Foto: Privat
For noen dager siden, den 24. april, erkjente USAs president Joe Biden at de brutale drapene på 1,5 millioner armenere dreide seg om et folkemord. Tyrkia har altså klart å utsette denne helt nødvendige erkjennelse av historiske fakta i 106 år ved å true hele verden til stillhet.
Tyrkia og Aserbajdsjan truer til stillhet om folkemordet
Det er per i dag 30 land som formelt har erkjent folkemordet. De har alle måttet føle Tyrkias vrede, blitt beskyldt for alt fra populisme til tyrkisk rasisme og til å være betalt av de armenske diaspora.
Undersøkelser viser at 90% av den tyrkiske befolkningen er så fullstendig hjernevasket at de kjøper myndighetenes sterke manipulasjon av historiske fakta og er med på fornektelsen, omskrivingen av historien og løgnene. Tyrkia har lyktes med å manipulere verden til at folkemordet på armenerne har to sider. En armensk og en tyrkisk. Det er selvfølgelig igjen en løgn.
Folkemordet på armenere har en historisk og forskningsmessig side som fastslår at dette dreide seg om et folkemord. Så har den en fullstendig useriøs side på linje med fornektelsen av det jødiske holocaust. En løgn og en gigantisk manipulasjon. Tyrkere som prøver å diskutere folkemordet, ved å nevne at det kanskje skjedde, risikerer å bli stilt for retten i Tyrkia og bli fengslet.
Merk at det i de landene som ikke offisielt har erkjent folkemordet, ikke hersker noen tvil om at det faktisk skjedde, men i frykt for represalier fra Tyrkia og Aserbajdsjan, ønsker ikke feige politikere å gripe tak i denne saken.
Dørgende stillhet fra Norge
Det er forsåvidt forståelig at ikke Benin, Burkina Faso eller Afghanistan tar tak i dette, men at den såkalte fredsnasjonen og Nobels Fredspris-utdeleren Norge ikke gjør det, er totalt uforståelig og rett ut sagt skammelig. Vi har fostret to av Armenias store helter. To personer som reddet tusen på tusen av armenske liv med sin innsats under og etter folkemordet. Nemlig Fritdjof Nansen og Bodil Biørn.
Det som er helt spesielt her i landet er at det rett og slett ikke finnes et eneste parti eller en eneste politiker som er interessert. Jeg vet det fordi jeg ved flere anledninger har prøvd å få dem til å ta dette opp i Stortinget, med regjeringen, i det minste komme med en uttalelse.
For noen måneder siden var vi tre stykker som publiserte et opprop ment for forskjellige aviser. Et opprop der vi krevde at Erna Solberg tar affære og ser på saken om en erkjennelse av folkemordet slik de fleste NATO- og EU-land har gjort. Oppropet ble underskrevet av flere enn 100 mer eller mindre kjente personer og sendt til Solberg og andre politikere.
Vi havner i en kategori med land vi ikke liker å sammenligne oss med
Som vanlig var det dørgende stillhet som var tilbakemeldingen. Vi fikk tre henvendelser, en representant fra SV, en fra MDG og en uavhengig som sa de skulle se på saken. Deretter hørte vi ikke noe mer. Ellers var det ikke en
eneste som brydde seg. Norske politikere viser ingen interesse, og ikke et eneste parti har giddet å ta tak i dette. De politikerne jeg tilfeldigvis har møtt og konfrontert sier alltid: «Å ja, det skal jeg se på.» Men det skjer ingenting.
Alliert i fornektelse
UD skrev i et brev til Erna Solberg i 2015, da statsministeren ble invitert til Armenias hovedstad Jerevan for å markere 100-årsdagen for starten på folkemordet, at dette folkemordet var omstridt. De frarådet henne derfor å stille opp. Med andre ord: UD kjøper den tyrkiske løgnen og setter seg ikke inn i hva som er realiteten. 2 millioner armenere forsvinner ikke fra sitt hjemland i løpet av tre år uten grunn.
Kanskje en ide å bruke litt logikk. Dessuten hvilken interesse skulle USA, Frankrike, Tyskland, Canada, Russland, Libanon med flere ha av formelt å erkjenne et folkemord dersom dette bare er et påfunn? Og ikke minst et helt forskerkorps av folkemordforskere, jurister, historikere fra hele verden – finner de bare på dette folkemordet?
Ikke et eneste norsk politisk parti erkjenner folkemordet. Det er kun AUF, Rød Ungdom og Unge Høyre som tør ta til orde for en erkjennelse. All ære til denne ungdommen som faktisk bryr seg. Jeg har ingen tro på noen forandring i retning av at Norge skal følge andre vestlige land og USA. Med milliarder i investeringer og milliarder i handel med de to fornektelseslandene Tyrkia og Aserbajdsjan er det ikke noe å tjene på en erkjennelse, bare noe å potensielt tape.
Vi havner i en kategori med land vi ikke liker å sammenligne oss med. For eksempel er Pakistan alliert med disse to nevnte i fornektelsen. Blant norske politikere er det visst ikke så viktig å gjøre det eneste etisk og moralsk viktige med denne saken. Money talks!
Jeg legger til at da Sverige erkjente folkemordet, ble det bråk i noen måneder, og så var det business as usual. Hverken tyrkere eller aserbajdsjanere har råd til handelsboikott av Norge.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
