Foto: Council of Europe
Skribentene bak oppropet
Elaine Gowie-Fleischer, leder for English Teacher Network (Facebookgruppe for engelsklærere i vgs) og lektor ved Nadderud vgs.
Eva Bergmo Pettersen, lektor ved Oslo voksenopplæring Rosenhof, avdeling vgs.
Anna Oxaal Kaasen, lektor ved Bjertnes vgs.
Daniela Feistritzer, lektor ved Porsgrunn vgs.
Vi er fire lærere som i løpet av to dager fikk 540 signaturer fra engelsklærere og skoleledere landet rundt til støtte for dette oppropet. Bakgrunnen for oppropet er at mange minoritetsspråklige elever i videregående skole sliter i møte med dagens læreplan i engelsk.
Trenger egen læreplan i engelsk for minoritetsspråklige
Minoritetsspråklige elever som helt eller delvis mangler formell opplæring i engelsk forventes å følge en læreplan utformet for elever som har hatt engelskopplæring i ti år. Vi ønsker oss en læreplan i engelsk for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge, tilsvarende den vi har i norsk i dag. Dette er ment som et konkret innspill til Stortingsmelding 21 “Fullføringsreformen”, som Regjeringen la frem 26. mars i år.
Lik sjanse for fullføring, uansett hvilken skole
I 2020 var det 36 933 elever med innvandrerbakgrunn i videregående skole (SSB). Dette tallet kommer trolig til å øke de nærmeste årene, ikke minst i voksenopplæringen. Den nye integreringsloven som trådte i kraft 1. januar i år, har som mål at «mange flere enn i dag skal på videregående skole» (IMDI). Mye av ansvaret som før lå i introduksjonsprogrammet, vil vi kunne forvente at flyttes til videregående skoler og voksenopplæringssentre som tilbyr videregående opplæring.
Det er i dag svært store forskjeller i hvilket tilbud minoritetsspråklige elever med kort botid får i engelsk på de ulike videregående skolene. Ansvaret for tilrettelegging delegeres til den enkelte skole (under fanen «tilpasset opplæring»), noe som åpner for stor lokal variasjon i opplæringstilbudet. Vi ser at både økonomi, kompetanse, praktisk organisering og prioritering på den enkelte skole spiller en stor rolle. En ny læreplan vil gi disse elevene en rettferdig, og likeverdig, sjanse til å fullføre videregående opplæring uavhengig av hvilken skole de går på. Vi mener grunnlaget for en slik læreplan allerede foreligger.
En ny læreplan vil gi disse elevene en rettferdig, og likeverdig, sjanse til å fullføre videregående opplæring uavhengig av hvilken skole de går på.
Språk først
I norskfaget på videregående skoler har vi en egen læreplan for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge, NOR09-04. Denne læreplanen anerkjenner elevenes språklige og kulturelle bakgrunn, blant annet ved at ordlyden skiller seg fra den ordinære læreplanen i norsk, NOR01-06. Eksempler på dette er at elevene skal «kjenne til», «gjenkjenne» og skrive «enkle» tekster (mål for VG1). I tillegg imøtekommer læreplanen elevenes minoritetsspråklige bakgrunn ved at den har et større fokus på språkopplæring, blant annet ved at elevene skal «ha et stort nok ordforråd til å forstå hovedinnholdet i undervisningen» (Udir).
Engelskfaget på vgs, ENG01-04, er imidlertid identisk for norske elever som har hatt engelsk siden første klasse på barneskolen og elever som har en helt annen skolebakgrunn.
Vi ønsker en læreplan i engelsk for minoritetsspråklige, tilsvarende den som allerede finnes i norsk, som tar hensyn til at denne elevgruppa skal ha mer språkopplæring og mindre fagopplæring. Dette anser vi for å være helt i tråd med Fagfornyelsens fokus på grunnleggende ferdigheter. Før eleven kan «utforske og reflektere over mangfold og samfunnsforhold i den engelskspråklige verden ut fra historiske sammenhenger» (Udir), må eleven lære å introdusere seg, fortelle om noe som skjedde i går, uttale lyder og stave ord.
Lik sjanse for et godt liv
En læreplan i engelsk for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge vil gi lærere et felles utgangspunkt for opplæring og differensiering så de kan møte elevene der de er. Ikke minst vil det gi elevene bedre sjanse til å lykkes i videregående skole og gi dem muligheten til å «stille på samme startstrek, med like muligheter for å skape seg gode liv» (Stortingsmelding 21, kap.1).
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
