Min tilnærming er at vaksinering ikke bryter fasten, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Council of European Muslims
Muslimer må forstå mekanismen med lovverket rundt sin religion. En må være kritisk til hva en hører fra sin lokale moske eller religiøse leder, og ikke falle for blind tro og flokkmentalitet, skriver Basel Kadem i dette innlegget.
Basel Kadem
Latest posts by Basel Kadem (see all)

Når fagfolk og ansvarlige, av politisk korrekthet, bevisst unngår sannheten eller ikke forsker rundt emner som dreier seg om vår sikkerhet og velvære, kan dette koste liv.

Jeg mener at religionen er en faktor i mange av utfordringene i vår minoritet.

Fasten din skal ikke skade deg selv og andre

Det har blitt hevdet at muslimers anvendelse av fastepåbudet øker risikoen for smitte under vår nåværende pandemi. Min mening er at fastepåbudet i seg selv ikke er en faktor, men at problemet ligger i en urealistisk og potensielt skadelig fastepraksis. Dette skyldes usedvanlig lange dager der fasten kan overstige 20 timer i døgnet.

Min tilnærming er at tekstene som omtaler begreper som «dag» og «natt» refererer til dager og netter ifølge sedvanen der tekstene ble forkynnet. Derfor velger jeg å følge fastetiden til Mekka, som vanligvis er rundt 15 timer.

Fornuft og andre tekster tilsier at en må holde unna potensiell skade. Prinsippet om ikke-skade er integrert i det religiøse lovverket, og brukes blant annet til å lovliggjøre finansiering av boligkjøp fra lån med renter.

I fastekapittelet tar dette prinsippet utslag i flere ting, slik som at det er lov å drikke vann under fasten grunnet sukkersyke eller svakhet.

Ta vaksinen dersom nødvendig

Skadeforbudet tar også hensyn til andre enn deg selv.

Det er problematisk med en usedvanlig lang faste dersom en har forsørgelsesplikt, eller en jobb med konsekvenser på andre menneskers sikkerhet og velvære.

Dette kan gjelde leger, ingeniører, elektrikere og sjåfører, hvis jobber krever fokus og energi, som forutsetter at de har tilstrekkelig næring.

Min tilnærming er at vaksinering ikke bryter fasten. Selv om det likevel skulle være tilfellet, foreligger all tungtveiende grunn til å ta vaksinen, og det er også religiøst forsvarlig å ta igjen fasten en annen tid. Her snakker vi nemlig ikke om en harmløs forkjølelse.

Å ha tillit til Gud skal ikke gå ut på at man hopper over naturlover og fraskriver seg ansvar.

Covid-19 har vist seg å være et dødelig virus som har tatt livet av mange og skadet enda fler. En annen ting man gjerne overser, er hvilken skade pandemien har påført verdensøkonomien. Dette må også tas til betraktning.

«Alt ligger i Allahs hender»

En mulig faktor til økte smittetilfeller er en deterministisk tro på «skjebnen». Denne tilnærmingen er moralsk ulevelig, fordi den egentlig går ut på å attribuere hendelser til Gud.

«Å ha tillit til Gud» skal ikke gå ut på at man «hopper over» naturlover og fraskriver seg ansvar. En fornuftig midtvei er å erkjenne eksistensen av både naturlover og fri vilje, å ta ansvar for egne gjerninger og bruke ens frie vilje til å følge fornuften.

Den deterministiske doktrinen ble innført til islam av politiske formål. Tyrannene som hersket under de første generasjonene, hvis tider var fylt med blodbad og maktkamper, brukte dette til å kneble politiske opprør under påskuddet om at det var Gud som hadde forutbestemt at de skulle lede og at man derfor ikke skal gjøre opprør mot dem.

Dette elementet brukes av terrorister til å rettferdiggjøre bombing der sivile blir drept i samme slengen; at det var Gud som forutbestemte at de befant seg på det stedet til den tiden, og at det var uunngåelig at de måtte drepes.

Religion tjener mennesker, ikke Gud

Mange problemer med religion kan løses når man fundamentalt endrer grunnlag. I læren om monoteisme er det fundamentert at Gud er selvtilstrekkelig.

Gud har ikke behov for Koranen, Muhammed eller islam – de tjener mennesker, ikke Gud. Det betyr ikke at guddommelige budskap leder til dyrkelse av begjær. Hensikten er å veilede til å begrense begjær og følge fornuften.

Sharialov er ikke Guds lov

Grunnleggende, har islam et kildeproblem. På grunn av politisk motiverte litteraturforbud, forfalskninger og forsøk på å utvanne Profetens ortodokse lære, er det svært lite om hans liv og lære som har overlevd til i dag.

Fra et faglig perspektiv, må man skille mellom Muhammed og dagens islam. Islam har gått gjennom mange endringer, og den har blitt misbrukt.

I beste fall, er sharialov kun teologers forsøk på å anvende begrenset historiemateriale gjennom vitenskaper utviklet av mennesker, slik som logikk og språklære.

Gud har ikke behov for Koranen, Muhammed eller islam.

Det er lite man med sikkerhet kan vite om hva Muhammed gjorde og hva islamsk lov er, fordi nesten alle studier av tekstene fører til antagelser, ikke visshet.

Min tilnærming er at islam var ment å være et utopisk anarki, der mennesker er økonomisk selvforsynte og frigjorte fra den barbariske hedenismen islam ble forkynt til.

Denne bevegelsen ble stoppet av politiske ambisjonister blant muslimene selv, som omgjorde den til ideologien vi i dag kjenner til. Det er et tema jeg nå skriver en bok om.

Muslimer må forstå mekanismen med lovverket rundt sin religion. En må være kritisk til hva en hører fra sin lokale moske eller religiøse leder, og ikke falle for blind tro og flokkmentalitet.

I denne sammenhengen må man innse hvilken risiko en utsetter seg selv og andre for, når hele ens moralske kompass er basert på en teologs antakelse om hva Guds lov er.

Husk din rolle som borger!

Grunnlaget for vår tilstedeværelse i ikke-muslimske land, der vi er gjester, er den sosiale kontrakten. Denne avtalen går ut på at en gir opp visse friheter i mottak for borgerskap og beskyttelse.

Den sosiale kontrakten er bindende. Det betyr ikke at en må være enig med staten, men at en opprettholder sin del av avtalen.

Vi har et ansvar overfor medmennesker. Selv om dette ikke er nedfelt i noen lovbok eller religiøs tekst, har vi innebygde mekanismer som fornuft og samvittighet, uavhengig av religiøst ståsted.

Ta derfor hensyn – til deg selv og andre.

Teksten ble først publisert i Nettavisen den 4. mai, og publiseres i Utrop etter avtale med skribenten.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER