Foto: Getty Images
- Møtes vi i kulturen, blir det vanskeligere å krige - 13.11.2023
- Berøring er bra for samfunnet! - 03.11.2023
- Språklig mangfold styrker folket! - 30.09.2023
I et essay på nettsiden til Vogue den 15. april skriver aktivisten, entreprenøren og skribenten Hoda Katebi kritisk om lovforslaget fra det franske senatet om å forby mindreårige å bruke religiøse symboler offentlig. Lovforslaget har skapt store reaksjoner og forvirring på sosiale medier.
Krig mot islam eller samling om det nøytrale
Selv trodde jeg lovforslaget, basert på den franske loven la laïcité, skulle gjelde kun i den offentlige skolen. En lov fra 1905 som hadde til hensikt å lage et tydelig skille mellom kirke og stat. Loven har røtter helt tilbake til den franske revolusjonen og kampen mot den katolske kirke og kongemakt.
La laïcité ble vedtatt over 100 år før Norge ble en sekulær stat. Norge som selv skilte lag fra kirken den 21. mai 2012. De som ikke kjenner til fransk idétankegang rundt loven, tror at loven kan oversettes til et ønske om å innføre sekularisme. La laïcité kan tolkes strengere sammenlignet med den angliske sekularismen. Spørsmålet er om la laïcité i dag blir brukt til krigføring mot fransk islam, eller om uttrykket er ment å tegne et bilde av et folk samlet om det nøytrale.
Franske muslimer skeptiske til la laïcité
Hoda Katebi i skriver i sitt essay at la laïcité blir brukt til å kle av muslimske mindreårige mot sin vilje og innfører undertrykkende politikk basert på sekulære verdier, og på bekostning av jenters utdannelse. Hun er ikke den eneste som har reagert på lovforslaget om å forby hodeplagg i Frankrike. Den norsk-somaliske modellen Rawdah Mohamed skapte overskrifter da hun la ut en selfie med teksten Hands off my hijab. Selfien spredte seg raskt på sosiale medier og ble til en kampanje.
«Jeg startet hashtaggen for å menneskeliggjøre bevegelsen», har Mohamed uttalt til The Guardian. Det er ikke første gang at muslimer i Frankrike er skeptiske til la laïcité. I et intervju med Morgenbladet uttalte imam Tareq Oubrou i Bordeaux seg slik:
La laïcité-prinsippet er et av Frankrikes paradokser. I sin republikanske utopi beskytter la laïcité-prinsippet tanke- og trosfriheten og retten til å utøve sin religion, så lenge det ikke forstyrrer offentlig orden. Men i praksis har den franske kulturen utviklet en skepsis mot ethvert uttrykk for religion i offentligheten.
Brukes i kampen om velgerne
Selv om Oubrou har uttalt seg skeptisk til la laïcité-prinsippet, har han også vist støtte til den tidligere franske statsministeren Manuel Valls’ vurdering om å stenge radikale moskeer i 2015.
Fordelene med la laïcité-prinsippet er at det skal frigjøre individer fra religiøs påvirkning fra staten, skape trosfrihet, tankefrihet og individuell frihet. Modellen i seg selv kan ses som et demokratisk våpen mot blant annet radikalisering.
Utfordringene med la laïcité i dag oppstår når det blir brukt i korttenkt politikk for å vinne flere velgere etter gjentatte brutale opplevelser med terror og for å hindre at flere blir radikaliserte. Spesielt i møte med radikal islam.
Mot sin hensikt
Politikeren og høyrepopulisten Marine Le Pen har selv løftet frem den franske sekularismen, la laïcité, i sin politiske agenda. Forbudet mot religiøse symboler, som ble innført i den offentlige skolen i 2004, må utvides til å gjelde hele det offentlige rom, mente Le Pen sitt parti den gangen.
Det er lov å ha flere i tanker i hodet samtidig i det politiske spillet om å vinne Frankrike fremover
President Emmanuel Macron startet selv en politisk kamp i november 2020 basert på sekulært verdisyn. I et leserbrev i Financial Times var tonen denne:
«Grupperinger tilknyttet radikal islam lærer bort hat mot republikken til våre barn.»
Macron brukte også begrepet «islamsk separatisme» – som kan virke stigmatiserende og skjære nesten alle muslimer over én kam.
Spørsmålet blir da om loven fungerer mot sin hensikt, som altså skal være å gi individuell frihet. Bikini versus burkini. Er det ikke individuell frihet i seg selv å få lov til å bære det man vil i offentligheten? Kan la laïcité som kampsak i politikk resultere i at flere velger å oppsøke religion og bære religiøse smykker/hodeplagg i krass kritikk mot makta?
Ikke kun intellektet som har styrt i Frankrike
Det store dilemmaet er at den franske, intellektuelle tenkemåten ser seg blind på friheten til å verne om sine verdier og trosfrihet og samtidig være en del av et sekulært Frankrike.
Kanskje løsningen er å friske opp ideen om la laïcité og inngå et kompromiss fremfor å sikte med våpen om nye lover hver gang det dukker opp en konflikt i det franske samfunn. Det er typisk franskmenn å klage og finne nye lover, men kanskje er det greit å finne frem tidsmaskinen igjen og reise tilbake til tiden da franskmenn viste seg fra den mindre sofisikerte og diplomatiske siden og begikk massedrap og var brutal kolonimakt i en rekke land.
Det sies at traumer går i arv og når vi snakker om Frankrike, bør vi også kunne se at landet ikke bare står for intellektuelle og frigjørende verdier, men også et snev av skadefryd og arroganse, som har etterlatt seg sinne og arr i mange hjem. Se til massakren i Paris i 1961 som et eksempel på fransk barbarisme. 14 000 algeriske demonstranter ble fengslet og 400 ble drept av fransk politi etter en ordre fra Maurice Papon (fransk konservativ politiker).
Et sekulært verdisyn kan ikke lindre traumer, men historisk kunnskap, forståelse og humanistisk inkludering av religiøse grupper i den franske tankemåte er et viktig steg i fremtiden. Parallelt med at det må arbeides aktivt mot terror og radikalisering. Det er lov å ha flere i tanker i hodet samtidig i det politiske spillet om å vinne Frankrike fremover. Den store utfordringer er å gjenoppbygge landet – uten å påføre mer skadet. Vive la france!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
