Foto: Unicef
- Pogrom i Gaza | Johan Gåsvatn - 24.08.2021
- Mannen som solgte Eiffeltårnet | Johan Gåsvatn - 24.05.2021
- Den største fienden er vår egen frykt | Johan Gåsvatn - 02.04.2021
«Mannen som solgte Eiffeltårnet» var overskriften på en historie fra min barndom. Det var en sann historie og stod i et tidsskrift den gangen.
Når ingen sier fra, får galskapen råde
I korthet gikk historien ut på at en smarting, som utga seg for å være agent for myndighetene i Paris, hadde rykket inn en annonse (dette var i USA, selvfølgelig) som kunne opplyse om at Eiffeltårnet var i så dårlig forfatning at man vurderte og selge det som skrapjern.
En kjøper meldte seg, handelen ble sluttført, og en stor pengesum havnet i agentens lommer. Da kjøperen oppdaget at han var blitt lurt valgte han å tie bom stille av frykt for å bli ledd ut. Dette passet agenten utmerket, og han kunne bare gå til neste kunde som hadde meldt seg. Dermed solgte han tårnet en gang til, og innkasserte pengene. Heller ikke denne kunden våget å melde fra om svindelen. Agenten prøvde en tredje gang, men denne kunden var av en annen type. Han hadde åpne øyne og åpent sinn. Han meldte fra, og agenten ble tatt.
Historien ligner ikke bare på fortellingen om en viss keiser som angivelig skulle ha noen nye klær, men den ligner også på den fortellingen jeg vil fortelle her, nemlig fortellingen om redsel for ikke å være politisk korrekt. Hvis ingen bruker øyne og forstand og sier fra, får galskapen råde.
Politikere som blir lurt – og smarte menn
Jeg setter meg inn i min Volvo V70 og vrir om nøkkelen. Motoren sveiver seg i gang som forventet og gir fra seg en summende og knitrende lyd. Den knitrer akkurat som en dieselmotor skal gjøre. Tankmåleren viser full tank, så jeg kan altså kjøre fra Oslo til Trondheim og tilbake uten å fylle. Er jeg gammeldags, utdatert? Nei jeg tror ikke det. Er jeg en miljøsynder? Ja, det tror jeg at jeg er, som alle andre. Også de som kjører bensinbil. Også de som kjører Tesla.
Det er en motetrend på gang. Alle motetrender har det til felles at man blir lovet lykke i livet hvis man kjøper et bestemt produkt, inntar en bestemt holdning osv. Og den som lover lykken er som regel noen som sitter i de innerste gemakker og genererer penger på det.
Men denne historien er ikke bare om en motetrend, langt ifra. Det handler om politikk, politikere som blir lurt av andre politikere og smarte forretningsmenn. Ja – for når pengene blir så store som i denne bransjen så er det jo bare menn.
Ikke så grønn som politikerne trodde
Tesla annonserer med at en av deres modeller har en topphastighet på 322 km/t, effekt på over 1000 hestekrefter og en akselerasjon 0-100 km/t på 2,1 sekund. Det er altså den lykken som loves, fart, akselerasjon og hestekrefter. Mannen som sitter bak rattet ler. Han ler som en guttunge som har fått en ny leke. Hu hei hvor det går. Kanskje husker han sin aller første el-bil, som raste bortover stuegulvet når han trykket på knappen. Men det er flere som ler. Smartingen som solgte bilen ler. Mens pengene stritter ut av både innerlommer og ytterlommer ler han, fordi han enda en gang har greid å lure noen politikere.
Hvis man bare nevner ordet «miljø» eller «grønn» så sitter både penger og godvilje løst.
Bilindustrien har oppdaget noe. Den har oppdaget de offentlige budsjettene, og den har oppdaget at hvis man bare nevner ordet «miljø» eller «grønn» så sitter både penger og godvilje løst.
Tesla-direktør Elon Musk har oppdaget dette for lengst. Og for lengst har også pengene strittet fra innerlommer og ytterlommer, selv om han har sendt en del av dem ut i verdensrommet. De fleste er nok kjent med at han har bygd en kjempefabrikk i Berlin, hvor det skal produseres 1500 biler daglig. Såkalte nullutslippsbiler – som om det skulle finnes noe slikt!
Men det er ikke bare Teslas Modell S som har høy toppfart. Det har også byggingen av fabrikken. For Musk har hastverk, han må nemlig sikre seg «return on investment» før noen oppdager at han ikke er så grønn som politikerne trodde. Kanskje vet han at dette med el-bil trolig bare er et mellomspill før noe nytt kommer, kanskje noe som er litt mer miljøvennlig. Altså ingen tid å miste.
Tier av frykt for ikke å være «grønn nok»
Alle forstår at toppfart, hestekrefter og akselerasjon ikke har noe med miljøforbedring å gjøre. Vi som har levd en stund kjenner igjen honnørordene fra bilbrosjyrene fra de siste 50 år. Ingenting er endret. Men det er det lett å forstå, for vi, bilkjøperne, vil ha det som vi tror gir oss lykke, nemlig fart, spenning, høyteknologi og status. Jeg tenker på min gamle V70 som ikke er mye til status, men kanskje er den like miljøvennlig som Modell S. Er vi like langt? Kanskje er det ikke så mye miljøgevinst med el-bil når alt kommer til alt?
Men politikerne står på. Nå har de til overmål laget en lov som sier at borettslag og boligsameier pålegges å legge til rette for å lade bil i garasjer og parkeringer. Jeg har kjørt bensinbiler og dieselbiler i femti år, men aldri kommet på den ideen å installere bensinpumpe i garasjen, langt mindre å kreve at naboen skulle betale for påfunnet. Noen må være blitt lurt. Eller kanskje har de sett, og forstått, at keiseren mangler klær, men tør ikke si noe av frykt for å ikke være «grønn» nok. De har tiet bom stille.
Fattige kjøper ikke bil til en million
I åtte år har vi nå hørt fra partiene på den såkalte venstresida at regjeringen tar fra de fattige og gir til de rike. I seg selv et kraftfullt budskap, men det mister sin kraft når de samme partiene er med på å kutte avgiftene til Modell S-eierne. De fattige kjennetegnes ikke ved at de kjøper bil til en million. Vanskelig er det å forstå at det partiet som kaller seg «De Grønne» i et ubemerket øyeblikk har klart å stiltre seg inn på venstresida. De kan ikke ha noe der å gjøre. Men – Elon Musk er en smarting. Han hadde nok greid å selge Eiffeltårnet både tre og fire ganger.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
