ta en offerrolle hver gang en negativ påstand om islam og dens følgere blir avkledd som løgn og svartmaling, men fakta er at religionen islam altfor ofte får skylden uten at det finnes dekning for dette.
Det finnes ikke noen rettferdiggjørelse i islamske tekster for at man kan ta loven i egne hender og drepe et familiemedlem
Nå vil nok mange undre seg over hvorfor det likevel skjer æresdrap i Pakistan, Somalia, Tyrkia og andre muslimske land. Med tanke på Pakistan så er jo dette en relativ ny nasjon som først så dagens lys i 1947. Det er fullt mulig at det her henger igjen gamle kulturer som at en kvinnes kyskhet representerer familiens ære og lignende.
I Somalia er det fortsatt en oppfatning om at folk tilhører forskjellige klaner og ikke skal gifte seg på tvers av disse. Og i Tyrkia finnes det et mangfold av etnisiteter og kulturer som selvfølgelig påvirker menneskers handlingsmønster. Disse formene for drap og mishandling skjer heller ikke kun i muslimske land eller utelukkende blant muslimer.
For eksempel finner vi lignende praksiser i Kina, India, Nepal, Brasil, Peru og mange flere land. Eksempelvis ble ikk drap etter tap av ære i sammenheng med utroskap forbudt i Italia før 1981. Dette tyder på at æresrelatert vold er og har alltid vært utbredt blant menneskeheten. Widney Brown, advokatdirektør for Human Rights Watch, sa at praksisen “går på tvers av kulturer og religioner”.
Drap for å gjenvinne ære
Æresbegrepet i seg selv virker for meg som et konsept basert på følelser og ikke på realitet. Det er mye historie bak dette begrepet og jeg kan korte det ned til å si at det handler om sosiale og/eller moralske normer en gruppe mennesker er forventet å opprettholde. Om det gjelder etnisitet eller familiebånd, så skal altså disse overholde visse moralske normer for ikke å ødelegge deres kollektive gruppes ære.
Æresrelatert vold oppstår når et individ ikke opprettholder disse normene slik at deres feil må skjules for allmennheten eller at individet i verste fall drepes for at æren skal gjenvinnes. Altså må ingen i samfunnet få vite om det som potensielt kan skade en families ære. Når dette allikevel kommer frem i lyset, så er det forventet at den skyldige avstraffes.
Profeten Muhammad ﷺ viste medfølelse og forståelse
Dette er en helt absurd tankegang i islam ettersom denne formen for ære ikke eksisterer verken i Koranen eller gjennom Profeten Muhammad ﷺ sitt liv. Et eksempel fra Koranen og hadith-samlingene som kan omhandle noe lignende er hendelsen rundt profetens kone der det spredte seg fabrikkerte rykter om utroskap. Ryktene sirkulere mellom folket og sådde tvil i enhver sjel. Etter mange dager med ryktespredning åpnet profeten samtalen med sin kone med ordene: «Etter hva du er klar over så har folk snakket seg imellom. Hvis du er uskyldig, vil Gud gjøre uskylden din kjent. Hvis du faktisk har begått en synd, bør du søke Guds tilgivelse og omvende deg. Hvis en Guds tjener innrømmer hennes synd og omvender seg, vil Gud tilgi henne.» (Sahih al-Bukhari 2661)
Hadde det vært slik at muslimers største frontfigur hadde vært opphavet til æresrelatert vold, så hadde han aldri vist slik medfølelse og forståelse etter at slike rykter hadde spredt seg blant folket. Konklusjonen er at vold eller drap basert på ære aldri kom med islam og muslimer, men henger igjen fra eldgamle tradisjoner som er spredt i hele verden. Så når TV-serien om Fadime kommer, så håper jeg at serien ikke vil være basert på svak journalistikk og feiloppfatninger, men på grundig forskning.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
