Foto: Adolph Tidemand: «Haugianerne»
I 1991 besøkte jeg første gang Det muslimske brorskaps kontorer i Kairo. Mye framsto som eksotisk, men jeg fikk også en uventet følelse av at dette var veldig kjent. De spartanske lokalene, stemningen, måten folk snakket og beveget seg på sendte meg hjem til Sør-Vestlandet og bedehusfolket der. Min forskning har overbevist meg om at likheten ikke bare var overflatisk. Kunnskap om norske vekkelser på 1800-tallet kan gi oss en ny inngang til å forstå hvilken rolle de store islamistbevegelsene spiller i dagens Midtøsten.
Frykt og avsky
I år feirer vi 250-års jubileum for lekpredikant og industrigründer Hans Nielsen Hauge, som ble født 3. april 1771. I ettertid står Hauge som en av skaperne av det moderne Norge. Han bygde den første moderne sosiale bevegelsen i landets historie og var ikke minst en hvileløs foregangsmann for nye tiltak i landbruk og industri. Men den opplyste eliten i Hauges samtid så på ham og hans tilhengere med frykt og avsky. I 1799 skrev den fremskrittsvennlige redaktøren i avisa Throndhjemske Tidender, Matthias Chonrad Peterson, om haugianerne:
«Disse på sjelen så vanføre mennesker er opplysningens farligste fiender. […] de bygger ugjennomtrengelige demninger mot enhver redelig folkelærers bestrebelse på å fordrive det mørke der kunnskapsløshet og fordommer holder sitt grep om den store hop. Det er derfor å håpe at disse hellige landstrykere med alvorlige midler stanses i deres fremferd og transporteres som virkelige løsgjengere til tukthuset.»
Fellestrekk med islamister
Dette ligner på bildet av Midtøstens islamister i vestlige medier og hvordan autoritære regimer og sekulære eliter ser på dem i hjemlandene. Går vi bak overskriftenes stereotypier finner vi mange fellestrekk mellom disse islamistene og kristne vekkelsesbevegelser i Europa i tidlig moderne tid.
Skulle vi peke på en muslimsk parallell til Hauge måtte det være Hasan al-Banna, som i 1928 i Egypt grunnla Det muslimske brorskap. Brorskapet vokste raskt til den første moderne massebevegelsen i Egypts historie og bredte seg etter hvert til hele Midtøsten. Som haugianerne kombinerte de religiøs vekkelse, omfattende sosialt arbeid og etablering av nye handels- og industriforetak.
Disse bevegelsene har på hver sin kant og på hvert sitt tidspunkt i historien spilt en viktig rolle i å endre samfunnet i moderne retning.
Folkelig organisering
For første gang begynte folk utenfor de rådende elitene å organisere seg. I utgangspunktet var de opptatt av religiøs vekkelse, og allerede her lå det en kime til bekymring hos de herskende elitene. For så vel haugianerne som Det muslimske brorskap representerte en direkte utfordring av øvrigheta i at de samlet folk til studier av henholdsvis Bibelen og Koranen.
Slik fostret de en kultur der folk flest begynte å gjøre seg opp en egen mening om hvordan budskapet i de hellige skriftene skulle forstås og var villige til å sette dette opp mot det offisielle geistlige synet. De ledende skikkelsene i bevegelsene – som Hauge og al-Banna – hadde ikke formell geistlig utdanning. Likevel trykket de og spredde skrifter med sin egen fortolkning av troen. Den dansk-norske staten reagerte raskt med å fengsle Hauge og flere av hans tilhengere. I Midtøsten har islamistene gjentatte ganger blitt møtt med massiv forfølgelse.
Avgjørende for at folk begynte å lese
Både Hauges bevegelse i Norge og al-Bannas i Egypt var sterkt opptatt av folkeopplysning. Riktignok var det lyset de ville spre preget av puritanske religiøse oppfatninger, men de spilte en avgjørende rolle i at vanlige folk i by og bygd begynte å lese.
Hver kristen, hver muslim, måtte vie sitt liv til å arbeide for troens sak – i sin egen sjel, men også overfor sine neste.
