Foto: Amnesty International
Tenk deg følgende scenario: tusenvis av jødiske ungdommer marsjerer i Sheikh Jarrah i Jerusalem. Viseborgermester Yitzhak Ze’ev Pindrus taler til folkemengden og sier: «Jeg forteller deg i dag, på denne gledelige dag, på vegne av Jerusalem kommune, at kommunen vil fortsette å utvikle Shimon Hatzadik-nabolaget (Sheikh Jarrah)». I mens står de jødiske ekstremistene utenfor palestinske hus i Sheikh Jarrah og roper «Muhammad er død» og «død over araberne».
Nasjonalistiske og etniske undertoner
Scenen over er en sann skildring fra Jerusalem-dagen i 2011. Ti år siden. I 2009 begynner bosetterne å ta over husene til palestinerne i dette palestinske nabolaget i Jerusalem. I en video fra samme år ser man en av disse bosetterne si «Vi tar hus etter hus, fordi vi beviser at dette området tilhører oss, og hele dette området vil bli et jødisk nabolag. Vår drøm er at hele Øst-Jerusalem skal bli akkurat som Vest-Jerusalem, en jødisk hovedstad for Israel».
Diskrimineringen rundt palestinerne i Sheikh Jarrah fortsetter den dag i dag. Flere familier har fått beskjed om å overgi sine hjem til fordel for jødiske bosettere. Israels offisielle standpunkt er at dette kun er en privat eiendomstvist. I forbindelse med utkastelsene i Sheikh Jarrah sier en annen viseborgermester, Aryeh King, i et intervju med New York times den 9. mai, at den bredere strategien er å plassere lag på lag med jøder utover den østlige delen av byen for å sikre fremtiden til Jerusalem som en jødisk hovedstad for det jødiske folk. Israels apologeter ignorer de nasjonalistiske og etniske undertonene ved denne diskriminering av palestinere og skjønnmaler befolkningsutskiftning basert på etnisitet og religion.
Forsvarer at palestinere kastes ut fra sine hjem
Nabil al-Kurd og hans familie i Sheikh Jarrah er blitt symbolet på motstanden mot bosetterne. I 2009 ble halve huset hans overtatt, og i dag er han i ferd med å miste resten. Huset ble gitt til han av den jordanske staten på 1950-tallet, og han har bodd der siden da. Israel hevder at en araber solgte eiendommen til en jøde på midten av 1800-tallet, og at jøder i dag har krav på huset. Al-Kurd familien mener de har dokumenter fra den ottomanske perioden som taler i deres favør men har blitt nektet å fremvise disse i israelsk rett.
Vi klarte det i Bosnia. I Kosovo. I Øst-Timor. I Sør-Sudan. Vi må klare det igjen.
Nabil al-Kurd kom til Sheikh Jarrah som flyktning fra Haifa i 1948. Da Israel ble opprettet samme år ble den arabiske byen nærmest tømt for arabiske innbyggere til fordel for jødiske innflyttere. Men familien har ingen rett til å kreve tilbake sine tapte eiendeler i Haifa.
I et intervju med MSNBC ble en av den israelske statsministeren Benyamin Netanyahus rådgivere, Mark Regev, konfrontert med denne forskjellsbehandlingen. Han svarte «Vi gjør forskjell. En million jøder kom til Israel fra arabiske land, vi mener araberne som flyktet fra Israel burde dra til arabiske land og jøder fra arabiske land burde komme hit». Ikke bare forsvarer han at palestinere burde kastes ut fra sine hjem, men også at de burde flytte til arabiske land og ikke komme tilbake.
Verdens samvittighet på prøve
Umenneskeliggjøringen av palestinerne har vært kontinuerlig siden Israel ble dannet på palestinsk jord i 1948. En del av denne umenneskeliggjøringen er å forvente at palestinerne frivillig skal undergi seg en okkupasjonsmakt og finne seg i alt det som blir dyttet deres vei. At de skal bli kastet ut av sine hjem, ikke få byggetillatelser, skal få begrenset bevegelighet og bli angrepet i Al-Aqsa moskeen i Ramadan uten å gjøre opprør. For ikke å snakke om Gaza, som har vært hermetisk lukket siden 2006.
Det er dette opprøret vi ser nå. Et sinne som har bygd seg opp gjennom tiår. Når konfliktnivået hoper seg opp, ser vi sivile lide på begge sider, palestinerne mer enn andre. Men for at denne sirkelen skal ta slutt må verdenssamfunnet komme palestinerne til unnsetning. Vi klarte det i Bosnia. I Kosovo. I Øst-Timor. I Sør-Sudan. Vi må klare det igjen. Verdens samvittighet er satt på prøve. Ikke umenneskeliggjør palestinerne.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