I Norge ble haugianske familier gjerne kjent som «lesere». I Egypt, der veldig mange var analfabeter, drev Det muslimske brorskap gratis opplæring i lesing og skriving. I begge land gjaldt det at Bibelen, Koranen og bevegelsenes egne skrifter ikke bare skulle leses. De måtte forstås og gi retning for livet her og nå. Dette bidro til å spre en lese- og diskusjonskultur. Følgene av det kom med tiden til å peke langt ut over de ofte snevre religiøse rammene som gjaldt i utgangspunktet.
Økonomisk initiativ
Haugianere og muslimbrødre startet mange nye virksomheter innen jordbruk, handel og industri. Dette var religiøst begrunnet – i begge land forfektet bevegelsene at lediggang var forkastelig. Tida skulle brukes fullt ut til nyttig virksomhet.
Dette knyttet de til et forvalteransvar. Gud har gitt oss råderett over jorda og dens ressurser, og det er vår oppgave å nytte disse ressursene til det felles beste. I Egypt lå det også et sterkt nasjonalt engasjement bak – landet måtte utvikles raskt for å skape grunnlag for reell uavhengighet fra britene.
Sosialt arbeid
Begge bevegelser startet et omfattende arbeid for å avhjelpe nøden blant de fattige. Det hvilte et tungt ansvar på de troende i å vise omsorg for sine medmennesker. I Egypt ble det tidlig satt i gang ulike tiltak, fra akutt hjelp ved flom og jordskjelv til tilbud om skole og helsetjenester.
I Norge vektla Hauge mest å sette i gang næringsvirksomhet, men de nystartede bedriftene ble pålagt å bruke av sitt overskudd for å ivareta befolkningens behov. Seinere startet haugianerne, så vel som seinere vekkelser, også et omfattende veldedig arbeid i mange former.
Individuelt ansvar og inderliggjøring av troen
På et mer overordnet plan er kanskje noe av det mest sentrale ved disse bevegelsene hvordan de fremmet tanken om individuelt ansvar. Religionens sak var ikke noe de geistlige kunne ivareta på vegne av andre. Den enkelte troendes rolle innskrenket seg ikke til å be, faste under Ramadan, gå i kirken på søndager og ellers følge rettledningen fra prester og imamer. Hver kristen, hver muslim, måtte vie sitt liv til å arbeide for troens sak – i sin egen sjel, men også overfor sine neste gjennom gode gjerninger, gjennom et bredt engasjement for å bedre troens stilling og sine medmenneskers kår.
Interessant nok gikk dette for bevegelsenes stiftere sammen med en nærhet til mystisisme, for al-Banna Islams mystiske retning sufismen, for Hauge tidligere tiders kristne mystikere.
Både for al-Banna og Hauge var det avgjørende at troen ikke forble en rent intellektuell øvelse, men at den måtte gjennomtrenge den troende på et mer umiddelbart, følelsesmessig nivå. Troen måtte «fylle hjertene».
Pionerer for folkelig politisk engasjement
Så vel i Egypt som i Norge bidro fromhetsbevegelsene etter hvert til aktiv politisk deltakelse fra breie lag av folket. Det muslimske brorskapet utformet allerede på 1930-tallet et politisk program med krav om radikale reformer for sosial rettferdighet og økonomisk utvikling. Fra 1980-tallet stilte de kandidater i valg, og i den korte perioden med frie valg etter den arabiske våren i 2011 vant de alle valg de deltok i.
Hauges bevegelse deltok ikke på samme måte direkte i politikk. Det var riktignok tre haugianere med i grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814, og mange haugianere satt på Stortinget i årtiene som fulgte. Ikke minst spilte de en viktig rolle i bondeopposisjonen som vokste fram fra 1830-tallet. Hauge-bevegelsen spilte en mer indirekte, men viktig politisk rolle gjennom å fremme foreningsvirksomhet, lesing og selvstendig meningsdannelse i breie lag.
Denne teksten ble publisert i Forskersonen den 16. mai 2021, og republiseres i Utrop etter avtale med skribenten.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
